Regjeringen vil styrke veteranenes rettigheter

Når vi sender norske kvinner og menn ut i tjeneste for internasjonal fred og sikkerhet, skal de føle trygghet for at de får oppfølging før, under og etter endt oppdrag. Regjeringen vil derfor styrke veteranenes rettigheter, og sørge for at de får den oppfølgingen de trenger.

Bergens Tidende har i en rekke artikler den senere tiden satt søkelyset på en viktig problemstilling knyttet til oppfølgingen av de som har deltatt i internasjonale operasjoner. Avisen har særlig fokusert på de som deltok i Irak på begynnelsen av 1990-tallet. Totalt har over 100.000 norske kvinner og menn deltatt i flere forskjellige internasjonale operasjoner.

Det påhviler Forsvaret og staten et stort ansvar når vi sender soldater ut i internasjonale operasjoner. De vi sender ut skal ha en trygghet for at de får skikkelig oppfølging før, under og ikke minst etter endt tjeneste. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for at de er så godt trent og forberedt som mulig. Jo bedre vi gjør dette, desto større mulighet har vi for å unngå skader.

Vi tar soldatene på alvor

Generelt er det slik at de aller fleste kommer hjem med positive erfaringer, og uten skader. Samtidig er det noen som får skader, og disse må sikres oppfølging. Dette gjelder enten de blir fysisk skadet, eller de får psykiske belastningsskader. Mange har erfaringer med at det er vanskelig å vite hvor man skal henvende seg, og noen opplever også at de ikke får nødvendig oppfølging når de kommer hjem. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. Vi vil ta personellet på alvor.

Det er satt i gang en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgingen av, og rettighetene til veteraner. Dette gjelder både på det økonomiske og det medisinske området, i tillegg til rådgivning og støtte til å løse praktiske problemer. Vi vil også bidra til at veteranene får økt anerkjennelse i samfunnet generelt. Dette er mennesker som har gjort en betydelig innsats for Norge, og for internasjonal fred og sikkerhet. Ofte har de operert under svært krevende forhold. Det å styrke veteranenes rettigheter handler derfor også om å sørge for at samfunnet anerkjenner denne innsatsen.

Arbeidsgrupper for å utrede veteranenes rettigheter

I 2006 nedsatte jeg to arbeidsgrupper som skulle komme med forslag til tiltak rettet mot veteraner. Rapportene ble overlevert meg i august 2007, og det er første gang i historien at veteranenes rettigheter er kartlagt så grundig. Det å skaffe en oversikt over hvilke rettigheter veteranene har i dag, og hvordan disse fungerer i praksis, er et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Rapportene omhandler både økonomiske forhold, herunder veteranenes rettigheter i forhold til folketrygdloven, og forholdet til Forsvaret som arbeidsgiver. Arbeidsgruppene foreslår blant annet lovfesting av retten til oppfølging fra Forsvaret etter endt tjeneste, økt satsing på forskning og få lovfestet et objektivt erstatningsansvar i relasjon til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Oppfølgingen av disse rapportene har høy prioritet.  

Økonomiske rettigheter

Noen veteraner har opplevd å bli ”kasteballer” i systemet, blant annet fordi de ulike trygde- og erstatningsordningene ikke alltid fanger opp skader og sykdommer man kan pådra seg.

En av hovedutfordringene i forhold til dagens lovverk er at det i praksis viser seg at yrkesskadeforsikringsloven i liten grad fanger opp de som får psykiske belastningsskader. Dette er bakgrunnen for at det i sin tid ble etablert en forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader, som er en form for billighetserstatning som til en viss grad skulle gi en økonomisk kompensasjon. Regjeringen har sørget for å øke utbetalingsnivået etter denne forskriften.

Likevel er det behov for å styrke erstatningsvernet ytterligere. Vi er derfor godt i gang med å utrede forslag om mulige ordninger, inkludert forslaget om å gjøre det lettere for veteraner fra internasjonale operasjoner å få erstatning for psykiske belastningsskader. Målet med dette arbeidet er at vi skal få til en ordning som ikke bare vil styrke rettighetene til veteraner for fremtiden, men som også vil ta hensyn til de som har fått slike skader tidligere.

Medisinsk oppfølging

Det er det sivile helsevesenet som har det lovpålagte ansvaret for å yte helsetjenester til tidligere forsvarspersonell, i likhet med andre innbyggere. Flere veteraner har gitt uttrykk for at de ikke føler at de har tilstrekkelig tilgang på psykiatriske og psykologiske helsetjenester. Dette tar regjeringen tak i. Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har inngått en avtale om at veteraner som har behov for psykiatrisk eller psykosomatisk medisinsk oppfølging skal få et helsetilbud som er samordnet mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret. Vi er enige om en oppgave- og ansvarsfordelingen der Forsvaret gir veteraner oppfølging i inntil ett år etter hjemkomst. Hvis det fortsatt er behov for behandling etter dette vil det sivile helsevesenet overta behandlingsansvaret. Denne samordningen sikrer forutsigbarhet for Forsvarets veteraner.

Forsvarets sanitet har ansvar for å tilby lett tilgjengelige tilbud om helseoppfølging. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk er opprettet spesielt for dette. Flere nye stillinger i psykiatritjenesten i Forsvaret styrker dette området.

Vi har også Forsvarets helseregister, som gir mulighet for en kobling mellom helsedata, tjenestedata og andre relevante registre. Dette registeret utvikles kontinuerlig for å kunne følge med på helsestatus, og sammenhengen mellom helse og tjenestegjøring. Forsvarets helseregister er et sentralt verktøy for å forebygge og håndtere helsemessige problem knyttet til tjenesten.

Rådgivning og nettverk

Forsvarets veteranadministrasjon er etablert for å være et kontaktpunkt og et sted hvor de som trenger det kan få informasjon og støtte. Veteranadministrasjonen skal ivareta og koordinere alle tiltak som berører veteraner og veteranaktivitet, og skal ha et nært samarbeid med frivillige veteranorganisasjoner.

Det er ofte viktig for de som har vært ute å kunne opprettholde nettverkene fra tjenestetiden. Derfor er veteranorganisasjoners arbeid i forhold til kameratstøtte og ulike arrangementer hvor veteraner kan samles, av stor viktighet. Forsvarsdepartementet bidrar med økonomisk støtte til veteranarbeid.

Norge har lang tradisjon for å delta med soldater i internasjonale operasjoner. God oppfølging og gode erstatningsordninger er et viktig signal fra samfunnet til veteranene om at deres innsats blir verdsatt. Regjeringen arbeider derfor for styrke veteranenes rettigheter.

 

Oppsummering av tiltak som er iverksatt:

• Forskriften om erstatning for psykiske belastningsskader ble i 2006 endret til å gi full erstatning allerede ved 54 pst. medisinsk invaliditet. Forskriftsendringen ble gitt tilbakevirkende kraft for allerede utbetalte erstatninger.
• Erstatningsvernet til personell uten forsørgeransvar som omkommer, er styrket ved at utbetalingene er økt fra 4 G (kr. 267.248,-) til 10 G (kr. 668.120,-).
• Det er igangsatt et arbeid i Forsvarsdepartementet for å utrede mulige kompensasjonsordninger, herunder et lovfestet objektivt erstatningsansvar, som skal veie opp for at dagens ordninger ikke i tilstrekkelig grad fanger opp skader som de tjenestegjørende risikerer å pådra seg. I dette arbeidet vurderes også innføring av erstatning som løpende ytelser, og det vurderes om det er behov for å tilpasse pensjonsreglene bedre til de tjenestegjørendes situasjon og unge alder, herunder reglene om opptjeningstid. 
• Det er igangsatt et arbeid i Forsvarsdepartementet for å utrede en lovfesting av Forsvarets oppfølgingsansvar overfor veteraner i inntil ett år etter hjemkomst.
• Behandlingskapasiteten ved Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk og Forsvarets stressmestringsteam skal styrkes, gjennom nytilsettinger slik at Forsvaret skal kunne ta en del av oppfølgingsansvaret ved å gi veteranene psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste. Behandlingskapasiteten vil dermed øke.
• Forsvarets regionale stressmestringsteam dimensjoneres slik at de er i stand til å gi et regionalt helsetilbud til veteranene. Målet er at våre veteraner skal kunne få oppfølging av spesialiser i den regionen der de bor.
• Forsvarets helseregister – bidrar til at Forsvarets sanitet holdes kontinuerlig oppdatert hva gjelder skader og sykdom av fysisk og psykisk art som personell har pådratt seg i forbindelse med tjenesten. Registeret skal også dokumentere konkrete hendelser, som er potensielt traumatiserende, samt miljøforhold som kan ha innvirkning på den enkeltes helse på kort og lang sikt.
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal, i samsvar med intensjonen ved opprettelsen av kunnskapssenteret, etter nærmere avtale med Forsvarets sanitet, kunne benytte anonymiserte data fra helseregisteret i sin forskning. Dette for å bidra til økt kunnskapstilfang på området.
• Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) ble opprettet av forsvarssjefen 1. februar 2006. Dette er allerede blitt et viktig kontaktpunkt for dem som har tjenestegjort. 
• Vi etablerer et veteransenter på Bæreia utenfor Kongsvinger, som kan brukes til rekreasjon og samlinger for veteraner.
• Forsvarets sanitet har fått i oppdrag å utrede hva slags ”nye” sykdommer (tropesykdommer og annet) som deltaker i internasjonale operasjoner risikerer å pådra seg i utlandet, herunder om personellet har tilstrekkelig vern gjennom dagens erstatningsregler ved yrkessykdommer