"Simons historie" på Den Nationale Scene

Jeg takker Den Nasjonale Scene på vegne av oss alle for denne teateropplevelsen dere nettopp har gitt oss.  Den var gripende. Den var tragisk. Den gjorde det kunst er ment å skulle gjøre; ta tak i deg, bevege deg, få deg til å se verden på en annen måte. Eller rett og slett bare å se.

Samtidig må vi ikke glemme at denne historien som vises her er en historie. Den er oppdiktet. Kunst kan få oss til å forstå sannheten, men kunsten og virkeligheten går ikke alltid hånd i hånd.

Kunst krever også frihet, og når vi sender våre soldater ut i internasjonale operasjoner er det nettopp for å skape fred og frihet for de menneskene som bor der.

Det er blitt sagt at alle de store tingene er enkle, og at de kan bli uttrykt i enkle ord.  Frihet er et slikt ord. Rettferdighet, ære, plikt, barmhjertighet og håp er andre.

Disse ordene bruker jeg ofte og gjerne når jeg snakker om våre soldaters utenlandstjeneste. Både mens de er ute, og når de kommer hjem igjen. Men ord må omsettes i handling, og jeg er enig i at vi aldri kan gjøre for mye for våre soldater. Verken før de reiser ut eller når de kommer hjem.

Veteransaken er derfor en av mine hjertesaker. Vi har også fått til mye for veteranene, men jeg er den første til å erkjenne at det fremdeles er en del som gjenstår. Jeg akter derfor å fortsette å gjøre det som står i min makt for at de veteranene som trenger det skal få den hjelpen de har behov for. Men ikke minst skal de få den heder de fortjener. 

”Mot er hva som kreves for å reise seg å snakke, men mot er også det som kreves for å sette seg ned for lytte”, sa Churchill.

Jeg håper at ”Simons historie” kan få flere til å snakke, og flere til å lytte. For veteranenes historie, er soldatenes historie, den virkelige historien, en historie vi alle bør lytte til og snakke om.

Ikke minst bør vi snakke om det motet de viser. Den freden de jobber for. Den rettferdigheten de står for. Den plikten vi pålegger dem. Den respekten de møter sivilbefolkningen med. Det håpet våre soldater bringer.

Dette er hva jeg selv har sett og blitt imponert over under alle mine reiser til Afghanistan.

De fleste som kommer hjem fra utenlandstjeneste bærer med seg positive erfaringer, men krig og konflikter bærer alltid i seg menneskelig lidelse. Denne lidelsen kan være en av årsakene til at noen veteraner bærer på en bør. En bør vi ikke skal ta lett på, men lytte til og snakke om.

Jeg takker igjen ensemblet bak ”Simons historie” for at dere på en så dramatisk og effektfull måte har satt søkelyset på en gruppe som fortjener å bli både hørt og sett.