Satser på kulturvirksomheten i Forsvaret

Åpent møte med interesseorganisasjoner – i regi av Norges musikerorganisasjon og Norges Museumsforbund – om St.meld. nr. 33 (2008-2009) om kulturvirksomheten i Forsvaret.

ÅPNINGSINNLEGG

Jeg er veldig glad for å bli invitert hit for å snakke med dere. Det er viktig for meg å ha en dialog med dere som arbeider med kulturformidling i Forsvaret, men jeg setter også pris på at det er andre deltakere utenfra her i dag. Mange av dere er godt kjent med funksjonen og verdien til de ulike kulturaktivitetene vi har i Forsvaret, men jeg håper dere også har funnet noe inspirasjon i meldingen. Jeg setter pris på den interessen dere har vist ved å ta initiativ til dette møtet, og ser fram til å orientere om hovedtrekkene i meldingen og ikke minst ha dialog med dere etterpå.

I mange sammenhenger handler Forsvaret om det som kalles ”operativ virksomhet”: Om operasjoner, høyteknologi og skarpe oppdrag. Men Forsvaret handler også om noe mer, som også er grunnleggende:

Det handler om å forvalte en del av nasjonens kulturarv. Det handler om å bidra til å støtte opp om grunnleggende samfunnsverdier. Det handler om å ta vare på historien, og vise den frem.

Derfor valgte regjeringen i vår å legge frem en egen stortingsmelding om kulturvirksomheten i Forsvaret – ”Kultur å forsvare”. Og jeg opplevde at Stortinget også ga stor anerkjennelse for det regjeringen presenterte i denne meldingen.

Jeg har lyst til å starte med det jeg sa under Operaåpningen, om at ”Uten kultur har vi intet å forsvare”.  Det vakte langt større oppsikt enn hva jeg hadde forestilt meg.

Hva mente jeg egentlig med en slik, nærmest provokativ uttalelse?

Det jeg mener er at det er kulturen som bygger identiteten både til enkeltmennesker og nasjoner. Det er kulturen som forteller oss hvem vi er og som fargelegger livene våre. Kulturen er det som binder samfunnet vårt sammen, og da mener jeg både det norske samfunnet og måten vår verden stadig flettes tettere sammen med resten av verden.

Kunst kan løfte oss ut av hverdagen. Bare det å komme hit, til en debatt om kultur, inspirerer meg. Kunsten inspirer og rører, den setter følelser i sving, kan glede, men også provosere og føles farlig. Og i krig og krise kan det være kunsten og kulturen som holder motet oppe i en undertykt befolkning. Dette har vi mange eksempler på også fra vår egen relativt nære fortid som okkupert nasjon.

Jeg er helt enig med Berthold Brecht som sa at ”Kunst er en luksus som menneskene trenger”.

Kulturministeren sa det på en treffende måte da vi lanserte Forsvarets kulturmelding i vår:
”Kultur er ikke bare avkobling.
Det er først og fremst tilkobling!
Til oss selv, til følelsene våre og tankene våre, til våre nærmeste, til historien vår, til verden rundt oss.”

Som Islands tidligere president, Vigdis Finbogadottir sa det under åpningen av Bergen kunstmuseum: ”Kultur er som luft. Vi merker den ikke når den er der, men vi dør når den blir borte.”
Mer dekkende går det knapt an å si det.

Og det er derfor jeg mener at vi uten kultur ikke har noe å forsvare. Og det er derfor jeg og regjeringen ønsker oss mer, og ikke mindre, kultur å forsvare.

Noen synes kanskje det er merkelig og sært at vi har laget en egen kulturmelding for Forsvaret. Og umiddelbart kan jo Forsvaret som kulturaktør kanskje høres kjedelig og snevert ut.
Men det er det faktisk ikke. Det beviser introen her i dag.

Jeg tror få er klar over hvor omfattende den kulturelle virksomheten i Forsvaret faktisk er, hva den tilbyr og ikke minst hva den betyr for samfunnet.

Med denne stortingsmeldingen vil vi vise frem en del av Forsvarets virksomhet som Stortinget ikke tidligere har fått en slik samlet fremstilling om.

Hensikten med meldingen er også å se på hvordan Forsvarets kulturinstitusjoner kan utvikles videre, og hvordan de kan brukes som levende og moderne kulturarenaer, både internt i Forsvaret og selvfølgelig i samfunnet for øvrig.

Regjeringens visjon er med andre ord å løfte fram og videreutvikle Forsvarets rolle som kulturbærer, kulturforvalter og kulturformidler.

Jeg er opptatt av og ser at Forsvarets kulturvirksomhet har et stort potensial. Den byr på unike kulturopplevelser og bidrar positivt til samfunnet.

Men kulturen har også en viktig rolle å spille internt i Forsvaret. Kulturen bidrar til å skape samhold, tilhørighet og fellesskap. Kulturvirksomheten er også en måte å synliggjøre hva det moderne Forsvaret står for.

Vår regjering har stått for en kraftig styrking av kulturen i Forsvaret.
I denne stortingsperioden er bevilgningene til Forsvarets musikk økt med 20 prosent. Det var en nødvendig opptrapping!
I budsjettene de to siste årene er bevilgningene til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningene økt betydelig, og de ble ytterligere styrket i tiltakspakken som Stortinget ga sin tilslutning til tidligere i år.

I en tid med stor omstilling er Forsvaret til stede færre steder i landet, og færre mennesker opplever Forsvarets virksomhet i hverdagen sin. Det er ekstra krevende med tanke på å synliggjøre hva Forsvaret står for. Kulturvirksomheten kan absolutt bidra til dette. Den er et viktig kontaktpunkt mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og kulturvirksomheten har større kontakt med en større del av befolkningen enn noen annen del av Forsvarets virksomhet.

La meg ta noen eksempler:
- I fjor hadde festningene over to millioner besøkende.
- Forsvarsmusikken hadde rundt 170 000 betalende og registrert publikum på konserter. I tillegg var det flere hundre tusen tilhørere i forbindelse med nasjonale merkedager, seremonier, parader og utendørskonserter.
- Forsvarsmuseene har årlig rundt 300 000 besøkende. Dermed er forsvarsmuseene blant de fem mest besøkte av norske museer.
Dette er et omfang jeg svært stolt av, og det er en posisjon vi skal passe på og utvikle videre!

Jeg vil gå litt nærmere inn på noen av hovedtrekkene i meldingen, og snakke mer om de tre hovedbolkene: Festningene, forsvarsmuseene og Forsvarets musikk:

Først til festningene
som er noen av våre flotteste historiske byggverk. De forteller om 800 års historie. De er flotte rekreasjonsområder og unike rammer for en lang rekke kulturarrangementer, kunstnere og lokale næringsdrivende. Når Forsvaret trapper ned sin aktivitet har det gitt nye muligheter for å bruke områdene til glede for befolkningen, samtidig som det fortsatt er militær virksomhet på flere av anleggene. Senest forrige uke overvar jeg operaforestillingen ”La Bohème” på Oscarsborg festning, som var en flott forestilling i virkelig monumentale omgivelser. Slik kulturaktivitet vil vi gjerne se mer av. Jeg tror for eksempel hele Norge har fått et forhold til festningen i Halden etter ”Allsang på grensen”.

Opprinnelig var festningene bygd for å holde folk ute. Vi ønsker å invitere dem inn.

Vi skal styrke aktiviteten som allerede er der, og legge til rette for nye opplevelser. Vi ønsker at det skal satses enda mer på tiltak som omvisninger, guiding og dramatisering av historien. Særlig historieformidling til barn og unge er et viktig samfunnsansvar, og her gir festningene en unik ramme.

Det er mitt ønske at festningene skal være et naturlig samlingspunkt i sine lokalmiljøer, og gi mulighet til mangfoldige opplevelser og tilbud. Vi vil derfor videreutvikle samarbeidet med kommuner og sivile aktører om en helhetlig utvikling. Dette innebærer også et samarbeid med de mange lag og foreninger som yter et uvurderlig bidrag til virksomheten på festningene. Derfor tas det for utvalgte festninger initiativ til forstudier om fremtidig aktivitet og bruk, i samarbeid med kommuner og sivile kulturinstitusjoner, lokalt nærings- og reiseliv og lag og foreninger. Her er det en mengde ideer, det er bare et spørsmål om å lande noen av dem –til beste for folk.

At bruk er det beste vern, er et godt prinsipp når det gjelder kulturminnene våre. Festningene må vernes gjennom skånsom bruk. Vi ønsker aktiviteter på festningene, men ny bruk bør først og fremst styres av hvor mye slitasje anleggene kan tåle. Det er viktig å finne den rette balansen mellom bruk og vern.

Det er et omfattende rehabiliteringsbehov på festningene. Dette skyldes blant annet mangelfullt vedlikehold opp gjennom årene. Regjeringen er derfor opptatt av at kritiske vedlikeholdstiltak skal gjennomføres så snart som mulig, og innen 2020 skal festningene være sikre. Men dette er et arbeid som tar tid.

Så til Forsvarsmuseene.
Regjeringen vil satse videre på de syv museene som i dag utgjør Forsvarets museer. De formidler historien om både Forsvaret og nasjonens utvikling i krig og fred.

Det er behov for å videreutvikle og modernisere aktiviteten på forsvarsmuseene. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 legges det opp til en modernisering av basisutstillingene på enkelte av museene, først og fremst på hovedmuseet på Akershus festning. I tillegg vil det også bli lagt til rette for noen temporære og mer tidsaktuelle utstillinger, bl.a. om internasjonale operasjoner. Dette vil bidra til å formidle Forsvarets rolle både i fortiden og i samtiden.

Museene har ingen funksjon om de ikke blir besøkt, om utstillingene ikke blir sett. Vi må gjøre museumssamlingene mer tilgjengelige for allmennheten. Derfor er ett av tiltakene i meldingen å øke digitaliseringen. I dag er om lag tre fjerdedeler av samlingene digitalisert. Dette er respektabelt, men det er viktig at disse samlingene også gjøres mer tilgjengelig på internett. Slik vil vi kunne nå publikum på en helt annen måte, og vise fram en større del av de ”skattene” vi har her. Kanskje kan vi også nå målgrupper som ikke kommer til de fysiske museene.

Det legges også vekt på å øke samarbeidet med sivile museer. Vi mener at dette er viktig fordi vi får vist frem den militære kulturarven på andre arenaer der folk ferdes, ikke bare på de etablerte forsvarsmuseene. Vi ønsker at lokale museer i områder der det finnes forsvarshistorie også skal vise dette frem. Dette ser jeg når jeg reiser rundt i landet – det er mange som vil samarbeide med museene våre.

Det tredje hovedtemaet i meldingen er Forsvarets musikk.
Forsvarets musikk har en kvalitet og profesjonalitet som vi ønsker å vise fram. Mer og mer.

Forsvarsmusikken har betydning langt utover Forsvarets egne rekker. Den representerer den viktigste arbeidsplassen for blåsemusikere i Norge, og er ikke minst viktig for det allsidige musikk-livet rundt i landet vårt.

Forsvarets musikkorps arrangerer og deltar årlig på et stort antall konserter, om lag 600 små og store oppdrag i inn- og utland. Over halvparten av disse er rettet mot publikum utenfor Forsvaret.

Regjeringen har styrket budsjettet til Forsvarets musikk med 7 millioner kroner i 2009. Med dette har regjeringen fortsatt sin satsing på forsvarsmusikken. Bevilgningene til Forsvarets musikk er økt med 21,5 mill. kroner over fire år, eller 20 prosent. Det er ikek mange andre virksomheter som kan vise til at de har økt såpass mye!

Regjeringen vil satse videre på de fem musikkorpsene vi har i Forsvaret i dag. Korpsene når publikum rundt om i landet i større grad enn mange etablerte kulturinstitusjoner har mulighet til. De kjennetegnes av allsidighet og bredde i musikkuttrykket, stor fleksibilitet og evne til å møte et bredt publikum.

Forsvarets musikk har i løpet av de siste ti årene bygget opp et godt merkenavn i norsk kulturliv. Jeg kan nevne spesialproduksjoner som Fyrverkerikonsertene og Norsk Militær Tattoo, og tre nominasjoner til Spellemannsprisen de siste årene. Det Kongelige norske marines musikkorps vant prisen i 2003. 

Forsvarets musikk dekker de aller fleste musikkuttrykk, og formidler alt fra marsjer og seremonimusikk, klassisk musikk til  jazz, pop og rock. Regjeringen er opptatt av at korpsene skal ha sin opprinnelige funksjon innenfor militærmusikk, samtidig som de skal være en sentral aktør innen det lokale og regionale kulturlivet.

Også seremonielle aktiviteter innenfor Forsvaret vil bli prioritert. Dette er med på å styrke tilhørigheten for de ansatte og skaper en stolthet over det å være forsvarsansatt. For eksempel vil Forsvaret bruke musikken til seremonier i forbindelse med markeringer for personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, Forsvarets minnedag og merkedager som 8. mai, 17. mai og 24. oktober.

For å kunne satse videre på disse aktivitetene, legges det opp til å forbedre den administrative kapasiteten i de enkelte korpsene lokalt. Det er også behov for å styrke besetningen til noen av korpsene. Derfor foreslås det en moderat opptrapping av besetningen til særlig de minste korpsene.

Det skal også satses på å styrke samarbeidet med sivile aktører ytterligere.

Litt om Krigsminnesmerkene til slutt:
Over hele landet er det reist minnesmerker over personer og begivenheter knyttet til krig og forsvar opp gjennom historien. Forsvaret vil fortsatt ha fokus på vern og vedlikehold av de krigsminnene som faller inn under vårt ansvarsområde. Arbeidet med å kartlegge disse minnesmerkene skal ferdigstilles, og informasjonen skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. Også dette er noe folk er opptatt av.

For å oppsummere, vil jeg si at
vi med denne stortingsmeldingen presenterer helheten i kulturen i Forsvaret for første gang. Vi trekker opp dens historiske betydning, og vi synliggjør hvorfor den er viktig også i dag.

Regjeringen vil i årene fremover styrke de nasjonale festningsverkene, forsvarsmuseene og Forsvarets musikk. Det betyr at flere mennesker vil kunne oppleve forsvarskulturen – flere vil besøke festningene, gå på konserter og få med seg museumsutstillinger.

Vi er i dag invitert til et møte i regi av Musikernes fellesorganisasjon og Norges Museumsforbund som skal handle om kulturvirksomheten i Forsvaret. Jeg vet at salen i dag er fylt med både kulturformidlere og andre ildsjeler på kulturområdet, og jeg setter stor pris på den interessen for kultur i Forsvaret dere viser. Jeg ser frem til diskusjon og dialog med dere, og håper at dette kan gi både dere og meg inspirasjon til videre arbeid med kultur i Forsvaret.