Åpnet Forsvarets operative hovedkvarter

Se også denne artikkelen av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen: God forsvarspolitikk å flytte FOH til Reitan

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen åpnet Forsvarets operative hovedkvarter 21. august 2009. Foto: Forsvarets mediesenter.

Deres Majestet, mine damer og herrer.

Dette er en stor dag for Forsvaret. Det er en stor dag for mange av Forsvarets ansatte, ikke minst de som skal tjenestegjøre i det nye operative hovedkvarteret på Reitan. Men det er også en stor dag for resten av samfunnet, og ikke minst Nord-Norge, fordi vi markerer en tydelig politisk prioritering i forhold til hva som er aller viktigst innenfor norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Stortinget vedtok i fjor den nye langtidsplanen for Forsvaret. Planen signaliserer en oppbygging av Forsvaret, med en klar satsing på ivaretagelsen av vår nasjonale sikkerhet, våre interesser og våre verdier.

Et viktig moment i langtidsplanen er å styrke vår evne til å planlegge og å lede pågående og fremtidige operasjoner. Tre viktige grep har derfor vært nødvendige.
For det første er den integrerte strategiske ledelsen i Oslo videreutviklet. For det andre er styrkeprodusentene – generalinspektørene – flyttet dit i landet der deres hovedaktivitet er lokalisert. Hærens ledelse er således lagt til Bardufoss i Troms.

Ledelse er å være tilstede der utfordringene er, og ved personlig tilstedeværelse påvirke utviklingen i rett retning. Denne muligheten har de nå fått.

Det tredje grepet i denne ledelsesreformen er å etablere ett operativt hovedkvarter for Forsvaret. Etableringen av FOH på Reitan er altså en del av en samlet plan for å gi Forsvaret en styrket, mer fokusert og mer synlig ledelse. Samtidig oppnår vi klarere ansvars- og kommandoforhold.

Da denne Regjeringen tiltrådte erklærte vi nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Ikke alle forsto denne nyorienteringen da den kom – men jeg tror utviklingen de siste årene har vist hvorfor dette var en helt riktig prioritering.
 
I første rekke er det klimautfordringene og ressurs- og energispørsmål som står i sentrum for nordområdesatsingen. Men det er i nordområdene vi kanskje tydeligere enn andre steder ser at i utgangspunktet sivile utfordringer kan anta mer sikkerhetspolitisk karakter. Det er i nord vi ser økt konkurranse om strategiske ressurser. Det er i nord vi har uavklarte grenselinjer. Det er i nord globale klimaendringer vil gjøre utvinning og transport av energi i Arktis til et enda mer sentralt tema i fremtiden. Og vi har heller ikke lov til å overse det faktum at et stadig mer selvhevdende Russland fortsatt konsentrerer mye av sin militærmakt i våre nærområder.

Norge har innenfor NATO-alliansen vært en pådriver for et sterkere fokus mot alliansens nærområder, og vi har også bidratt sterkt til at nordområdene nå står langt fremme på NATO’s dagsorden.
 
Vi har løftet dette i NATOs politiske fora, vi har invitert et stort antall militære og sivile ledere opp hit for å bli nærmere kjent med en region som for mange av våre allierte hadde gått litt i glemmeboken. Mange av disse har gitt uttrykk for at det ikke minst var etter orienteringene her på Reitan at de virkelig forsto omfanget av de utfordringene vi vil stå overfor i årene som kommer. Når NATO’s nye generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, så sent som i går fremholdt nye seilingsruter og ressurser i nordområdene som en av alliansens nye sikkerhetsutfordringer, viser det med all tydelighet at Norges arbeide på dette området nå har båret frukter.

For oss blir det avgjørende at vi også har en militær situasjonsbevissthet omkring det som skjer i nord. Tilstedeværelse med ulike militære kapasiteter i disse sårbare områdene er en viktig del av Norges bidrag til å opprettholde stabile rammebetingelser.

Så vil kanskje noen si at militære operasjoner kan ledes hvor som helst fra med dagens moderne sambandssystemer. Jeg tror ikke det er så enkelt. Tilstedeværelse skaper forståelse, fokus og eierskap til utfordringene. Det er for å oppnå denne situasjonsbevisstheten det, etter mitt syn, er avgjørende viktig at det operative hovedkvarteret ligger her i nord.

Lokaliseringen av FOH til Reitan er derfor ikke først og fremst et økonomisk eller et ressursmessig spørsmål. Det er et spørsmål om ledelse, om hvor man skal ha fokus, og om hvilke utfordringer man skal ha nærhet til. Dessuten må vi erkjenne at våre operative kompetansemiljøer etter hvert er for små til å splittes opp i flere hovedkvarter.

Oppgavene til FOH er mange og viktige, og jeg har store forventninger til dette nye hovedkvarteret. Først og fremst skal hovedkvarteret lede forsvarets daglige operative virksomhet, som eksempelvis grensevakt, kystvakt og kongevakt.

Orionflyene fra Andøya, ubåtene som seiler ut fra Haakonsvern, hærstyrkene på grensen mot Russland og HV-distriktene som støtter politiet skal alle få sine ordrer og bli ledet fra FOH.

Den andre viktige oppgaven for dette hovedkvarteret vil være å lede og støtte våre styrker i utlandet. Norge har i dag nesten 1000 soldater i mange ulike internasjonale operasjoner, med betydelige styrkebidrag både under FN-, NATO- og EU-kommando. Vi opererer altså både i det iskalde havet i nord, og i brennhete ørkener både i sør og øst. Alle disse enhetene vil få sine ordrer fra fjellanlegget på Reitan. Og fra nå av vil alle våre operasjoner, både i inn- og utland, bli ledet fra ett sted.

Hovedkvarteret skal selvsagt også være forberedt på å lede større fellesoperasjoner, og planlegge for det vi håper aldri skal skje, nemlig at en alvorlig krise eller krig igjen skulle true landet vårt.
 
Det er ved FOH at styrker fra alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner koordineres i en samlet militær operasjon. Denne kjernekompetansen må bibeholdes og videreutvikles.

I tillegg skal FOH videreføre den evnen som FOHK og LDKN hadde i å planlegge og å gjennomføre store flernasjonale øvelser. Det er en målsetting å gjennomføre øvelser av typen Cold Response annet hvert år, og med stor internasjonal deltakelse. Nettopp disse øvelsene er kanskje et av de viktigste virkemidlene for å sikre fortsatt alliert fokus på nordområdene og norske utfordringer.

Forsvaret skal også bidra til samfunnssikkerheten, og stille styrker for innsatser ved ulykker og en rekke andre hendelser hvor Forsvarets kapasiteter er påkrevet. Siste eksempel på slik støtte er oljevernaksjonen etter grunnstøtingen ved Langesund. I dette arbeidet er samvirke med sivile instanser viktig.
 
Også her blir FOH det operative knutepunkt, og en av våre viktigste aktører i det sivil/militære samarbeidet.

Mange av de sikkerhetspolitiske utfordringene vi møter skal vi håndtere nasjonalt. Det er vi forberedt på. Men det er også forhold som må håndteres i en NATO-ramme. Det er derfor viktig at det operative hovedkvarteret viderefører en tett og god dialog med NATOs kommandostruktur. Dette er også vesentlig i forhold til de styrkene vi har under NATOs kommando, og da særlig i Afghanistan. Et av Norges innspill til debatten om nytt strategisk konsept for NATO er nettopp dette, at alliansens hovedkvarter og de nasjonale operative hovedkvarterene skal knyttes nærmere sammen. 

I dag stiller Norge med et feltsykehus til FN-operasjonen i Tsjad, samtidig som vi stiller med observatører og stabspersonell til flere FN-misjoner både i Midt-Østen og i Afrika.

I EUs operasjon Atalanta seiler for tiden den nye fregatten Fridtjof Nansen. Dette setter store krav til FOH, og krever kjennskap til og innsikt i kommando- og kontrollrutiner i alle de tre organisasjonene.

Det er altså en viktig, interessant og mangfoldig arbeidsplass vi i dag markerer opprettelsen av. Det er derfor gledelig å vite at FOH vil bli et robust, faglig sterkt, effektivt og handlekraftig hovedkvaret.

Så vil jeg så stert jeg kan få lov til å si at jeg fullt ut erkjenner at sammenslåingen av de to hovedkvarterene, og etableringen på Reitan, representerer en betydelig utfordring for mye av personellet vårt – ikke minst de som har hatt sin arbeidsplass på Jåtta. Jeg har fulgt arbeidet med å forberede flyttingen fortløpende, og vil i dag gjerne gi uttrykk for at jeg er imponert over den innsats og lojalitet som er utvist for på så kort tid å gjennomføre en så omfattende prosess med et så positivt utfall.
Jeg ønsker også å takke Nordland fylke og Bodø kommune for å ha stilt opp på den måten de har gjort, og for å ha strekt seg langt for å legge forholdene best mulig til rette for de nye forsvarsansatte som har flyttet og skal flytte hit.

Jeg er sikker på at etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter hit til Bodø vil være til glede både for Forsvaret, for landsdelen og faktisk også for hele det norske samfunn.

Jeg ønsker lykke til med dagen, og ønsker alle med tjenestested på Reitan lykke til i det viktige arbeidet ved Forsvarets operative hovedkvarter.