Etter NATO-toppmøtet

Kronikk av forsvarsminister Grete Faremo i Adresseavisen 25. november 2010

Toppledere fra NATOs 28 medlemsland tok i helga store og viktige skritt mot et mer tidsriktig og effektivt NATO, og et tettere samarbeid med Russland. Det var nødvendig for NATO å endre sitt strategiske konsept. Morgendagens trusler er andre enn gårsdagens. Dataangrep, angrep mot energiforsyninger og piratvirksomhet er eksempler på dette. En moderne allianse må tilpasse seg både nye trusler og et større antall medlemmer for å fortsette å være en troverdig sikkerhetsgaranti. For å møte fremtidas utfordringer var det også nødvendig å reformere selve organisasjonen.

Blikket hjemover
Det nye strategiske konseptet retter oppmerksomheten hjemover igjen, etter mange år med mye fokus på alliansens operasjoner utenfor medlemslandenes territorier. Vi trengte en bedre balanse mellom ”hjemme” og ”ute”-perspektivet i alliansen. Kjernen i NATO-samarbeidet er det kollektive forsvaret, prinsippet om én for alle – alle for én.

NATO vil ikke nødvendigvis slutte å engasjere seg utenfor medlemslandenes kjerneområder. Utenlandsoperasjoner kan være viktig for å trygge medlemslandenes sikkerhet. Men i en situasjon der den kalde krigen for lengst er over og den ytre fienden eller trusselen ikke er like klar og entydig som før, er det viktig at NATO fortsatt blir oppfattet som en troverdig sikkerhetspolitisk aktør. Også de nye medlemslandene må oppleve at deres grunnleggende sikkerhetsinteresser blir ivaretatt. Dersom det skulle oppstå tvil om hvorvidt NATO er i stand til å ivareta medlemslandenes sikkerhet, kan også oppslutningen om operasjonene ”ute” bli svekket.

Nærområdene
Derfor er det viktig at NATO nå øker oppmerksomheten om kjerneoppgavene i medlemslandenes nærområder, det være seg rundt Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet eller i Nordområdene, og blir mer synlig gjennom felles trenings- og øvingsaktivitet. I nordområdene kan norske og allierte styrker spille en viktig rolle med å bidra til fortsatt stabilitet og forutsigbarhet. Forsvarets operative hovedkvarter ved Bodø kan bli viktig i en ny regional kommandostruktur, og bidra til å styrke NATOs oversikt og situasjonsforståelse av nordområdene.

Missilforsvar
Spredning av masseødeleggelsesvåpen og missiler for å bære disse, er allerede en utfordring som ventes å tilta i årene som kommer. Denne regjeringen uttrykte stor skepsis mot de gamle amerikanske planene om et rakettskjold. Det missilforsvaret som dette toppmøtet vedtok sin støtte til, ser annerledes ut. Dette er et NATO-basert rakettforsvar, det er ikke USA og enkelte medlemslands. Systemet vil bli underlagt alliert kommando- og kontroll. Det vil derfor bygge opp under vår kollektive sikkerhet – et grunnleggende prinsipp for alliansen. Ikke minst er det bred enighet i alliansen og med Russland, om at vi skal utvikle rakettforsvaret i samarbeid med Russland. Det er langt mer enn noen torde håpe på for bare kort tid tilbake.

Missilforsvaret vil bli bygd opp gradvis, basert på en vurdering av de truslene vi står overfor. Norges andel av kostnadene er små på kort sikt. På sikt kan det imidlertid koste mer, dersom det må investeres i nye avanserte missilvarslingssystemer. Norge vil imidlertid være opptatt av at fremtidig utvikling må være trusseldrevet og ikke virke rustningsdrivende.

NATO og Russland
Toppmøtet ble den ”nye starten” for NATOs samarbeid med Russland som mange hadde håpet på. Samarbeidet om utviklingen av missilforsvaret, og den dynamikken NATO-Russland-rådet ser ut til å kunne få, er noe Norge ser svært positivt på og har tatt til orde for. Det er ingen tvil om at Norges gode samarbeid med Russland har blitt lagt merke til i NATO, og kanskje også banet vei for resultatene på toppmøtet.

Nedrustning
Norge har også arbeidet for redusert betydning av atomvåpen i NATO, men støttet en balansert avskrekkingspolitikk. Vi har sammen med andre land i lang tid arbeidet for at Nato derfor skulle ta atomvåpnenes rolle opp til diskusjon. Det er bra at NATO nå omtaler et ønske om å bidra til en atomvåpenfri verden. Det er et positivt signal om nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll som en del av NATOs sikkerhetspolitikk.

Afghanistan
Toppmøtet var ikke minst viktig for å enes om prosessen med å starte overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanerne selv. Men overføring betyr ikke tilbaketrekking i 2011. Norge har et håp om at vi kan overlate sikkerhetsansvaret til afghanerne også i Faryab provins i 2011. Likevel må vi med vår fortsatte tilstedeværelse bygge opp under afghanernes evne til å håndtere sikkerheten, og fortsette å trene dem inntil vi er trygge på at de også reelt kan ta ansvaret. Gradvis håper vi derfor at vi i tida fra 2011 og frem til 2014 vil kunne erstatte soldater med flere trenere og lærere på afghanske militære skoler. Det er viktig at NATO nå er enige om denne prosessen og at vi går skrittene sammen.

Reform av NATO
Mange land opplever nå slitasje, både økonomisk og personellmessig etter flere års innsats i Afghanistan og i andre krevende utenlandsoperasjoner. Den globale finanskrisen fører til at mange av våre allierte har blitt nødt til å kutte, til dels drastisk, i sine forsvarsutgifter. Dette begrenser kapasiteten til å kunne stille militære styrker og materiell til disposisjon også for NATOs operasjoner. NATO må derfor effektivisere ressursbruken og foreta vanskelige prioriteringer.

Norge har, sammen med andre medlemsland, arbeidet aktivt for en mer anvendelig og effektiv militær kommandostruktur i NATO. Gjennom økt regionalt fokus og tettere kobling med nasjonale hovedkvarterer, får vi nå en billigere og mer effektiv og fleksibel kommandostruktur enn den vi har i dag.

Alt i alt, må vi si oss svært fornøyd med toppmøtet. Norske synspunkter er godt ivaretatt i det nye strategiske konseptet og NATOs struktur effektiviseres. NATO og Russland samarbeidet har fått en ny giv. Atomvåpnenes rolle spilles ned og NATO går skrittene sammen mot endring i Afghanistan. Vi har sørget for at våre sikkerhetspolitiske interesser, og dermed vår trygghet, er godt ivaretatt for framtiden.