Rød-grønn regjering er bra for Forsvaret

Høyres Eivind Nævdal-Bolstad forsøker i BA 28. august å fremstille det som om Arbeiderpartiet har latt SV bestemme i forsvarspolitikken, og at det ikke har vært satset på Forsvaret i denne regjeringsperioden. Lite er lengre fra sannheten.

Siden vi kom til makten har de tre rødgrønne partiene sammen jobbet fram en langtidsplan for Forsvaret som nettopp setter samsvaret mellom ambisjoner, struktur og midler i sentrum. Langtidsplanen legger opp til en realøkning i forsvarsbudsjettet – en økning som allerede begynte i 2009, og som vil fortsette gjennom hele perioden. At vi ikke kom fram til et forlik med Høyre på grunn av bevilgningsnivået er rett og slett feil – det som først og fremst førte til bruddet var at Høyre var kategorisk i mot flere av de strukturgrepene vi tok, herunder flyttingen av Forsvarets operative hovedkvarter fra Stavanger til Bodø og uflytting av generalinspektørene (for eksempel Hærens ledelse fra Oslo til Indre Troms). De 500 millionene Nævdal-Bolstad fremholder at Høyre ville bevilge i tillegg til vår økning på 620 millioner for inneværende år, ville fort bli spist opp av at de ikke stemte for flere viktige rasjonaliseringstiltak. Derfor ville den viktige balansen mellom struktur og midler faktisk ha blitt dårligere med Høyres forslag. To hovedkvarter er for eksempel dyrere enn ett, uten at det gir mer forsvarsevne. Til overmål har vi økt 2009-budsjettet med ytterligere 618 millioner til gjennom revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram rett før sommeren, på toppen av budsjettvedtaket fra i fjor høst. Norge er i dag ett av de få landene i NATO der forsvarsbudsjettene peker klart oppover, noe som har blitt behørig lagt merke til i alliansen.

Forsvaret har de siste årene vært inne i en vekstperiode, og antall ansatte har gått opp med 1530 fra høsten 2005 til juni i år. Regjeringen har dertil satset meget kraftig på en oppbygging av Forsvaret i nordområdene. Denne satsingen bryter tvert med den systematiske nedprioriteringen av den nordlige landsdelen som fant sted da Høyres egen Kristin Krohn Devold satt i min stol. Dette er en direkte konsekvens av Soria Moria-erklæringens svært viktige budskap om at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsinigsområdene. Høyre harselerte mye med det budskapet etter regjeringsskiftet. At vi etter hvert har fått de fleste partier om bord på denne viktige erkjennelsen er vi imidlertid bare glade for.

Regjeringen har gjort viktige og langsiktige valg mht Forsvarets fremtidige materiellpark: Vi faser inn nye MTB’er og fregatter, kjøper nye transportfly og har valgt F-35 som Norges kommende kampfly. I alle disse sakene har Regjeringen stått samlet.

Et annet bevis på at SV angivelig bestemmer burde man vel ha funnet i sikkerhetspolitikken, for eksempel i Afghanistan. Vel – vi har 600 soldater i Afghanistan i dag, betydelig flere enn hva Norge hadde ved regjeringsskiftet – og mange av dem er engasjert i svært krevende operasjoner. Totalt sett har Norge i dag nesten 1000 soldater i utenlandsoperasjoner, både i NATO, EU og FN – det er mange år siden vår internasjonale innsats har vært så stor.

Støtten til norsk deltakelse i Afghanistan i befolkningen har gått markert opp, og ligger faktisk langt høyere enn i en rekke viktige NATO-land. Selv om denne Regjeringen som den forrige består av tre ulike partier, med ulike sikkerhetspolitiske grunnsyn, har vi prioritert vår NATO-deltakelse høyt i hele perioden. Vi var samtidig helt enige om å trekke styrkene våre ut av Irak. Også dette fikk mye pepper fra Høyre da det skjedde. Vår analyse av at Irak-krigen var et feilgrep er imidlertid helt på linje med det president Obama et meget stort flertall av amerikanerne mener i dag.

(Publisert i Bergensavisen, 01.09.2009)