Innlegg: Bedre kunnskaper om krigens folkerett

Innlegg på pressekonferanse ved fremleggingen av soldatundersøkelsen om krigens folkerett, 12. august 2009.

Jeg vil først og fremst takke for at jeg fikk komme hit til Norges Røde Kors på denne viktige dagen: 60-årsdagen for Genèvekonvensjonene.

Som ansvarlig for forsvarssektoren har jeg et spesielt forhold til og ansvar for implementeringen av Genèvekonvensjonene og humanitærretten for øvrig. Først og fremst i Forsvaret og i de operasjonene Norge deltar i, men også mer generelt som medlem av regjeringen. For vi har sett at små land kan spille en viktig rolle i utviklingen av krigens folkerett: Det viser det internasjonale forbudet mot klaseammunisjon som kom i fjor. Der var Norge en sterk pådriver, og det ga resultater over hele verden.

Krigens folkerett er like aktuelt i dag som for 60 år siden. Regelverket brukes hver dag. Spesielt er det viktig for soldatene våre, både ute og hjemme.

Vi trenger fortsatt å styrke fokuset på humanitærretten. Vi må ha bred enighet om disse viktige prinsippene. De siste årene har vi sett en foruroligende tendens til at krigførende parter mangler respekt for de grunnleggende humanitærrettslige prinsippene. Det gjelder spesielt beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Jeg har sett dette selv når jeg har besøkt konfliktområder. I vinter var jeg i Kongo, et konfliktområde hvor soldatene blant annet bruker seksualisert vold som krigføringsmetode. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt.

Vi må også sikre at grove internasjonale forbrytelser blir straffet. Straffrihet kan ikke lenger være et alternativ.

Krigens folkerett er aktuelt for Forsvaret, hver eneste dag. Ikke minst ute: På bakken i Afghanistan, på havet utenfor kysten av Somalia. Vi blir stilt overfor vanskelige valg, i pressede situasjoner, og må reagere raskt. Da er det viktig å ha reglene i ryggmargen.

En ting er klart:
Vi må så langt det er mulig unngå sivile tap. Dette er spesielt aktuelt
i såkalte asymmetriske konflikter. Vi ser at opprørerne opererer langt utenfor reglene i folkeretten: De har veibomber, angriper med selvmordsbombere, og bruker sivile som skjold. Det er utfordrende å være den eneste parten i en konflikt som følger reglene, men vi skal definitivt fortsette å gjøre nettopp det.

Det må aldri være tvil om at sivile som en klar hovedregel har krav på beskyttelse. De er altså ikke lovlige militære mål. Men dette viktige prinsippet har blitt satt kraftig på prøve, både i Irak og i Afghanistan. Norske myndigheter og Forsvaret er meget bevisste på vår rolle i denne debatten.

Norge har vært en av pådriverne i  NATO for at internasjonale og afghanske sikkerhetsstyrker må gjøre sitt ytterste for å sikre at sivilbefolkningen ikke blir utsatt for ytterligere lidelser.

Regjeringen har, helt siden den tiltrådte, arbeidet for å bedre prosedyrene i NATO for å redusere sivile tap til et minimum. Det er derfor positivt at ISAF nå har etablert nye retningslinjer med sikte på å unngå slike tap. De nye retningslinjene regulerer blant annet hvordan ISAF skal utføre husransakelser og luftstøtte. Et viktig element er å redusere bruken av luftangrep. I tillegg skal koordineringen med afghanske sikkerhetsstyrker bedres. Retningslinjene legger også stor vekt på at alt personell i ISAF skal respektere det afghanske folk, og dets kultur og religion.

Disse spørsmålene ble nylig svært aktuelle for oss nordmenn. Norske styrker i Afghanistan skjøt mot en mann som kom kjørende på motorsykkel, men ikke stoppet på signal/etter advarsel. Han døde senere av skadene. Det viste seg senere at mannen var sivil.

Det er ingenting foreløpig som tyder på at norske soldater har handlet i strid med gjeldende engasjementsregler, såkalte Rules of Engagement. Undersøkelsene pågår fortsatt i denne saken. Men det viser hvor vanskelig situasjonen kan være, når du i løpet av få sekunder må ta en avgjørelse som kan få fatale følger – enten for deg, eller for den som kommer kjørende.

Engasjementsreglene er et meget godt eksempel på en direkte bruk av krigens folkerett. Engasjementsreglene er et sett med regler som regulerer soldaters bruk av makt, inkludert bruk av dødelig makt, i alle operasjoner hjemme og ute. Alle engasjementsregler skal være i overensstemmelse med folkeretten og nasjonale lover og regler. Alle våre soldater får teoretisk og praktisk opplæring  i gjeldende engasjementsregler før de reiser ut i operasjoner,

I 2006 ble retten til selvforsvar satt helt på spissen. Da ble norske styrker angrepet mens de var inne i leiren sin i den afghanske byen Meymaneh. Situasjonen illustrerte på mange måter hvor viktig den treningen som gjennomføres er. Den viste også at norske soldater opptrådte helt i henhold til gjeldende engasjementsregler.

Forsvaret jobber hele tiden med kunnskaps- og holdningsarbeid, og soldatundersøkelsen er viktig for å kontrollere om vi lykkes med det vi gjør. I dag er vi her for å legge frem resultatene fra årets soldatundersøkelse i krigens folkerett.

Den første soldatundersøkelsen ble altså gjennomført i 2004 Undersøkelsen den gang viste at soldatene hadde for dårlig opplæring i krigens folkerett.  Det kunne ikke Forsvaret være bekjent av. De satte derfor i gang en grundig gjennomgang av alle deler av utdanningen i krigens folkerett - på alle nivåer i Forsvaret. Det førte til nye utdanningsprogrammer og en styrket koordinering av faget ved Forsvarets stabsskole. Nesten samtlige soldater sier nå at de har fått opplæring i krigens folkerett. Dette er en betydelig bedring siden 2004.

De fleste soldatene vurderer nå den grunnleggende soldatopplæringen i krigens folkerett som middels god. Det viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å øke kvaliteten i opplæringen. Vi vil derfor fortsette forbedringen, og setter inn og videreutvikler ulike tiltak:
• Forsvarsdepartementets og Forsvarets samarbeid med Norges Røde Kors skal videreutvikles.
• Fagfeltet skal fortsatt være et prioritert satsningsområde ved Forsvarets Høgskole. Fagmiljøet ved Forsvarets Høgskole er totalt sett styrket betraktelig i løpet av 2009.

• Forsvarets Høgskole/Stabsskolen har nylig tilsatt to nye jurister med undervisning som hovedoppgave. De vil bidra til å løfte kompetansen hos tropps- og avdelingsbefal som står for grunnleggende soldatutdanning. Kurs for tropps- og avdelingsbefal tilbys både sentralt og lokalt.

• Vi har nylig satt i gang et prosjekt for å utarbeide en militærmanual for krigens folkerett i væpnede konflikter.  Manualen skal bidra til å formidle innholdet i krigens folkerett på en praktisk forståelig måte, til ulike militære nivåer. Det er opprettet to prosjektstillinger til arbeidet.

Krigens folkerett er grunnleggende og viktig. Norske styrker skal ha god kunnskap i faget og de skal opptre i henhold til folkeretten. Jeg er glad for ar årets undersøkelse viser at satsningen på krigens folkerett har gitt resultater.

Undersøkelsen i år viser at det har vært en betydelig bedring i forhold til 2004. Dette gjelder særlig i forhold til prinsippet om absolutt beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, og prinsippet om beskyttelse av personer som er tatt til fange eller har overgitt seg – herunder forbudet mot tortur.
Det er imidlertid fortsatt utfordringer, og jeg vil forsikre alle om at vi skal fortsette å styrke dette arbeidet i Forsvaret. Vi skal videreføre jobben med å forbedre utdanning av soldatene og offiserene og dermed øke nivået ytterligere. Samtidig skal Norge fortsatt være en pådriver for dette arbeidet internasjonalt.

Tusen takk for oppmerksomheten.