Forsvaret og industrien – strategiske partnere

Åpningsforedrag INFO/ERFA – konferansen 2010:
 ”Forsvaret og industrien – strategiske partnere”

Av forsvarsminister Grete Faremo

Innledning
Kjære samarbeidspartnere, forsvarsvenner,
INFO/ERFA konferansen er, som det heter i programmet: ”Årets møte mellom norsk industri og Forsvaret”.  Men INFO/ERFA er ikke bare årets møte, det er årets viktigste møteplass for Forsvaret og industrien. Vi skal informere og dele erfaringer med hverandre. Det gir en sterkere næringspolitikk. Det har også utløst vekst i forsvarsindustrien.

Politikk og regelverk
Vi lever ikke av penger, men av hverandres arbeid. Det er arbeidet som skaper nasjonenes velferd.

I Norge har vi lykkes godt på mange områder. Vi har sammen utviklet den norske modellen. Vi er blitt kåret til verdens beste land å bo i. Dette skyldes ikke minst at folk står i arbeid.

Krisen i internasjonal økonomi ikke er over, og den kommer til uttrykk på nye måter.

Det som startet som en finanskrise med fallende aksjekurser, er nå blitt en jobbkrise med stigende arbeidsledighet. Både i USA og i Euro-området anslås arbeidsledigheten til rundt 10 prosent i år. Så langt har vi i Norge kommet oss gjennom krisen med Europas laveste arbeidsledighet. Det er ingen selvfølge. For få år siden var det flere land i Europa som hadde lavere eller like lav ledighet som Norge. I dag er det ingen. Noen spør hva som er denne Regjeringens prosjekt. Å sikre arbeid til alle er jobb nummer en.

Massiv innsats fra regjeringen og en solid norsk modell for arbeidslivet gjør at vi har ridd mye av stormen av.

Men det vil være et alvorlig feilgrep å tro at faren er over.

Vi er en del av den internasjonale økonomien.

Og vi påvirkes.

Derfor må vi fortsatt være forberedt på økt arbeidsledighet også i Norge, men denne regjeringene jobber hardt for å unngå det!

Mange norske eksportbedrifter er i en presset situasjon. Fordi etterspørsel og priser har falt, og fordi kostnadsnivået er høyt. Verftene og leverandørindustrien melder om færre bestillinger og mindre å gjøre. Regjeringen arbeider derfor aktivt med tiltak som kan motvirke disse utfordringene. Forsvardepartementet bidrar også!

Det har vært både riktig og nødvendig av regjeringen å bruke penger i en periode der det var fare for økt ledighet og at norsk økonomi skulle få et kraftig tilbakeslag.

Men for høy oljepengebruk over tid vil kunne gi et særnorsk høyt rentenivå og høyere kronekurs. Da svekker vi næringslivets evne til å konkurrere. Det er farlig for arbeidsplassene. Setter vi renta i spill, er det framtidas velferd vi spiller med.

Store midlertidige inntekter fra olje og gass kan gjøre at vi bruker for mye. Da får vi høye kostnader, og en offentlig sektor som ikke kan finansieres over tid. Og vi får en kraftig nedbygging av industri og eksportnæringer. På 70-tallet slet Nederland med store økonomiske problemer fordi de ikke greide å forvalte sine store inntekter fra gassvirksomhet på en forsvarlig måte.

Det er dette som kalles hollandsk syke. Det skal god rygg til for å bære gode tider!

Den norske industrien har ikke lidd denne skjebnen. Aktiviteten i norsk industri har ikke avtatt mer enn i andre rike industriland siden tidlig på 1970-tallet.

Vi må sørge for at dette heller ikke skjer i framtida.

I løpet av året vil derfor regjeringens medlemmer møte folk fra ulike miljøer i hele landet til rådslag om dette; ”samarbeid for arbeid”.

Rådslaget har tre hovedmål:
• For det første: Hvordan kan vi få flere i jobb?
• For det andre: Hvordan sikre kunnskap og kompetanse?
• Og for det tredje: Hvordan skape de bedriftene der framtidas arbeidstakere skal jobbe?

Jeg ser på dialogen med dere som en del av dette rådslaget. Hvordan sikrer vi arbeidsplassene i den forsvarsrelaterte industrien, og hvordan sikrer vi vekst og sysselsetting for framtida?

Jeg vil gi dere mine tanker om dette i foredraget.

Vårt utgangspunkt er godt. Og om noen skulle lure: Denne regjeringen ser positivt på veksten i den forsvarsrelaterte industrien. Selvfølgelig med de forutsetninger at norsk våpeneksport skjer under et strengt kontrollregime og med høye etiske standarder.

Veksten i norsk forsvarsindustri har knappest vært sterkere enn under denne regjeringen. Vi utvikler samtidig vår etiske profil.

Fra Forsvarsdepartementets side betyr det for eksempel at vi nå innarbeider etiske krav i Forsvarets eget anskaffelsesregelverk. Det skal ikke råde tvil om at det stilles etiske krav til handel med Forsvaret. Nye bestemmelser trer etter planen i kraft fra 1. mai i år, og innebærer at krav til grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter skal ivaretas for anskaffelser i forsvarssektoren - i alle ledd av produksjonen.

Bestemmelsen forbyr blant annet barnearbeid, tvangs- og slavearbeid og diskriminering. Den setter krav til organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger etter ILOs konvensjoner.

Bestemmelsen skal gjelde alle anskaffelser over den til enhver tid gjeldende EØS-terskelverdien for vare- og tjenestekontrakter. Nå er denne verdien en million kroner, uten merverdiavgift.

For at bestemmelsen ikke bare skal være et slag i luften, er det viktig å definere sanksjonsmidler og ulike måter å avdekke eventuelle brudd på. Formålet med dette er å få leverandøren til å rette opp i forholdet. I de mest alvorlige tilfellene vil Forsvarsdepartementet sammen med underliggende etat vurdere om kontraktsforholdet skal heves.

Jeg vil derfor oppfordre hele industrien til å etablere gode rutiner om de ikke alt er på plass, for å sikre best mulig orden i rekkene, og dermed underbygge tiltroen til norske varer som varer av høy kvalitet og standard på alle nivåer. Vi i FD skal gjøre vårt, med klare krav til leverandørene og rutiner for oppfølging.

Jo bedre standard sektoren produserer under, jo lettere er det for regjeringen å legge forholdene til rette for og støtte opp under forsvarsindustrien. Slik både denne og den forrige regjeringen legger opp til.

Samarbeidet mellom Forsvaret og industrien
Basert på Forsvarets behov, foregår det nå et utstrakt strategisk samarbeid mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet. Samarbeidet omfatter både nasjonale og internasjonale prosjekter.

Forsvaret skal bidra til informasjonsutveksling med industrien om industrielle muligheter ved planlagte materiellanskaffelser, og Forsvaret 
skal hjelpe norske bedrifter til å bli best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret. Der det er forenlig med Forsvarets behov.

Samarbeidet med kommersielle aktører skal basere seg på Forsvarets behov og på identifiserte teknologiske kompetanseområder. Selvfølgelig skjer også samarbeidet innenfor rammene av norsk lovgivning og i henhold til Forsvarets egne regelverk. Norsk industri må derfor være konkurransedyktig, også når det gjelder anskaffelse av rent militært utstyr.

Samarbeidet mellom Forsvaret og industrien vil bli undergitt en grundigere analyse i materielldirektørens foredrag ”Partnerskap med industrien – muligheter og forutsetninger”, i morgen.

Virkemidler
Vi har flere virkemidler vi både kan og vil bruke for å oppnå målene i Regjeringens næringspolitikk.  Forsvarsbudsjettet i seg selv må ikke glemmes i den sammenheng.

Andre viktige virkemidler er eksport- og markedsstøtte. Slik bistår myndighetene norsk industri i å markere seg som konkurransedyktige og kompetente leverandører også for andre lands forsvar. Forsvarsattacheene har for eksempel som en av sine viktige oppgaver å støtte norsk forsvarsindustri i utlandet.

Likevel er det nok gjenkjøpsregimet som først og fremst blir trukket frem som virkemiddel i den generelle næringspolitikken.  Jeg skal derfor bruke noe tid senere i foredraget på å snakke nettopp om dette virkemiddelet.
Men gjenkjøp er ikke den eneste formen for industrielt samarbeid. Gjennom vårt partnerskap i F-35 programmet har vi valgt en annen form for samarbeid som vi også har store forventninger til.

F-35 og industrisamarbeid
Kampflykjøpet handler først og fremst om å møte Forsvarets behov for nye kampfly, dvs den operative kapasiteten som et moderne multirollefly representerer. Samtidig er det en ekstraordinær nasjonal satsing som vi også forventer skal bidra til økt verdiskapning i Norge, på lik linje med andre store materiellanskaffelser fra utlandet.  Derfor er det avgjørende at flykjøpet også gir betydelige industrielle ringvirkninger. Vår intensjon er som kjent at F-35 investeringen skal generere verdiskapning til norsk industri tilsvarende anskaffelseskostnadene.

Gjennom tett samarbeid med FSi og relevante enkeltbedrifter, akter vi å sikre at industriplanen med Lockheed Martin gjør oss i stand til å nå dette målet. F-35 samarbeidet bygger på det såkalte ”best value”- prinsippet, og potensielle leverandører må derfor konkurrere seg til oppdrag. Dette stiller store krav til dere både med hensyn til kvalifisering og sertifisering for leveranser til F-35.

Potensielle leverandører må, i tillegg til å være konkurransedyktige, også være risikovillige og proaktive i større grad enn ved ordinært gjenkjøp.

Den kjente amerikanske management-guruen Peter Drucker, som vel fremdeles er relevant, har uttalt at ”den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den”.  I forlengelse av dette kan man hevde at ansvaret for å realisere ambisjonene om en høy norsk industrideltakelse i F-35-programmet i stor grad hviler på bedriftene selv. Derfor er bedriftenes ”egeninnsats” for å posisjonere seg uhyre viktig for å kunne vinne F-35 kontrakter.

Det flernasjonale F-35-programmet er en særdeles kompleks virksomhet der utvikling, testing, evaluering og produksjon foregår parallelt over lang tid. Tidslinjalen her, i kombinasjon med levetidsaspektet, understreker viktigheten av å ha en langsiktig horisont med hensyn til potensielle muligheter. Det handler ikke bare om her og nå, og å vinne oppdrag på kort sikt, men å ha ”stayer-evne”, og fokus på hvordan man kan redusere kostnadsnivået for å vinne oppdrag og follow-on kontrakter.

Som dere vet, har en rekke norske bedrifter har allerede fått viktige leveranser (Kongsberg, Kitron, Natech og Flextronics), mens andre arbeider med å posisjonere seg for å vinne oppdrag. I denne forbindelse vil jeg minne om at våre ambisjoner for industriplanen med Lockheed Martin er å speile bredden i norsk forsvarsindustri.

For å nå dette målet, har norske myndigheter både støttet etablering av komposittfabrikken på Kongsberg, og tilrettelagt for opprettelse og drift av et kompetansesenter for småbedrifter ved Natech. Intensjonen er at senteret skal bistå små og mellomstore bedrifter -  SMBer - i det krevende arbeidet med å utarbeide tilbud overfor Lockheed Martin. For å sikre en bred norsk industriell deltakelse, er det imidlertid også viktig at de store bedriftene som har vunnet kontrakter tar ansvar og trekker med seg relevante underleverandører.

Vi har også etablert noen viktige nasjonale satsningsområder som kan bidra til å ytterligere styrke industriplanen. Blant annet arbeider vi målrettet for at multirollemissilet Joint Strike Missile (JSM) skal bli integrert på F-35.

Missilet bygger på Sjøforsvarets Naval Strike Missile (NSM) og dekker et konkret kapabilitetsbehov som Norge deler med en rekke av de andre F-35-partnerlandene. Missilet representerer et stort potensial, ikke bare for Kongsberg. Videre har jeg nylig besluttet å støtte Nammos videre utvikling og kvalifisering av 25mm ammunisjon til kanonen til F-35. Hvis denne utviklingen blir vellykket, vil vi selvsagt vurdere å anskaffe ammunisjonen, og vi vil også bidra til at den blir markedsført blant de andre partnerlandene.

Arbeidet med industriplanen vil pågå også etter at kontrakt er underskrevet og de første flyene er levert, men på kort sikt nærmer vi oss nå en viktig milepæl. Det konkrete innholdet og ikke minst det fremtidige potensialet i planen må tilfredsstille vårt ambisjonsnivå når Regjeringen skal legge fram kampflyproposisjonen for Stortinget.

Industrisamarbeidet knyttet til kampfly har potensial i seg til å gi en meget stor verdiskapning, men det betinger fortsatt aktiv oppfølging fra industrien og myndighetene for å sikre at dette blir realisert i årene som kommer. Allerede er det inngått kontrakter med norsk industri til verdi av 300 mill USD, hvilket mer enn tilsvarer hva Norge har innbetalt til JSF-programmet hittil.
I tråd med Stortingets ambisjoner for industrisamarbeid knyttet til kampflykjøp, kan jeg forsikre at Regjeringen vil fortsette å styrke denne industriplanen og også å vektlegge industrielt samarbeid knyttet til andre viktige forsvarsanskaffelser fra utenlandske leverandører.

Jeg vil også vise til morgendagens foredrag ”Kampflyprosjektet – industriell retur” av avdelingsdirektør Otterlei.

Gjenkjøp
Generelt
Jeg nevnte gjenkjøp som kanskje vårt aller viktigste, og i hvert fall best kjente, virkemiddel for å realisere regjeringens overordnede næringspolitikk. Når vi stiller krav om gjenkjøp, er det for å sikre et industrielt samarbeid mellom industrien i Norge og utenlandske leverandører. Dette er vi ikke alene om å kreve. De fleste land har en eller annen form for ordning som innebærer industriell retur for sin egen forsvarsindustri i tilknytning til kjøp fra utlandet. 

Gjennom å kreve at et slikt samarbeid er på plass før kontrakter skrives, bidrar vi til å styrke nasjonal industriell kompetanse, teknologiutvikling og markedsmuligheter. En slik styrking kommer også Forsvaret til gode.

Utvikling av militær høyteknologi fører ofte til produkter og virksomhet som også kan utnyttes av annen teknologibasert industrivirksomhet. Militær høyteknologi kan bidra til industriell innovasjon og verdiskapning i fremtidens Norge, og gi grunnlag for nye industrisatsinger. Forsvarets anskaffelser vil med andre ord være en viktig katalysator også for sivil virksomhet i Norge på en rekke områder.

Økonomisk gevinst og eksport
Våre erfaringer underbygger at gjenkjøpsregimet er et effektivt virkemiddel for å posisjonere norsk industri på det internasjonale forsvarsmarkedet. For tiden har Forsvarsdepartementet hele 27 løpende avtaler med utenlandske bedrifter som til sammen har utestående forpliktelser for om lag 9 milliarder kroner. Disse avtalene representerer et betydelig volum, og danner basis for en rekke muligheter som over tid omsettes til viktige og konkrete oppdrag for et bredt spekter av norske forsvars- og sikkerhetsbedrifter.

Mellom 150 og 200 norske bedrifter konkurrerer seg hvert år til en eller flere gjenkjøpskontrakter, enten direkte med utenlandsk industri eller via større norske leverandører til utenlandske bedrifter. 
Gjennom gjenkjøpsordningen får norske bedrifter årlig oppdrag for om lag 2 milliarder kroner fra utenlandske leverandører. Enten som kjøp av produkter og tjenester – eller i form av bidrag til forsknings- og utviklingsvirksomhet og industrielle samarbeidsprosjekter mellom norske og utenlandske bedrifter.
Således fremstår gjenkjøpsordningen som det viktigste næringspolitiske tiltaket for den forsvars- og sikkerhetsrelaterte industrien i Norge.
Stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell for 2008 vitner om en betydelig eksportvekst i forsvarssektoren de siste årene. Fra rundt 2,9 milliarder i 2005 til om lag 4,2 milliarder kroner i 2008. Denne økningen på hele 43 % illustrerer ikke bare at norsk industri er konkurransedyktig, men er også en sterk indikator på at regjeringens økte satsing på industrielt samarbeid eller gjenkjøp har gitt resultater.

Utvalgte prosjekter
Norge har nylig også inngått samarbeid med Sverige om å fremskaffe artillerisystemet Archer til Hæren. Selv om dette er et myndighetssamarbeid, stilte regjeringen et klart krav om industrielt samarbeid for å inngå kontrakt. Dette ut fra ønsket om å skape en rettferdig industriell fordeling mellom norsk og svensk industri i fremskaffelsen av systemet.  Den industrielle balansen som nå er avtalefestet bidrar ytterligere til å understreke regjeringens vilje til - og satsing for - å støtte norsk industri. 

Forsvarets nye satelittkapasitet representer også en potensiell mulighet til å etablere viktig industrisamarbeid for norsk industri. 

Jeg er klar over at valget av en spansk leverandør har skapt noen reaksjoner, men anskaffelsen av kommunikasjonssatellitt i et bilateralt materiellsamarbeid med Spania og selskapet Hisdesat  viste seg å være den beste løsningen for Forsvaret.  Denne løsningen er også i tråd med anbefalingen fra ekstern kvalitetssikrer. Løsningen innebærer at Forsvaret får dekket sine behov med tilstrekkelig kvalitet, og med lavest mulig risiko og kostnad.

Jeg understreker at avgjørelsen er foretatt etter en grundig vurdering av både nasjonale og internasjonale samarbeidsløsninger, og valget er godkjent av Stortinget. 

Når det gjelder selve anskaffelsen av satellitten, er det ennå ikke tatt noen beslutning i forhold til valg av leverandør.
Anskaffelsen vil i henhold til anskaffelsesregelverket bli utlyst i åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører. Kostnadsrammen for den norske andelen av anskaffelsen er 982 millioner kroner, og her åpner det seg altså store muligheter for norske, konkurransedyktige leverandører.
Jeg minner om at utlysning av anskaffelsen som åpen anbudskonkurranse også ville ha vært tilfelle dersom regjeringen hadde valgt det norske StatSat-alternativet eller andre alternativer.

Valg av leverandør vil bli gjort i en felles prosess mellom Norge og Spania, basert på en omforent seleksjonsprosess av innkomne tilbud.

Regjeringen vil nå, i dialog med spanske myndigheter, utforske de industrielle mulighetene som denne anskaffelsen kan innebære både for norsk og spansk industri.

Undervannsbåter
Litt lenger frem i tid ser vi at dagens Ula-klasse undervannsbåter ender sin levetid etter 2020, og departementet har nå igangsatt en studie for å vurdere hvilket behov det er for en tilsvarende kapasitet i fremtiden.

Studien, som skal være ferdigstilt i løpet av inneværende år, skal ta stilling til om eksisterende undervannsbåter kan levetidsforlenges, om de må erstattes med nye eller om andre kapasiteter kan ivareta undervannsbåtens oppgaver.

Uansett hvilken løsning vi velger, vil den kunne gi muligheter for nasjonal leveranse. Både i forsvarsindustrien og i sivil industri finnes det i dag en solid kompetanse på undervannsdomenet. Jeg tenker da for eksempel på samarbeidet knyttet til kampledelsessystemet på ubåtene mellom forsvarsindustrien og Sjøforsvaret og FFI. På sivil side er det utvikling av skreddersydde sonarer og ekkolodd for mange typer formål - og ikke minst offshorevirksomheten - som har bidratt til kompetanseoppbyggingen.

Et eventuelt valg om å styrke andre strukturelementer for å ivareta de oppgavene som undervannsbåten utfører, vil også kunne gi store leveransemuligheter til norsk industri, eventuelt gjennom gjenkjøp.

Andre leveransemuligheter for norsk industri finner vi ved å tråkke opp nye stier i nye markeder.

Nye muligheter – Sør-Amerika og Asia
I sikkerhetspolitikken snakker vi nå om den nye geopolitiske virkeligheten i en fremtidig mulitipolar verden. Dette nye verdensbildet skyldes ikke minst fremveksten av nye, potensielle supermakter. Disse finner vi særlig i Asia og Sør-Amerika.

En slik ”ny” verden åpner for nye muligheter, også for norsk industri. Særlig i land som Chile, Brasil og Sør-Korea, og i kjølevannet av en eksport av NASAMS, Penguin og Hugin vil det kunne åpne seg flere muligheter for norsk industri. Jeg ønsker også å nevne de mulighetene en eksport av maritime overvåkningssystemer til Malaysia vil kunne gi.

Det er min faste overbevisning at norsk industri bør kunne ha gode muligheter for ytterligere eksport til disse markedene vi nå ser åpne seg.

Oppsummering – industrielt samarbeid
For å oppsummere: Industrielt samarbeid er inne i en meget positiv utvikling, - ikke bare når det gjelder de berørte forsvarsbedrifter, men også for norsk industri og sysselsetting.
Norsk forsvarsindustri har en årlig omsetning på om lag 10 milliarder kroner og sysselsetter omtrent 6000 mennesker. Mange av disse arbeidsplassene er hjørnesteinsbedrifter som bidrar til økt verdiskapning og positive ringvirkninger i sine respektive lokalmiljø.

Det er viktig at samtlige aktører involvert i norsk industrisamarbeid er bevisst på at det til enhver tid er Forsvarets behov som ligger til grunn for, og legitimerer våre gjenkjøpsaktiviteter. Denne premissen er sentral for at det viktige samspillet mellom Forsvaret og industrien skal lykkes. Gjennom å ivareta Forsvarets behov for materiell, bidrar gjenkjøpsregimet således til å skape en konkurransedyktig industri som igjen bidrar til å fremskaffe kostnadseffektive løsninger for Forsvaret hvor det er relevant.

Over de siste årene har vi tydelig erfart at operasjonaliseringen av vår næringspolitikk gjennom industrisamarbeid og gjenkjøp har gitt resultater, både i form av gode løsninger for Forsvaret og verdiskapning for industrien.

Den samme positive utviklingen finner vi innenfor området flernasjonalt materiellsamarbeid.

Flernasjonalt materiellsamarbeid
Norge er i dag engasjert i multi- og bilateralt forsvarsmateriellsamarbeid innenfor flere institusjonelle rammer som NATO, FN, og EU. I tillegg kommer det nordiske samarbeidet.

Flernasjonalt forsvarsmateriellsamarbeid er et virkemiddel for å opprettholde bredden i forsvarsstrukturen ved å oppnå økonomiske og operative synergieffekter. I tillegg får vi kompetanseoverføring til det norske Forsvaret, for eksempel i form av felles utdanning eller trening.

Materiellsamarbeidet i NATO har for Norges del gitt betydelige økonomiske besparelser som følge av kostnadsdeling. I en tid med store økonomiske utfordringer, opplever mange land et enda større press på sine forsvarsbudsjetter. Antallet materiellsamarbeidsprosjekter i og utenfor NATO forventes derfor å øke også i tiden som kommer. 

For Norges del kan et slikt samarbeid gi oss muligheter for å realisere eller videreføre etterspurte kapasiteter som vi vil ha vanskeligheter med å utvikle eller anskaffe på nasjonal basis. Vi ønsker også at samarbeidet skal gi oss industrielle gevinster.

Vi vektlegger arbeidet med å identifisere og fremme norske produkter som kan inngå i nordiske samarbeidsprosjekter, slik som i tilfellet Archer. Jeg skal imidlertid ikke gå nærmere inn på disse prosjektene nå, da dere jo vil få høre om det nordiske samarbeidet senere i dag.

Avslutning
Regjeringen har levert hva den lovet i Soria Moria. Nå er det opp til Forsvaret og industrien selv å utvikle og videreføre det samarbeidet vi politikere har lagt opp til.  Denne konferansen er helt klart et viktig ledd i et slikt samarbeid.

Det er også viktig at norske industribedrifter klarer å samarbeide seg imellom. Uten et slikt samarbeid vil dere stå dårlig rustet til å møte utfordringene fra konkurrerende industri og de krav som Forsvaret stiller som kunde.

Som det heter i ordtaket: ”En kan lede hesten til vannet, men ikke tvinge den til å drikke”.  Forsvars- og sikkerhetsindustrien står nå ved vannkanten. Drikkingen må dere imidlertid klare selv.

Jeg ønsker forsvars- og sikkerhetsindustrien et fortsatt godt og gjensidig utbytterikt samarbeid med hverandre og med Forsvaret, og jeg ønsker alle deltagerne lykke til med årets INFO/ERFA-konferanse.