Fortsatt store bidrag

Afghanistan
Aftenposten slår 9. oktober fast at det har «foregått en reduksjon i Norges ISAF-bidrag på over 30 prosent» og at vi er i gang med en ønsket reduksjon i den militære tilstedeværelsen i Afghanistan. Dette er feil.

Aftenposten velger å sammenligne dagens tall på 500 soldater med tallet for måneden innsatsen var historisk på sitt aller høyeste, nemlig juni 2008, hvor vi hadde hele 700 soldater der. Aftenposten ble gjort kjent med at dette var et historisk høyt tall. Det skyldtes at spesialstyrkene nettopp hadde kommet på plass i Kabul, mens vår utrykningsstyrke i Masar-e-Sharif ikke ble terminert før slutten av den måneden. Hadde Aftenposten brukt tall fra 1. august samme år, hadde de funnet at vi hadde 560 soldater i Afghanistan medregnet spesialstyrkene, og hadde de forsøkt mars 2008, hadde de funnet at tallet var 517. Men da hadde jo regnestykket deres ikke gått opp.

Misvisende
I perioden 2005-2009 har vi stort sett ligget i området 500-600 soldater, avhengig av om vi har hatt spesialstyrker i landet eller ikke. Juni 2008 var et historisk høydepunkt fordi styrkene overlappet, og det blir misvisende som bevis for at Norge har trappet ned innsatsen i Afghanistan.

Å sette avslutningen av spesialstyrkeinnsatsen i oktober i år i sammenheng med den nye regjeringserklæringen blir også feil. Forsvaret vurderte det slik i 2007 at 18 måneder var den maksimale tidsperiode spesialstyrkene kunne være ute sammenhengende i et så stort format som vi har hatt nå. Aldri før har Norge hatt så mange spesialstyrker ute samtidig og over et så langt tidsrom. At styrkene skulle hjem nå i oktober ble altså planlagt for flere år siden.

Opprettholder
Da Stoltenberg-regjeringen overtok for Bondevik II i oktober 2005, var antallet soldater i ISAF ca. 420, og 80 i OEF. Vi sa i Soria Moria-erklæringen at vi skulle øke innsatsen i ISAF, som vi også har gjort. Og det står uttrykkelig i den nye regjeringsplattformen at vi opprettholder vårt betydelige militære så vel som sivile bidrag.

Norge gikk inn i ISAF med våre allierte og blir så lenge NATO blir. Vi vurderer kontinuerlig hvordan vi best kan bidra, og har lenge ment at vi i større grad bør vri innsatsen mot å gi afghanerne kapasiteter og ansvar gjennom trening og samarbeid i felt. Vi sender derfor f.eks. langt flere erfarne opplæringsoffiserer og færre menige i dag enn for et par år siden. Bidraget vårt bør måles på sin samlede kvalitet fremfor ren hodetelling. Flere og flere i NATO er i ferd med å følge Norges eksempel her.

Jeg mener vi har et høyt, kompetent og riktig sammensatt bidrag i ISAF i dag. Det akter vi også å fortsette med.