Avduket veteranmonument

Forsvarsministerens tale ved avdukingen av monument for personell som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner i Kongsberg 24. oktober 2008.

For tusen år siden var den norske soldat berømt over hele den kjente verden for sitt mot og sin stridsevne. Han var også ettertraktet som leiesoldat, og nordmenn utgjorde på et tidspunkt kjernen i livgarden hos keiseren av Konstantinopel. Væringer ble de kalt, og den mest prominente av dem var oberst Harald Sigurdssønn, senere kong Harald III Hårdråde.

Siden den gang har den norske soldat gjennomgått mange forandringer, og i århundrer holdt de seg stort sett hjemme. Dette forandret seg imidlertid under den andre verdenskrig. Igjen dro de ut. Norske sjøfolk ble soldater over natten, og gjorde en fremragende innsats gjennom fem års krigshandlinger.

På bakken, på sjøen og i luften, hjemme og ute, som regulære soldater og som hjemmestyrker. De norske veteranene fra andre verdenskrig har all grunn til å være stolt over sin krigsinnsats. Og vi har all grunn til å hedre dem.

Da Stortinget den 14. mai 1945 samtykket i at: "Norge opptar forhandlinger og slutter avtale med Storbritannia om deltakelse med norske væpnede styrker på inntil 4000 mann i okkupasjonen av Tyskland etter de i proposisjonen utformede retningslinjer", var en ny æra begynt. For norske soldater dro ”til Tyskland for freden” i 1947.

I de seks årene som fulgte gjorde ca. 50.000 norske soldater tjeneste i Tysklandsbrigadene. Dette kapittelet i norsk historie fortjener å bli husket, både for den innsatsen soldatene gjorde ute, og fordi Tysklandsbrigadene var en viktig faktor i gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret etter krigen. 

I fredens tjeneste har den norske soldaten fra da av skapt seg et navn og et rykte det står respekt av.  Korea, Kongo, Midtøsten og Balkan er kjente stedsnavn for tusenvis av norske FN-veteraner.

Verden står i dag fortsatt ovenfor store utfordringer. Spredning av masseødeleggelsesvåpen, økende global konkurranse om råvarer, globale miljøutfordringer, etniske og religiøse konflikter og internasjonal terrorisme. I tillegg er statssikkerheten igjen mer og mer i fokus. Vi møter noen av disse utfordringene ved å lære av historien og ved ha sendt styrker til Irak, Afghanistan og til konfliktområder i Afrika.

For en måned siden kom jeg tilbake etter mitt åttende besøk hos soldatene våre i Afghanistan. Det er viktig for meg ved selvsyn å oppleve hvordan de har det. Til tross for mange besøk innser jeg likevel at verken jeg eller andre besøkende fullt ut kan forstå hvordan det er å være der ute i felten med geværet i hånden og med feltstøvlene på.

Det er også viktig for meg at soldatene får den treningen og det utstyret de trenger. Jeg er derfor glad for at veteranenes erfaringer inngår i opplæringen til dem som sendes ut. I tillegg innfører vi nye kapasiteter og moderne utstyr for å gjøre soldatene våre best mulig egnet til å takle den virkeligheten de møter.

Mange veteraner har følt at deres innsats for tiden ute ikke har blitt anerkjent av samfunnet hjemme, og at de som blir skadet ikke har fått nødvendig oppfølging.

Dette har vi aktivt søkt å rette opp i tett samarbeid med veteranene og organisasjonene som representerer dem.

Regjeringen erkjenner at det påhviler samfunnet, Forsvaret og landets myndigheter et stort ansvar når vi sender våre kvinner og menn ut i verden på krevende oppdrag i områder herjet av krig og konflikt. Men vi vet også at vi ikke kan fjerne smerten, sorgen og lengselen til de skadede veteranene eller til familiene som har mistet sine kjære.

Det vi kan, og det vi vil er å sørge for at veteranene og familiene deres blir så godt tatt vare på som mulig. Vi skal og må aldri glemme at Forsvaret består av enkeltmennesker, og at det å være soldat betyr å være villig til å gi seg selv for andre – for fellesskapet. En slik offervilje kan vi ikke få hedret nok. Dere fortjener derfor stor takk, anerkjennelse og honnør.

Jeg takker derfor Kongsberg kommune og Kongsberg og omegn FN/NATO Veteranforening for å ha anlagt denne minneparken. Jeg ser den som et tegn på at det er en økt forståelse i samfunnet for hva internasjonal tjeneste er, og hva den krever av enkeltmennesker og deres familier og venner. Samtidig som parken synliggjør veteranenes innsats for fellesskapet - så er den også et symbol på fellesskapets takknemlighet over den jobben veteranene har gjort for oss alle. 

La parken bli stående som et monument for alle dem som har vært med på å skape fred og stabilitet der ute og sikkerhet og trygghet for oss her hjemme.

La dette også være et minnesmerke over alle dem som brutalt og meningsløst ble revet bort i kampen mot tyranni og for vår frihet. La oss aldri glemme våre krigsveteraner og det de står og har stått for. Minnene om deres heltemot må ikke få lov til å svinne hen. Denne historien må holdes levende for å inspirere nye generasjoner til innsats for freden og mot ufred og undertrykkelse. 

For tusen år siden var den norske soldaten æret og fryktet for sin kampvilje, fryktløshet og dyktighet som kriger. Når det kreves viser den norske soldat at han til alle tider er like fryktløs og dyktig i kamp. Men der Harald Hårdråde plyndret for å skaffe seg makt, kjemper hans etterkommere en kamp for fred og sikkerhet.

Jeg er fantastisk stolt av våre soldater. De som er ute nå, og de over hundre tusen som gjennom mange tiår har gjort en fremragende innsats for fred og for frihet.

Det er med stor glede og med ydmykhet at jeg på FN-dagen avduker monumentet over personell som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner. Dere har i sannhet vært et viktig bidrag til å oppfylle FN-paktens formål om å ”opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet.”

Gratulerer med dagen!