Forsvaret og industrien - Strategiske partnere, fra strategi til resultater

Innledning
Kjære forsvarsvenner, kjære samarbeidspartnere

Strategi defineres som ”fremgangsmåte for å nå et mål”, og det er akkurat det jeg skal snakke om i dag.

Målet vårt har – siden Soria Moria-erklæringen – vært å styrke samarbeidet mellom industrien og Forsvaret.  Fremgangsmåten har vært å legge frem en stortingsmelding og å følge opp denne i praksis. Ved å skrive en stortingsmelding om et emne sikrer vi oss en gjennomarbeidet saksbehandling der alle involverte parter skal høres, og vi sikrer oss en politisk forankring for det videre arbeidet.

Så blir det opp til partene å følge opp de målsettingene som meldingen gir anvisning på.  Det er nettopp disse målsettingene, og denne oppfølgingene jeg skal snakke om i dette foredraget.

I tillegg skal jeg snakke om nordisk samarbeid, begrunnelsen for valg av kampflyet F-35 og hva dette valget vil bety for norsk industri.

Nærmere om strategien
Regjeringens helhetlige strategi for å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og industrien er presentert i St.meld. nr. 38 (2006-2007), Forsvaret og industrien – strategiske partnere.

Strategien har tre hovedmålsettinger:
1. For det første skal strategien bidra til å videreutvikle norsk industris kompetanse for å understøtte Forsvarets materiellbehov.
2. For det andre skal den styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid
3. For det tredje, skal den bidra til at norske bedrifter blir satt best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret der hvor det er hensiktsmessig

Både Forsvaret og industrien er avhengig av en slik langsiktig strategi. Vi må derfor utnytte de muligheter vi har for å arbeide for både et sterkt norsk forsvar og en levedyktig industri. Jeg mener derfor at det er riktig og naturlig at anskaffelser til Forsvaret også resulterer i oppdrag til norsk industri.

Det norske Forsvaret er norsk industris primærkunde når det gjelder leveranser av forsvarsmateriell.  Forsvaret bidrar også ofte med finansiering av utvalgte forsknings- og utviklingsaktiviteter for nye eller neste generasjons produkter.

Særlig tre faktorer har vært med å forme norsk forsvarsindustri de siste tiårene;

• Den første faktoren er det tette samarbeidet som er og har vært mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien. Dette samarbeidet har resultert i flere produkter som har vist seg konkurransedyktig internasjonalt. Jeg kan nevne Penguin sjømålsrakett, NASAMS luftvernsystem, kommunikasjonsløsninger og ammunisjon. Dette er leveranser norsk industri ofte har fått i skarp konkurranse med atskillig større leverandører. Noe som neppe hadde vært mulig uten et tett samarbeid og en god og åpen dialog med Forsvaret.
 
• Den andre faktoren har vært gjenkjøp, som jeg kommer nærmere tilbake til.

• Den tredje - og kanskje viktigste - faktoren er at Norge, sammenliknet med mange andre land, har hatt relativt høy grad av konkurranse om Forsvarets anskaffelser. Dette har gjort norsk industri konkurransedyktig.

Etikk er en grunnleggende faktor i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. Erfaringene tilsier at de etiske verdier må ha stor oppmerksomhet. Jeg legger derfor stor vekt på at strategien implementeres innenfor rammen av etiske normer og etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren. Det er viktig for Regjeringen å sikre at både industrien og de ansatte i forsvarssektoren handler i henhold til lovverket, de etiske normer og etiske retningslinjer for samarbeid. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for tillit til statsforvaltningen. At retningslinjene etterleves er også grunnleggende for Forsvarets omdømme.

Forsvar og industri – resultater
Det er nå et drøyt år siden Stortingsmeldning nr. 38 ble behandlet i Stortinget, og jeg konstater med tilfredshet at implementering av strategien har gått veldig bra. Dette ikke minst fordi dialogen mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet på den ene siden, og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (Fsi) og industribedriftene på den andre -har vært meget god.
  
Vi har etablert møteplasser for Forsvaret og industrien for tidlig dialog. På overordnet nivå har vi etablert et styringsorgan, ”Forum for materielle fremskaffelser utvidet”. I forumet sitter representanter for departementets ledelse, Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt, samt Fsi og fire norske bedrifter. Forumet ledes av materielldirektøren, og det har allerede hatt to møter.

På arbeidsnivå har vi etablert seks støttegrupper. Disse gruppene er nøkkelen til et vellykket samarbeid. Hver gruppe er ledet av Forsvarsdepartementet og har medlemmer fra programmene for Forsvarets investeringer, Nærings- og handelsdepartementet og forsvarsindustrien. Med utgangspunkt i Forsvarets materiellplaner arbeider hver støttegruppe og industrien i fellesskap for å identifisere samarbeidsprosjekter.

For å nå flest mulige bedrifter med informasjon om Forsvarets anskaffelser, arrangerer hver støttegruppe i samarbeid med Fsi en årlig prosjektkonferanse for sitt område.

For ytterligere å styrke informasjonen om Forsvarets anskaffelser, la vi 16. mars i år ut på departementets internettsider en ugradert versjon av ”Fremtidige anskaffelser til Forsvaret 2009 – 2016”. Dette er en oversikt over alle materiellprosjekter i Forsvaret i perioden, og den bør være et godt utgangspunkt for den enkelte bedrift til å finne interessante samarbeidsmuligheter med Forsvaret.

Styringsorganet og støttegruppene har vært i arbeid siden forsommeren i fjor, og tilbakemeldingene er positive.
 
Strategien i St.meld. nr. 38 er for all industri som leverer til Forsvaret, også små og mellomstore bedrifter. Spesielt for disse vet vi det kan være vanskelig å få oversikt over hvor en skal henvende seg for å fremme sin sak og sine ønsker. Vi har derfor lagt ut informasjon om hvordan departementet kan kontaktes på våre internettsider. Dette er gjort under temaet ”Forsvar og industri”. Her står det beskrevet hvor bedriftene kan henvende seg, og hvordan de skal forholde seg til Forsvaret for å få presentert sine produkter og tjenester.

Små og mellomstore bedrifters deltakelse i leveranser til Forsvaret er viktig. Vi legger derfor vekt på at de involveres. I 2008 støttet departementet norsk industri med 49 millioner kroner, hvorav 17 millioner kroner gikk til nettopp små og mellomstore bedrifter. Denne støtten gis for å gjennomføre utviklingsprosjekter som Forsvaret har en fremtidig interesse i.

Gjenkjøp - strategi
Regjeringen understreket i Soria Moria-erklæringen at Forsvarets investeringer skal komme industrien til gode. Forsvaret er også avhengig av at industrien er bærekraftig og innovativ på lang sikt. Gjenkjøp er ett av virkemidlene vi har for å oppnå dette.

Regjeringen deler ikke synet på at gjenkjøp forstyrrer markedsmekanismen og fordyrer varene som kjøpes. Andre lands forsvarsindustri tilgodesees systematisk med kjøp fra egne myndigheter. Store land som USA, Frankrike og Storbritannia kjøper fra 80 og opp mot 100 prosent fra egen industri. Uten gjenkjøp ville disse markedene vært mer eller mindre lukket for andre.
I motsetning til dette kommer 40 til 60 prosent av materiellet det norske Forsvaret kjøper årlig fra utlandet. Industrisamarbeid som et resultat av gjenkjøp er derfor et viktig virkemiddel for å styrke Forsvarets kompetanse, skape markedsadgang for norske bedrifter og å stimulere teknologisk utvikling i norsk industri. I tillegg gir gjenkjøp også grunnlag for sysselsetting.
Internasjonal forsvarshandel er i hovedsak unntatt fra regelverket i både WTO og fra EUs indre marked. Dette på grunn av forsvarsmateriellets særlige sensitive karakter. Skal spillereglene i dette markedet endres, må det gjøres sammen med andre. Norge har et åpent forsvarsmarked og støtter derfor aktivt opp om arbeidet med å utvikle et felles europeisk forsvarsmarked. Vår tilslutning i fjor høst til det europeiske forsvarsbyråets regime for forsvarsanskaffelser, viser dette. Det er imidlertid, realistisk sett, langt frem før de store aktørene har endret sin praksis. Vi har derfor ingen planer i dag om å endre vår gjenkjøpspraksis. Gjenkjøp er også et av de viktigste verktøyene i regjeringens næringspolitiske verktøykasse.

Gjenkjøp - resultater
Regjeringen har derfor i St.meld. nr. 38 styrket gjenkjøpsordningen. Grensen for å kreve gjenkjøp er senket fra 75 til 50 millioner kroner. Nye bestemmelser for gjenkjøp er iverksatt. Vi åpner dessuten for en mer fleksibel tilnærming til innholdet i gjenkjøpspakkene. Men dette skal være basert på Forsvarets behov, og industriprosjektene skal i hovedsak være forsvarsrelaterte. Vi vil fortsatt kreve 100 % gjenkjøp på utenlandske leveranser til Forsvaret.

Norsk industri har de siste årene hatt gjenkjøpsleveranser årlig for omlag tre milliarder kroner. I samme periode har ca. 150 bedrifter årlig vært involvert i gjenkjøp.

Utenlandsk industri har en samlet utestående gjenkjøpsforpliktelse overfor Norge på ca. 10 milliarder kroner. Gjenkjøpsforpliktelsene skal gjennomføres frem til 2017. Dette innebærer nå store muligheter for norske bedrifter.
I 2008 effektiviserte vi gjenkjøpsordningen ved å ta i bruk livsløpsavtaler. Dette er avtaler hvor forpliktelsene vil øke for eksempel ved oppgraderinger av materiell, noe som medfører at selv mindre kontraktsbeløp vil kunne gi gjenkjøp. Denne avtaleformen ble brukt ved vårt kjøp av transportflyet C-130 J fra Lockheed Martin.

Videre vil det bli etablert rammeavtaler for gjenkjøp med leverandører som har flere kontrakter. Det er også iverksatt tiltak som skal gi fordeler til de leverandører som styrer gjenkjøpet mot små og mellomstore bedrifter.

Prioriteringen av små og mellomstore bedrifter vil kunne ha en viss regional effekt, ettersom mange av disse er lokalisert utenfor de store befolkningssentrene.

Det er viktig å bruke gjenkjøp til å skape langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom norsk og utenlandsk industri. Vi må etablere teknologisamarbeid som kan gi fremtidige materielleveranser og åpne mulighetene for materiellsamarbeid på myndighetsnivå. En annen måte er ved direkte kontakt med anskaffelsesmyndighetene i leverandørens hjemland. Ved fregattanskaffelsen leverte norsk industri blant annet Penguin-raketter, luftvernsystemet NASAMS og ammunisjon til det spanske forsvaret.

Flernasjonalt samarbeid
Internasjonalt arbeid blir stadig viktigere for å opprettholde og utvikle Forsvarets kapasiteter. Norges deltagelse i flernasjonalt forsvarssamarbeid skjer innenfor rammen av NATO, EU og i et nordisk samarbeid. 

Utviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet har fått særlig stor oppmerksomhet i det siste. To fagmilitære utredninger har pekt på potensial og muligheter for hvordan samarbeidet kan utvikles og gi positive kostnadsmessige og operative effekter. Dette var bakgrunnen for at de nordiske forsvarsministrene i november i fjor besluttet å etablere NORDSUP (Nordic Supportive Defence Structures) som en ny komponent i det nordiske forsvarssamarbeidet.

Konkret, gjensidig forsterkende forsvarssamarbeid kan være krevende å få til, fordi det er en ny måte å arbeide på. Det vil påvirke militær planlegging og politiske beslutninger. De raskt økende kostnadene knyttet til forsvarsinvesteringer og operasjoner vil imidlertid føre til at vi enten må skjære ned på våre kapasiteter, eller dele kostnadene med andre nasjoner i samme situasjon. Et nordisk samarbeid fremstår derfor som en praktisk løsning mellom nære naboer som har lange tradisjoner for forsvarssamarbeid, og som deler geografi og kultur. Til en viss grad også historie og språk.

Dette er en erkjennelse som kommer klart til uttrykk i Thorvald Stoltenbergs rapport til de nordiske utenriksministrene. Han fremmet der en rekke interessante forslag for å styrke det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Forslagene vurderes nå videre i en bred prosess i de berørte departementer og i de andre nordiske hovedsteder.

Jeg vil understreke at et gjensidig forsterkende samarbeid i Norden ikke er et alternativ til landenes medlemskap i NATO og EU, men et nødvendig supplement for å videreutvikle etterspurte militære kapasiteter. Et nordisk forsvarssamarbeid, på tvers av sikkerhetspolitisk orientering og institusjonell forankring, ønskes også velkommen i NATO og EU.

Et hovedformål med dette samarbeidet er å oppnå besparelser i støttefunksjonene slik at alle de nordiske land kan oppnå en større operativ evne.  I tillegg vil jeg nevne at man utvikler et nært samarbeid om deltagelse i internasjonale operasjoner i regi av så vel NATO som FN og EU.

Jeg er opptatt av at det gode grunnlaget som er lagt gjennom arbeidet med NORDSUP og NORDAC blir konkretisert også i forhold til industrien. Målet er et materiellsamarbeid hvor norsk industri gis de samme forutsetninger og muligheter for deltakelse som industri fra øvrige land.
Men ikke alt forsvarssamarbeid kan være nordisk.

F-35 -programmet
Som dere alle kjenner til, anbefaler Regjeringen i St.prp. nr. 36 (2008-2009) å starte forhandlinger med Lockheed Martin, gjennom amerikanske myndigheter, for å kjøpe kampflyet F-35.

Siden regjeringsskiftet i 2005 har vi jobbet meget hardt for å legge til rette for en reell konkurranse mellom de aktuelle kandidatene. Vi har samarbeidet med, og lagt press på kandidatene for at de to tilbudene vi til slutt skulle velge mellom skulle være best mulig. Dette lykkes vi med. Jeg konstaterer med tilfredshet at de to tilbudene vi mottok i fjor vår var langt bedre både med hensyn til innhold, pris og industriaspekter enn tilfellet var for bare tre år siden. Kort fortalt: Konkurransen har virket.

Vurderingene som er gjort ved valget av fly dreier seg ikke om ”militære krav versus industri”, som noen synes å mene. Regjeringen har fastslått at de militære krav og pris er overordnet de industrielle forhold. Det er naturligvis uaktuelt å kjøpe et fly som militært sett er klart dårligere enn konkurrenten, for å få en del arbeidsplasser i bytte. Kampflykjøpet handler først og fremst om å kjøpe kampfly til Forsvaret. Samtidig er det en stor, nasjonal satsing som også skal kunne komme industrien vår til gode.

Industri
Derfor er det også viktig at flykjøpet gir betydelige industripolitiske ringvirkninger. Norge har lang erfaring som tilsier at gjenkjøps- og industrisamarbeidsordninger kan bidra til å posisjonere norsk forsvarsrelatert industri på den internasjonale arenaen.  Slik var det med F-16-kjøpet for 35  år siden, og slik er det nå i fregattanskaffelsen.

I et strategisk samarbeid med norsk industri vil vi rette en særlig oppmerksomhet mot å videreutvikle industriplanen Lockheed Martin har presentert. I tillegg vil vi sette av ressurser til å følge opp øvrige muligheter i det internasjonale samarbeidet knyttet til F-35.
Regjeringen vil ha spesielt fokus på de industrielle aspektene knyttet til den valgte kandidaten under kontraktsforhandlingene. Vi vil sørge for at oppfølgingen av den industrielle strategien som er nedfelt i kontraktstrategien prioriteres. Det er viktig for oss at mulige leveranser til flyet - og ikke minst integrasjon av norskutviklede systemer - følges opp spesielt.

Vi har allerede etablert noen nasjonale satsningsområder for dette industrisamarbeidet:

• Sjømålsmissilet Joint Strike Missile (JSM) som kan bæres av F-35. Missilet bygger på Sjøforsvarets Naval Strike Missile (NSM).
• Utvikling og produksjon av 25 mm ammunisjon til F-35.
• Logistikkstøttesystemer knyttet til flyet.
• Deler og komponenter i kompositt som Kongsberg Defence & Aerospace har
  satset på og bygget en fabrikk for på Kongsberg.

Avslutning
Ser vi på Soria Moria-erklæringen og hva Regjeringen har gjort fra 2005 og frem til i dag for å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og industrien, kan dette oppsummeres i: Vi har levert hva vi lovet.
Det heter seg at ”godt begynt er halvt fullendt”, og jeg håper og tror at dette ordtaket også har gyldighet for dere som sitter her i salen nå. Samarbeid er å arbeide i fellesskap. Og det er nettopp det Forsvaret og industrien nå må gjøre. Arbeide i fellesskap mot det felles mål å gjøre hverandre bedre. 

Som det er sagt; samarbeid staves med to bokstaver: v og i – vi.

Takk for oppmerksomheten.