Hedret heltene på frigjøringsdagen

Stiftelsen Arkivet 8. mai 2010. 
Tale i Minnelunden, holdt av forsvarsminister Grete Faremo

Vi gjør valg hver dag, hele livet.
Selv er jeg født 10 år etter krigens slutt – men som det står i dagens Aftenpost – jeg er også en av dem som har hatt krigen med meg hele livet.

Vi lever i verdens beste land å bo i.  Norge er en godt utviklet velferdsstat.  Landet er et velutviklet demokrati.

Mon vi ikke har en stor takk å rette til våre gamle kjemper som bretta opp ermene etter at krigen var over og la grunnlaget for vårt sterke, gode og demokratiske styresett?

På nært hold så jeg den politiske bevisstheten, kampen mot totalitære, undertrykkende systemer som kunne bidra til å holde folk nede.  Kampen for menneskeverdet preget norske institusjonsbyggere etter krigen.  Vekk med krav om ”lua i handa”, behovsprøvingen, makt overgrepene.   Kampen for en bedre hverdag for de som hadde kjempet seg gjennom krigen preget valget av løsninger.

Samhold ble også viktigere.  Brede, inkluderende løsninger preget tenkingen.  Enten vi snakket om skole for alle, distriktspolitikken eller retten til arbeid.

For et lite land som opplevde krigen, hvor flere ble avkrevd store ofre, hvor mange ga sitt liv, ble behovet for samhold konkret!  Fellesskap og frihet gikk hånd i hånd.

Denne Minnelunden er viktig.  Ikke minst for oss fra etterkrigsgenerasjonen. 
Her blir vi minnet på at alle kommunene på Agder stod sammen i kampen mot nazistene.  Her ser vi hvor mange som ga sitt liv for at vi atter skulle se et fritt og selvstendig Norge.  De tok sine valg og trosset sine okkupanter.

Vi ærer deres minne ved å fortsette arbeidet med å sikre et godt fellesskap for våre barn, et oppvekstmiljø tufta på frihet, likhet og menneskeverd.

Minnene, historien, kunnskapen er viktig for å kunne ta de gode valgene framover.
Samholdet gir styrke.  Vi gir styrke til hverandre og må fortsette med det.  Tradisjonelle verdier som er like viktige i dag.

Jeg er glad for å være med dere her i dag.  Stiftelsen Arkivet gjør et flott arbeid og vokter over de tradisjonelle verdiene også der hvor undertrykking, mobbing og trakassering tar nye former.  Godt forankret i historien er dette senteret et forbilde for den moderne kampen for likeverd, for menneskeverd på vegne av oss alle.

Gratulerer med dagen!

 

Stiftelsen Arkivet 8 mai 2010.
Tale ved bautaen av major Arne Laudal, holdt av forsvarsminister Grete Faremo.

 8. mai for 65 år siden ble Norge atter fritt.

Folket jubla, kasta blendingsgardinene og fortsatte livene sine.  Pågangsmot og livsglede preget unge og gamle på tross av alle problemene i hverdagen etter 5 års okkupasjon og undertrykkelse.

Angsten for å bli tatt til Arkivet satt hardt i mange mennesker på Sørlandet.  Gestapos hovedkvarter på Sørlandet hadde sett hard tortur og pinsler gjennom brorparten av krigen. Men utover sommeren 1945 måtte redselen vike for gleden over freden.

 Major Arne Laudal fikk ikke oppleve freden. Året før, 9.mai 1944, ble han henrettet ved skyting av tyske nazister på Trandum.  Han gav sitt liv i kampen for et fritt Norge.

 Major Laudal var en av de få norske offiserene som aktivt tok del i forsvaret av landet vårt etter invasjonen 9.april 1940. Laudal stiftet senere den første Milorg gruppen på Sørlandet etter direkte ordre fra general Ruge.

Da denne mil.org. gruppen ble rulla opp høsten 1942 ble Arne Laudal arrestert sammen med Lasse, sin sønn.  Begge ble ført til Arkivet.  Major Laudal ble torturert flere ganger under avhørene.

 Det måtte være en enorm belastning for begge.  For far å vite at sønnen satt samme sted og for sønnen som visste hvor far var.  Lasse ble heldigvis sluppet fri.  (Og er her i dag!)

 Skjebner veves sammen. 

Pappa var noen små år eldre enn Lasse. 8.mai 1945 ble en gledens dag for pappa, Osmund Faremo.  Av flere grunner:

Han var en av Laudals menn.  Også han ble avslørt og tatt til Arkivet for avhør og tortur.  Som Laudal fikk han sin dødsdom.  Pappa kunne likevel i mars 1945 konstatere at han slapp ut av nazistenes klør - etter nesten 2 år i tyske konsentrasjonsleire - i live.  Han opplevde fredsstemningen i Oslo 8.mai.  Det var ingen selvfølge.  Et par dager før, i Sverige, hadde han vervet seg til de norske polititroppene som skulle tilbake til Norge og om nødvendig utfordre tyskerne til å gi fra seg Akershus festning.  Om de ikke gjorde det frivillig var disse troppene beredt på å gå i strid igjen.  For denne mannen på 23 år måtte gleden 8. mai kjennes ubeskrivelig.  Helsa hans var sterkt preget av fangenskapet.  Ansvarsfølelsen og kamplysten var nok større enn kampevnen.

 Lasse og pappa – og alle dere andre ildsjeler - jobba godt sammen om å realisere Stiftelsen Arkivet.  Det lille senteret med den store ambisjonen. Pappa måtte gi tapt for kreften kort tid etter at grunnsteinen var lagt ned, men han døde i trygg forvisning om at hans store ide alllerede viste sterk vilje til liv! På 10års dagen i fjor kunne jeg som Rådsleder stolt konstatere at Stiftelsen Arkivet har bygget seg en sentral plass i sørlendingenes bevissthet om kampen mot nazismen. Vi må ikke glemme uretten som rammet så mange.  Og vi må lære.  Og Stiftelsen utvikler seg videre. 

Arkivet tar nå en viktig rolle i vårt travle og moderne samfunn for å bygge gode holdninger mot diskriminering og mobbing.  Vi slår ring om menneskeverdet!

 Jeg sa skjebner veves sammen. 

Her står jeg som ganske ny forsvarsminister.  Jeg er dermed ansvarlig statsråd for vårt forsvar og Regjeringens beslutningen om at norske soldater igjen medvirker i krigshandlinger.   Situasjonen i Afghanistan preger min politiske hverdag.  Vi er i Afghanistan sammen med våre allierte på anmodning fra den afghanske regjering og under FN mandat for å sikre en tryggere hverdag for det afghanske folket og bidra til stabilitet i regionen og dermed bidra til større stabilitet og sikkerhet internasjonalt.

Tre år etter 2. verdenskrig slutta Norge seg til NATO. Alliansen spiller sammen med vårt nasjonale forsvar en sentral rolle for vår forsvarsevne.  I mer enn 60 år har vi delt gleder og byrder med våre allierte.  Samarbeidet er tett og godt.  

Verden er blitt liten og vår innsats sammen med ca 80 000 allierte styrker er viktig for regional og dermed global stabilitet.  Jeg er imponert og svært ydmyk overfor den innsatsen våre styrker gjør så langt hjemmefra.  Det gjør uendelig inntrykk å se at unge mennesker brenner så sterkt for oppgaven at de er villige til å gi sitt ytterste igjen – sitt liv!

Sist søndag – nok en gang i mai – skjedde en alvorlig hendelse i Nord-vest i Afghanistan.  8 av våre soldater ble skadet, to alvorlig.  Sikkerhetssituasjonen er krevende og vi må forvente at det kan bli verre gjennom året.  Målsettingen på sikt er å bygge økt afghansk kapasitet slik at de kan ta over ansvaret for egen sikkerhet. 

Det går en linje fra våre soldater i Afghanistan – via de som deltar i andre internasjonale fredsbevarende operasjoner – tilbake til innsatsen fra slike hedersmenn som Major Arne Laudal.   Deres ofre skal ha vår respekt og sterke støtte!

Jeg ser flere veteraner her i dag.  For meg er det maktpåliggende å gjøre en god innsats for våre veteraner.  Antallet unge veteraner øker hvert år med flere hundre og de skal ha vår støtte før, under og etter oppdrag.   I major Laudals ånd skal vi la oss inspirere til å gjøre en innsats.

8. mai er en gla’dag.  På denne dagen kom freden til Norge for 65 år siden.  La oss glede oss sammen over det i respekt for Major Arne Laudal – en av de som gjorde dette mulig.