Nordisk fokus på kameratstøtte

Kjære nordiske venner, kjære alle sammen

La meg først takke Bæreias venner og NVIO for innbydelsen til denne nordiske samlingen.

Det er minst tre grunner til at det er hyggelig å være her sammen med dere.

Før det første er det spesielt hyggelig å få mulighet til å treffe og snakke med dere som representerer veteranene også i våre nordiske naboland. Det er spennende å høre deres tanker og perspektiver om denne viktige saken.
Vi er opptatt av å ha et tett og godt samarbeid med våre nordiske naboer, og vi er også opptatt av å lytte til hva veteranorganisasjonene i alle de nordiske land har å si.

For det andre er det flott å være tilbake her på Forsvarets Veteransenter på Bæria. I fjor åpnet jeg, på vegne av forsvarsministeren, veteransenteret, og jeg er glad for å oppleve at veteransenteret blir brukt til det senteret var ment å brukes til – en møteplass for veteraner.

På en dag som denne med en forsamling som dette kan det ikke herske noen tvil om at det var helt rett å plassere Forsvarets Veteransenter nettopp her på Bæreia.

Det var en milepæl da vi kjøpte Bæreia tilbake til veteranene. Det skal være et rekreasjonssted og et kraftsenter der veteraner kan møtes. Ingen har sagt dette bedre en du Odd-Helge, da du sa at: ”Bæreia har kommet hjem”.

For det tredje er det hyggelig å være her fordi regjeringen, Forsvarsministeren og jeg brenner for veteransaken – og vi brenner etter å finne løsninger i veteranspørsmål. Og da er det både hyggelig å inspirerende å være sammen med så mange som både kan og vil bidra til å løfte frem veteranene i alle de nordiske land.

Hovedbudskapet mitt i dag er at det påhviler samfunnet, Forsvaret og landets myndigheter et stort ansvar når vi sender våre kvinner og menn ut i verden på krevende oppdrag i områder herjet av krig og konflikt.

Derfor har også vår regjering helt siden den tiltrådte satt veteransaken i høysetet. I løpet av de siste årene har vi kommet langt i arbeidet med å styrke rettighetene og bedre tilbudet til veteranene våre.

Jeg er her i dag for å snakke om tre ting: For det første har jeg lyst til å si litt om hvordan vi her i Norge har fått til et skikkelig løft av veteranene og personell som reiser i utenlandsoperasjoner. For det andre så har jeg lyst til å snakke om nordisk samarbeid og det store potensialet som ligger her. For det tredje har jeg lyst til å si noe om grunnlaget for deltakelse i utenlandsoperasjoner og det sikkerhetspolitiske utgangspunktet og om hvorfor det er viktig at vi satser mer og ikke mindre på FN.

La meg ta det siste først:

Vi deltar i militære utenlandsoperasjoner av idealpolitiske årsaker, men det er også gode realpolitiske årsaker til å delta. Vår prioritering av fredsbevarende operasjoner er også en erkjennelse av at vår egen sikkerhet i stadig økende grad påvirkes av utviklingen rundt oss, både regionalt og globalt. Vi deltar altså i utenlandsoperasjoner også fordi det som skjer utenfor vår del av verden i høyeste grad påvirker vår sikkerhet.
Vaclav Havel har sagt at: ”I dagens verden berører alt alle”.

Og i en stadig mer globalisert verden er nasjonal og internasjonal sikkerhet mer sammenvevd enn noen gang tidligere.
Geografisk avstand og landegrenser gir ikke lenger beskyttelse alene. Vi skal ta Forsvarets oppgaver hjemme på alvor, samtidig som vi erkjenner at i mange tilfeller tar vi best vare på norsk sikkerhet ved å delta der sikkerhetsutfordringene har sin opprinnelse. Dette tjener våre egeninteresser samtidig som vi er med på å ta globalt medansvar.

Når man ser for eksempel på opiumsproduksjonen i Afghanistan, som via omveier også finner veien til Norden, eller flyktningstrømmer fra konfliktområder i Afrika til Europa, innser vi at ustabilitet ett sted også påvirker stabiliteten et annet sted. Sikkerhet ute er derfor nært knyttet til vår sikkerhet her hjemme.

Hvorfor FN?
Regjeringen stiller klare krav til at vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner skal ha en folkerettslig forankring. Vi mener at en verdensorden bygget på FN og med FN som en ledende sikkerhetspolitisk aktør, sikrer en fredeligere og mer stabil utvikling. Norges ønske om en multilateral verdensorden under FN med vekt på folkeretten og menneskerettigheter er et uttrykk for internasjonal solidaritet. Samtidig er det klart at det er i småstaters, som de nordiske lands, interesse å etablere internasjonale kjøreregler, ikke minst for bruk av militær makt.

FN har også evne til å håndtere alle stadier av konflikter, fra krise og konflikt før krig bryter ut, til fredsoperasjoner og utvikling i post-konfliktområder. FN er den eneste verdensomspennende organisasjon som disponerer hele spekteret av virkemidler innen konfliktløsning fra humanitære, via diplomatiske og økonomiske, til militære virkemidler.

Vi er opptatt av at de operasjonene vi sender våre soldater ut i, er godt forankret i folkeretten. Samtidig er vi opptatt av at operasjonene ikke bare er legale, men at de også er legitime. Prinsipielt er reglene om når det er lovlig å bruke militærmakt noe annet enn spørsmålet om når det er riktig ut fra politiske og etiske hensyn. Militær maktbruk er legal når den er forankret i folkeretten, og legitim når den kan begrunnes politisk og moralsk. Det er avgjørende at bruk av militærmakt oppfattes legal og legitim, både i det politiske miljø og i befolkningen generelt. Dette har betydning for nasjonens, Forsvarets, styrkenes og den enkelte deltakers omdømme og løsning av oppdraget. Et tydelig fokus på de folkerettslige rammene for bruk av militær makt er derfor av stor betydning for ivaretakelsen av soldatene som deltar i operasjoner ute.

Regjeringen prioriterer deltakelse først og fremst deltakelse i regi av FN og NATO, fremfor såkalte koalisjoner av villige. Vi har også hatt et spesielt fokus på å øke deltakelsen i FN-ledete operasjoner, med særlig vekt på Afrika.

 

Nordisk samarbeid
I Norden arbeider vi sammen mot et mål om større grad av felles styrkebidrag i internasjonale operasjoner, med fokus på Afrika. Derfor var det synd at sudanske myndigheter sa nei til det svensk-norske bidraget til FN/AU-operasjonen i Darfur. Det kunne ha vært et viktig symbol på vestlig deltakelse i vanskelige FN-operasjoner i Afrika. Vestlig militær deltakelse kan legge et ytterligere press på aktørene i en konflikt, og vestlige land bidrar særlig med militær kunnskap og kapasiteter som det er stort behov for i operasjonene. Det gode samarbeidet i forberedelse i denne operasjonen viser hvilket potensial det ligger i et forsterket nordisk samarbeid om utenlandsoperasjoner.
Det er en kjensgjerning at de nordiske land på mange vis deler en felles forståelse og historie når det gjelder fredsbevarende operasjoner.

Det finnes mange eksempler på at nordiske soldater både har tjenestegjort - og samarbeidet tett og godt.

Norske soldater og soldater fra andre nordiske land har blant annet stått skulder til skulder i Tysklandsbrigaden, i Korea, i Sinai, i Libanon, i Afrika, i Bosnia og i Kosovo. I dag er soldater fra alle de nordiske land representert i ISAF i Afghanistan.

Det er ingen tvil om at vestlige land har deltatt i for liten grad i FN-operasjoner de siste årene. I dag er det land i Asia, Sør-Amerika og Afrika som bidrar med flest soldater i FNs fredsbevarende operasjoner. Vi ønsker å være med på å dra dette lasset – vi ønsker å delta med flere soldater i FNs fredsbevarende operasjoner. Og det gjør vi nå.

Vi i Norden kommer fra land som i utgangspunktet er svært like – og vi sender soldater ut i mange av de samme utenlandsoperasjonene og våre soldater gjør seg dermed mange av de samme erfaringene.

Når våre soldater kommer hjem som veteraner er det da åpenbart at vi alle sammen kan ha nytte av et tettere nordisk samarbeid også på veteranfeltet.

- I fellesskap kan dra nytte av denne ”kollektive” nordiske erfaringen.
- I fellesskap kan vi omsette kunnskapen til gode løsninger for våre lands veteraner.
- Og i fellesskap kan vi løfte frem veteranene våre slik at de får det tilbudet og de rettighetene de fortjener.

Dette er i tråd med tenkningen og forslagene i rapporten om ”Nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk” som Thorvald Stoltenberg presenterte i februar i år.

Jeg er helt ening med at det er naturlig å søke tettest samarbeid med de land som har mye til felles med Norge. De nordiske landene har mange fellestrekk og sammenfallende utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, uavhengig av landenes ulike tilknytninger til NATO og EU.

Den norsk-svenske mulighetsstudien, som nå er videreutviklet og blitt til NORDSUP (Nordic Mutually Supportive Defence Structures), viste at det er et stort potensial for samarbeid på det forsvarspolitiske området.

Desto tettere det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet blir – desto mer naturlig blir det også at vi utveksler erfaringer også omkring på personellområdet. Spesielt i situasjoner der de nordiske land stiller felles styrkebidrag, vil det være nyttig at forebyggende tiltak og oppfølging skjer i en felles nordisk ramme.

Vi ønsker derfor å øke samarbeidet innen personell- og veteranområdet med de nordiske landene.

Samarbeid med veteranorganisasjonene
De siste årene har veteranspørsmål fått et skikkelig løft her hjemme. Jeg kan med sikkerhet kan si, Odd-Helge, at vi her i Norge hadde aldri klart å komme så langt som vi har i dag uten det tette og konstruktive samarbeidet med alle veteranorganisasjonene. Organisasjonene har en unik kunnskap, innsikt og kompetanse som det er viktig at vi nyttiggjør oss av i arbeidet med å styrke rettighetene og bedre tilbudet til veteranene.

Vår døren har alltid stått åpen for dere og den vil selvsagt også stå åpen i fremtiden.

Gjennom deres viktige innsats skaper dere gode møteplasser og kontaktpunkter for veteraner, og er deres dyktige talsmenn- og kvinner. Dere forvalter kameratstøtteordninger, driver informasjonsarbeid og deltar aktivt i samfunnsdebatten.
Veteranorganisasjonene har også spilt en helt sentral rolle i å løfte veteransaken frem i offentligheten, og i å gjøre veteranenes innsats bedre kjent. Siden 1947 har om lag 120 000 norske menn og kvinner deltatt i utenlandsoperasjoner. Jeg tror mange i Norge i dag kanskje ikke er klar over hvor mange det faktisk er, og hvilken betydelig innsats de norske styrkene har gjort for bidra til å skape fred og stabilitet ute. Samtidig opplever jeg en større oppmerksomhet omkring dette i dag enn det kanskje var for bare få år tilbake. Veteranorganisasjonene har gjort – og gjør – en kjempejobb med å sette fokus på veteranenes innsats.

Samarbeidet med dere bidrar til bedre løsninger, men det handler også fra vår side om at vi ønsker å utøve politikk gjennom å trekke med oss og få innspill fra de som vet hvor ”skoen trykker”. Det betyr at både veteranene og organisasjonene som representerer dem skal med og bli hørt.

Og selv om dere er utålmodige, og ønsker å gå enda lenger, enda raskere – det er vel kanskje litt deres jobb også –så tror jeg vi er enige om at vi har tatt viktige skritt og at vi har nådd en milepæl i arbeidet med å gi veteranene bedre vilkår.

Jeg håper også at vi skal samarbeide godt i fortsettelsen. Det er viktig at vi sammen nå bidrar til at veteranene kjenner til de nye, bedrede rettighetene vi har foreslått.

La meg så komme til hva vi konkret har fått til og hvor veien går videre:

Regjeringens veteranpolitikk
Regjeringen ønsket å starte med det viktigste først, og vi startet derfor med å styrke rettighetene til veteranene våre. Det har vært vårt klare mål å styrke både den helsemessige oppfølgingen og erstatningsvernet til de som deltar i utenlandsoperasjoner.
I så måte representerer de endringene vi har foreslått i loven om personell i Forsvaret, som vi la frem for Stortinget i april, en milepæl i dette arbeidet. Jeg vil her nevne spesielt tre momenter:

For det første ligger det sentralt i dette forslaget å lovfeste et objektivt erstatningsansvar ved personskade i utenlandsoperasjoner. I følge vårt forslag, skal staten uavhengig av skyld, erstatte tap påført militært og sivilt personell i Forsvaret på grunn av skade eller sykdom som er oppstått som følge av tjeneste i en utenlandsoperasjon. Det har vært spesielt viktig for oss å lage et forslag som også omfatter de veteranene som har fått psykiske belastningsskader som følge av utenlandstjenesten.

For det andre vil den foreslåtte lovendringen innebære at deltagere i utenlandsoperasjoner sikres en rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging i ett år etter endt tjeneste. Her ønsker vi å tydeliggjøre Forsvarets ansvar for de som deltar ute også etter endt tjenestegjøring.

Og for det tredje; i Norge har for mange veteraner hatt erstatningssaker som har ligget for lenge uten at man har fått erstatning. Sånn kan vi ikke ha det og det ønsker vi å rydde opp i. Derfor har vi også foreslått en særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som er pådratt før det objektive erstatningsansvaret trer i kraft. Denne særskilte kompensasjonsordningen begrenses oppad til 2,45 millioner kroner (35 G).
Med det rydder vi opp i saker fra helt tilbake til 1978, som er det tidspunktet vi sendte den 1. kontingenten til UNIFIL i Libanon.

Overskriften for disse endringene er at det nå blir enklere å få erstatning, og at man er sikret retten til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste.

Disse endringene er viktige fordi de gir skadede veteraner et bedre økonomisk fundament til å leve et mest mulig normalt liv. Men forslaget er også viktig fordi det gir skadede veteraner den rettmessige anerkjennelse norske kvinner og menn fortjener for deres innsats for å skape fred og stabilitet der ute og trygghet her hjemme. Det er tross alt på vegne fellesskapet de tjenestegjør ute og da skal det bare mangle at ikke fellesskapet stiller opp når de skades som følge av denne tjenesten.
 
Stortingsmelding om personell i utenlandsoperasjoner
På Frigjøringsdagen og Forsvarets veterandag 8. mai la regjeringen frem en Stortingsmelding om personell før under og etter utenlandsoperasjoner. Hensikten med denne meldingen var for det første å ha en helhetlig og samlet gjennomgang av statusen på veteranfeltet. Jeg tror dette er den mest omfattende kartleggingen som noen gang er gjort på dette feltet. Denne gjennomgangen viser at vi har fått til mye de siste årene, men viser også at det er noen områder vi skal arbeide for å styrke innsatsen på.

God ivaretakelse og oppfølging av personell som deltar i utenlandsoperasjoner forutsetter at vi har en helhetlig tilnærming gjennom hele perioden fra soldaten starter førstegangstjenesten, og etter at han eller hun kommer tilbake fra utenlandstjeneste. I meldingen går vi derfor detaljert gjennom alle de tre fasene; før, under og etter tjeneste, og vi fremmer en rekke konkrete forslag til tiltak. Vi legger også opp til å lage en tiltaksplan som både berører forsvaret, men som også favner om flere samfunnssektorer.

Jeg vil si litt om hva vi har fått til, og hva som blir prioriterte satsningsområder fremover:
 
Vi skal huske på at de fleste har positive opplevelser etter å ha vært ute. De opplever at de gjør noe viktig og meningsfylt. Selv om det kan være tøffe dager, kommer de hjem med sterke vennskap, styrket selvfølelse og gode erfaringer de kan ta med seg videre. Samtidig vet vi at deltakelse i operasjonene medfører risiko for at noen kan få både psykiske og fysiske skader. Det å ta vare på den enkelte medarbeider og dennes familie er derfor viktig, og de som deltar i utenlandsoperasjoner skal være trygge på at de får den oppfølgingen de har behov for.

Veteranene er ulike, og har ulike behov. Noen trenger oppfølging fra helsevesenet. Det skal vi sørge for at de får. Noen er opptatt av å ha et sted å møtes, et sted der de kan treffe andre, kanskje dele minner og utveksle gode historier. Det har de fått blant annet gjennom Bæreia. Andre igjen kan ha nytte av et nettsted som Kameratstøtte.no.

Noe av det viktigste vi legger opp til i Stortingsmeldingen er styrkingen av samarbeidet på tvers av samfunnssektorer. Veteraner som har slitt etter endt utenlandstjeneste har opplevd å ikke få nødvendig oppfølging av hjelpeapparatet. Det gjør at samarbeidet på tvers av samfunnssektorer må bli bedre og vi legger derfor opp til at Forsvaret i større grad skal bidra til å overføre kompetanse til helsevesenet og til Arbeids- og velferdsetaten.

Vi har etablert et system for samordning av tilbudet mellom Forsvaret og det sivile helsevesenet i forhold til psykiatri- og psykologikapasiteten, og vi legger opp til å styrke dette samarbeidet for å sikre kompetanseoverføring og en god ivaretakelse av veteraner.
  
Kameratstøttearbeidet
En nøkkelaktør på veteranfeltet er Forsvarets veteranadministrasjon. Jeg er glad for å se deg også her i dag, Erik (Myrvoldhaug). Jeg sier ”også her” fordi du er en ildsjel som jeg treffer på nær sagt alle veteranarrangement som jeg har vært til stede på. Dere i veteranadministrasjonen gjør en kjempejobb for veteranene våre hver eneste dag.

I denne sammenhengen vil jeg fremheve det gode samarbeidet mellom Veteranadministrasjonen og NVIO i kameratstøttearbeidet. Sammen med NVIO arrangeres veterantreff på 32 ulike steder i landet. Hver eneste måned benytter 700 til 1000 veteraner seg av dette tilbudet.

Det foregår enormt mye viktig kameratstøttearbeid i regi av veteranorganisasjonene. Dere i NVIO startet for eksempel i fjor et samarbeidsprosjekt med Mental Helse, underlagt helsedirektøren, om nettjenesten kameratstøtte.no. Arbeidet er for meg et godt eksempel på samarbeid på tvers av samfunnssektorer.
Regjeringen har de siste årene satt av mer ressurser til veteranområdet. Samtidig er vi veldig klar over at vi i en helhetlig ivaretakelse av veteranene våre er helt avhengig av det arbeidet organisasjonene legger ned. For det er nå en gang slik, at selv om vi i politisk ledelse besøker våre soldater ute hyppig, og selv om vi har snakket med mange veteraner her hjemme i Norge, så er det bare dere som har hatt feltstøvlene på som virkelig kan si noe om hvordan det er å være der ute. Ingen andre vet heller hva som gir de virkelig gode opplevelsene, og hva som hjelper mot de tunge stundene. Derfor er det helt avgjørende at dere bidrar til å skape gode areaer og møteplasser.

Familiepolitikk
Stadig flere av Forsvarets medarbeidere vil i fremtiden ha gjennomført tjeneste i utlandet. Det at utenlandsoperasjoner har blitt en naturlig del av en karriere i Forsvaret berører flere enn bare Forsvarets ansatte; det vil i stor grad også berøre familiene deres. Familiepolitiske tiltak må derfor stå helt sentralt i arbeidet med å ta vare på medarbeiderne som er ute på utenlandsoppdrag.

Det betyr mye for de som er ute på oppdrag at de vet at familiene hjemme er godt informert om hva de er med på og at de er godt ivaretatt hjemme.

Vi har derfor innført et eget familietillegg når en forelder med ansvar for barn deltar i utenlandsoperasjoner. I tillegg vil vi opprette stillinger for familiekoordinatorer ved Forsvarets avdelinger. Det å arrangere familietreff ved de avdelingene som sender ut mannskaper til utenlandsoperasjoner, vil også bidra til større åpenhet og trygghet ved lengre fravær.
 

Anerkjennelse
Det er av stor betydning at personellet i utenlandsoperasjoner opplever at den innsatsen de gjør anerkjennes. Anerkjennelse er ikke bare et ord, det er noe en soldat føler på kroppen. Og det er mange måter å bidra til å styrke anerkjennelsen. En deltaker i en internasjonal operasjon kan oppleve anerkjennelse når han eller hun er trygg på at økonomiske kompensasjonsordninger og helsemessig oppfølging er ivaretatt på en skikkelig måte, og derfor at Forsvaret og samfunnet tydelig viser ansvar for de som sendes ut. Seremonier er også viktige symbolske handlinger for å uttrykke samfunnets takknemlighet for det arbeidet den enkelte har utrettet.
For å øke anerkjennelsen av veteranene er det avgjørende med økt åpenhet om deltakelse i disse operasjonene. Samtidig som sikkerheten ivaretas, må vi være mer åpne om hva vi gjør, hvordan vi gjør det og ikke minst om hvorfor norske styrker deltar i utenlandsoperasjonr. Dette tror jeg vil bidra til økt forståelse i samfunnet og dermed også økt anerkjennelse av soldatenes innsats.
Avslutning
En av tidenes mest visjonære nordiske politiker er Olof Palme. Han sa at:

”Politikk er å ville forandring, fordi forandring gir løfter
om forbedring, næring til fantasi og handlekraft, stimulans
til drømmer og visjoner”.

Og det er nettopp dette vi driver med også på veteranfeltet.
Forandre.
Forbedre.
Forsterke.

Derfor er vi opptatt av at vi i de nordiske landene har muligheter til sammen og hver for oss å finne løsninger som forandrer, som forbedrer og som forsterker, slik at soldatene våre ute i felten og veteranene som kommer hjem får et verdig og godt tilbud tilpasset deres egne behov. 

Takk for oppmerksomheten!