Historisk arkiv

Kampflykjøpet – ingen er lurt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Innlegg av statssekretær Espen Barth Eide i Dag og Tid 22. mai 2009.

Av statssekretær Espen Barth Eide, Dag og Tid 22. mai 2009

 

I Dag og Tid 15. mai påstår Arvid Bryne at argumentasjonen for å kjøpe de amerikanske kampflyene har raknet, og at regjeringen har lurt Stortinget og det norske folk. Dette er selvsagt feil.

La meg først slå fast at selv om våre grundige analyser konkluderte med at det amerikanske flyet vil være det billigste alternativet, både i innkjøp og levetidskostnader, var det ikke prisen som avgjorde valget av kampfly. Regjeringen valgte F-35 (JSF) fordi våre omfattende analyser viste at dette flyet tilfredsstilte alle våre operative krav. Fordi den svenske kandidaten ikke oppfylte viktige krav, kunne vi rett og slett ikke velge Gripen NG.

Bryne har rett i at dette er en meget stor investering. Nettopp derfor er kampflykjøpet under både politisk og administrativ kontroll, og prosessen er gjennomgått av eksterne kvalitetssikrere, slik regelverket for store statlige investeringer tilsier. Våre eksterne kvalitetssikrere har gått gjennom alle sider ved prosessen, de har hatt tilgang på alle vurderingene og analysene vi har gjort – uansett graderingsnivå. De sier seg enige i våre faglige anbefalinger og har konkludert med at prosessen er gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Bryne hevder at regjeringa har beveget seg fra å operere med en fast innkjøpspris på 18 mrd kroner til en estimert kostnad på 42 mrd. Dette er i beste fall en misforståelse, i verste fall ”medviten feilinformasjon”. 18 mrd er pristilbudet fra amerikanske myndigheter på 48 fly. Men å anskaffe nye fly innebærer naturlig nok en rekke andre kostnader, investeringer og usikkerhetsmomenter, som vi er nødt til å ta med i våre vurderinger. Det er denne samlede investeringskostnaden som er beregnet til 42 mrd kroner for 56 fly. Forsvarsministeren har aldri sagt at 18 mrd i anskaffelse er en fast pris, slik Bryne hevder, men det er et reelt pristilbud, med noen konkrete forutsetninger, noe som er helt normalt på dette stadiet i slike anskaffelsesprosesser.

For ordens skyld vil jeg minne om at vi på langt nær er i ferd med å skrive ut en blank sjekk til leverandøren. Det vi har bedt Stortinget om tilslutning til, er en fullmakt til å innlede forhandlinger med sikte på kjøp. Norge trenger imidlertid ikke å skrive noen kjøpskontrakt før om flere år, altså på et tidspunkt der usikkerhetsmomentene vil være avklart eller betydelig redusert. Vi vil selvfølgelig kjenne den endelige, ”faste” prisen før vi forplikter oss til å anskaffe kampflyene.

Bryne og Per Ove Width hevder at offentligheten og Stortinget ikke har fått tilstrekkelig informasjon i denne saken. Dette fremstår som noe underlig. Allerede da Regjeringen kunngjorde at vi ville gå inn for JSF i november 2008 offentliggjorde vi et omfattende underlagsmateriale, herunder selve innstillingen fra kampflyprosjektet samt rapporten fra ekstern kvalitetssikrer. I forbindelse med at forsvarskomiteen behandlet kampflyproposisjonen, inkludert den åpne høringen i Stortinget, fikk forsvarskomiteen adgang til all dokumentasjon den ønsket knyttet til kampfly, gradert materiale så vel som ugradert. Det har også vært rikelig anledning til å stille oppklarende spørsmål, både muntlig og skriftlig. Noe som også har blitt gjort.

Denne regjeringen har vært svært opptatt av at kampflyprosessen skulle være åpen, forutsigbar og basert på reell konkurranse. Vi har hatt en meget grundig prosess hvor begge konkurrentene er behandlet likt.

Bryne hevder at valget av kampfly er basert på gale premisser og falske kalkyler. Dette er ikke riktig, og det er vanskelig å ta Bryne på alvor så lenge premissene i hans egen argumentasjon er så fjerne fra virkeligheten.