Historisk arkiv

Vi ønsker å gjøre en forskjell

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Kronikk av statssekretær Elisabeth Walaas (UD) og Espen Barth Eide (FD). Dagbladet 9. juni 2009.

 

Kronikk av statssekretær Elisabeth Walaas (UD) og Espen Barth Eide (FD). Dagbladet 9. juni 2009.

Dagbladet har i flere sammenhenger vist til en nylig gjennomført NATO-studie om hvordan den norske styrken i Meymaneh i Afghanistan ivaretar hensynet til kvinner i sitt feltarbeid. Resultatet av studien, som blant annet ble initiert av Norge og Nederland, er ikke oppløftende. Til tross for stort fokus på kvinners situasjon i Afghanistan og en ambisiøs handlingsplan, har vi ikke kommet så langt som vi hadde håpet. Samtidig gir studien et godt utgangspunkt for å sette i verk nye tiltak.

Utgangspunktet for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR1325), som ble vedtatt i 2000, var en erkjennelse av at kvinner har erfaringer i væpnede konflikter som ofte blir marginalisert eller oversett, og at de bør spille en større rolle i fredsprosesser. Dagens konflikter rammer i stadig større grad sivilbefolkningen, noe som oftest betyr kvinner og barn. SR1325 slår fast at kvinner skal tas hensyn til, både i form av beskyttelse mot overgrep og i form av deltakelse i konfliktløsning og i gjenoppbygging. Regjeringen anså resolusjonen som så viktig at den i 2006 lanserte sin egen ambisiøse handlingsplan for å følge den opp.

NATO-studien ble gjennomført i fem lands styrkebidrag, deriblant Norges, og skal gi NATO et bedre grunnlag for videre arbeid med resolusjonen i sine operasjoner. Fordi dette er så høyt prioritert fra norsk side, ønsket vi at studien også skulle omfatte den norske styrken. Rapporten behandler styrkens egen gjennomføring av SR1325, og gir ingen vurdering av sivile tiltak, som f.eks. etablering av jenteskoler og andre tiltak rettet mot kvinner.

Det er viktig å huske at vi er i Afghanistan etter forespørsel fra afghanske myndigheter og FN. De norske soldatene i Afghanistan gjør en meget god og viktig jobb ved å bidra til å skape sikkerhet i området. Dette er nødvendig for at lokalt styresett skal fungere og for at utviklingsprosjekter skal kunne gjennomføres. La det ikke herske noen tvil: Vi er i Afghanistan som aktører, ikke tilskuere. Vårt ønske om å gjøre en forskjell for Afghanistans kvinner står ved lag.

La det være klart: Regjeringen ønsker at det skal være kunnskap og bevissthet om SR1325 i alle ledd i alle operasjoner der Norge er tilstede, inkludert i den norske Afghanistan-kontingenten.

Hensikten med å fokusere på både kvinner og menn i en feltoperasjon er todelt. For det første – og dette er viktig for Forsvaret – gjør en inkludering av kjønnsperspektivet operasjonen mer helhetlig og effektiv. Funnene i NATO-studien viser at styrken erkjenner at hvis de når ut til hele lokalbefolkningen - både menn og kvinner - vil de bli bedre i stand til å gjøre jobben sin. For det andre vil bevissthet rundt kvinners behov og erfaringer i Afghanistan bidra til et bedre samfunn. Kvinner er et mål for angrep i Afghanistan. Det er viktig å vite hvorfor de er det, og hva man kan gjøre for å forhindre dette.

Det er allerede gjort mye godt arbeid i de relevante departementer for å følge opp Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av SR1325. Dette arbeidet vil gjenspeiles i den kommende fremdriftsrapporten, som skal ferdigstilles til høsten.

Blant annet bestemte forsvarssjefen i 2008 å styrke Forsvarets kompetanse og utdanning innen SR1325. Samtidig ble det besluttet å sende en rådgiver med spesialkompetanse på kjønnsperspektivet til det norske misjonsområdet i Nord-Afghanistan. Rådgiveren er nettopp kommet på plass, som en del av det militære styrkebidraget. I tillegg planlegger Forsvaret å opprette en egen operativ enhet som skal ha utøvelse av et kjønnsperspektiv i operasjoner som sitt spesialfelt. Denne enheten skal gi råd til norske styrker når det gjelder å håndtere konkrete situasjoner, samt etablere dialog med både kvinner og menn. Forsvaret har i flere år også jobbet målrettet for å rekruttere flere kvinner til Forsvarets operasjoner. Trenden er svakt positiv, og SR1325 motiverer Forsvaret ytterligere til å få kvinner i posisjoner hvor de kan gjøre en forskjell.

Vi planlegger også å styrke kursingen av både sivilt og militært personell i SR1325 og Regjeringens handlingsplan før utreise. Målsettingen om bedre og mer koordinert trening og opplæring er allerede nedfelt i Regjeringens nye handlingsplan for Faryab-provinsen.

Videre vil vi sikre at kjønnsperspektivet tas inn i planlegging og gjennomføring av alle daglige operasjoner i Meymaneh, og vi skal gi bistand til opplæring og informasjon om kvinners situasjon og spørsmål relatert til gjennomføring av SR1325. Vi vil også støtte den afghanske politienheten med opplæring og etablering av kvinnelig spesialpoliti.

Vi legger også opp til et enda tettere interdepartementalt samarbeid for å identifisere nye tiltak og sikre bedre oppfølging av handlingsplanen i fremtiden.

Vi er skuffet over resultatet av NATO-studien, det er ikke i samsvar med våre ambisjoner. Studien og dens anbefalinger er imidlertid et viktig og verdifullt grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak.

Les studien her (ekstern lenke)

Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.