Nordisk forsvarssamarbeid

Av statssekretær Espen Barth Eide.

Den utrettelige John Berg retter nok en gang flengende kritikk mot norsk forsvarspolitikk. Stort sett alle anskaffelser de siste årene, det være seg nye fregatter, helikoptre eller fly, er feil, hevder Berg. Denne gangen mener jeg det er riktig å kommentere de mest spektakulære påstandene.

Når det gjelder kampflyanskaffelsen, har jeg i en rekke tidligere svar forklart hvorfor tallene Berg opererer med ikke medfører riktighet. Berg har rett i at det er forskjellige levetidskostander SAAB som leverandør legger frem og de vi har beregnet. Dette skyldes at vi som bruker må legge inn en rekke kostnader leverandørene ikke er spurt om, blant annet forventede kostnader til våpen, infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, lønninger og utdanning. Vi ba verken svenskene eller amerikanerne anslå fremtidig lønnsnivå i Norge, eller hvor mange kampflybaser vi trenger, ettersom dette er områder vi best vurderer selv. Totalregnestykket viser imidlertid klart at F-35 vil bli et rimeligere fly for Norge i et levetidsperspektiv.

Det er heller ikke riktig at Norge har ”svidd av 2 milliarder kroner mer enn nødvendig på nye helikoptre”, eller at ”NH-90 er verdens uten sammenligning dyreste i kystvaktrollen”. Da Norge inngikk kontrakten om kjøp av det NH-90, sammen med Sverige og Finland, var det etter en grundig konkurranse. For Norge var det viktig å velge et helikopter som kunne brukes på våre nye fregatter, til kystvaktfartøyene, og eventuelt også bli vårt nye redningshelikopter. Å ha én type helikopter gir lavere levetidskostnader. Nederland, Spania, Frankrike og Italia har også planer om å benytte NH-90 i kystvaktrollen, mens Storbritannia og Portugal benytter det vesentlig dyrere EH101.

Finland og Sverige var opptatt av direkte gjenkjøp som sikret deres industri produksjon til selve helikoptrene. For Norge, som ikke satser på en egen flyindustri, har det vært viktigst å få på plass langsiktige industriavtaler innen teknologiske kompetanseområder Norge kan satse på i fremtiden. Det er så langt inngått kontrakter med 15 norske bedrifter til en gjenkjøpsverdi på 2,85 mrd. kroner i forbindelse med anskaffelsen av NH-90.

Vi valgte spanske fregatter ut fra prisen leverandørene krevde for å bygge en fregatt som tilfredsstilte våre krav. I høst mottar vi den fjerde av fem fregatter. Sjøforsvaret er svært godt fornøyd med fregattene, som bidrar til at Norge er i ferd med å få en av Europas mest moderne mariner. Amerikanske Lockheed Martin leverer Aegis-systemet til fregattene – et system Berg beskriver som ”gammel 80-talls-teknologi”. Aegis er et meget avansert system for å oppdage, spore og engasjere hundrevis av fiendtlige fly og missiler samtidig. Systemet utvikles løpende og er det foretrukne systemet blant en rekke andre land som anskaffer nye større marinefartøyer.

Fregattavtalen er samtidig tidenes beste norske gjenkjøpsavtale, og ble oppfylt etter syv år, tre år før tiden. Forpliktelsen var på 10,6 mrd kroner og mer enn 250 norske bedrifter har fått kontrakter som følge av avtalen.

Denne regjeringen har lagt svært stor vekt på nordisk samarbeid, og spesielt et tettere samarbeid om forsvarsmateriell. Vi har identifisert hele 140 aktuelle samarbeidsområder. Disse spenner fra luft- og sjøovervåking, transport og basedrift, skyte- og øvingsfelt til militær utdanning. Norge og Sverige samarbeider om utvikling og produksjon av et nytt artillerisystem, og Finland bestemte seg nylig for å anskaffe luftvernsystemet NASAMS fra Norge. Gjensidige oppkjøp over grensene er ikke noen forutsetning for at nordisk samarbeid skal lykkes. Det er likevel mulig i enkelte tilfeller, noe opprettelsen av NAMMO, som en felles nordisk ammunisjonsprodusent, illustrerer.

Vi har hele tiden vært tydelige på at et forsterket nordisk samarbeid er uavhengig av kampflyanskaffelsen, som verken er et sikkerhetspolitisk eller industripolitisk veivalg. Nordisk forsvarssamarbeid avhenger ikke av at alle de nordiske landene har samme kampfly.