NATO retter nå oppmerksomheten hjemover

Kronikk av forsvarsminister Grete Faremo i VG, 19. november 2010.

NATO retter nå oppmerksomheten hjemover mot medlemslandene. Dette er viktig for vår trygghet.

I morgen er statsministeren, utenriksministeren og jeg i Lisboa sammen med toppledere fra NATOs 28 medlemsland for å vedta en ny politikk for alliansen, gjennom et nytt strategisk konsept. Dette er viktig! Vi reformerer også organisasjonen og gjør den bedre i stand til å møte fremtidas sikkerhetspolitiske utfordringer.

Etter mange år med fokus på utenlandsoperasjoner langt fra medlemslandenes territorier, rettes nå oppmerksomheten mot NATOs kjerneoppgaver og nærområder. Dette har Norge arbeidet for lenge. Vi trenger en bedre balanse mellom ”hjemme” og ”ute”-perspektivet i alliansen. Kjernen i NATO-samarbeidet er det kollektive forsvaret, prinsippet om én for alle – alle for én.

Troverdig forsvar
I Norge har NATO høy oppslutning blant folk flest. Det er bred politisk enighet om vårt medlemskap i alliansen. Selv etter mer enn 65 år i dyp fred vet vi hvor viktig alliansen er for vår sikkerhet. Som et lite land er vi avhengige av støtte fra våre allierte dersom vi blir utsatt for en større trussel utenfra.

Utvidelsen av NATO har ført til at alliansen har fått et mye større geografisk ansvarsområde. Da er det viktig å huske på at NATOs betydning ikke er like dypt rotfestet i alle medlemsland.

I en situasjon der den kalde krigen for lengst er over og den ytre fienden eller trusselen ikke er like klar og entydig som før, er det viktig at NATO fortsatt blir oppfattet som en troverdig sikkerhetspolitisk aktør. Også de nye medlemslandene må oppleve at deres grunnleggende sikkerhetsinteresser blir ivaretatt. Dersom det skulle oppstå tvil om hvorvidt NATO er i stand til å ivareta medlemslandenes sikkerhet, kan også oppslutningen om operasjonene ”ute” bli svekket.

Derfor er det viktig at NATO nå øker oppmerksomheten om kjerneoppgavene i medlemslandenes nærområder, det være seg rundt Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet eller i Nordområdene, og blir mer synlig gjennom felles trenings- og øvingsaktivitet. I nordområdene kan norske og allierte styrker spille en viktig rolle med å bidra til fortsatt stabilitet og forutsigbarhet. Forsvarets operative hovedkvarter ved Bodø kan bli viktig i en ny regional kommandostruktur, og bidra til å styrke NATOs oversikt og situasjonsforståelse av nordområdene.

Reform av NATO
Afghanistan og andre utenlandsoperasjoner har krevd mye oppmerksomhet de siste ti årene. NATO er dypt involvert og gjør en stor innsats. Det krever store ressurser fra medlemslandene, både økonomisk og personellmessig. Mange land opplever nå slitasje etter flere års innsats i Afghanistan og i andre krevende utenlandsoperasjoner.

Den globale finanskrisen fører samtidig til at mange av våre allierte har blitt nødt til å kutte, til dels drastisk, i sine forsvarsutgifter. Dette begrenser kapasiteten til å kunne stille militære styrker og materiell til disposisjon også for NATOs operasjoner. NATO må derfor effektivisere ressursbruken og foreta vanskelige prioriteringer.

Norge har, sammen med andre medlemsland, arbeidet aktivt for en mer anvendelig og effektiv militær kommandostruktur i NATO. Dette er en viktig forutsetning for å sikre alliansens evne til å operere effektivt i framtiden. Det vil bli færre allierte hovedkvarter og de nasjonale hovedkvarterene på NATO-landenes territorier vil spille en viktigere rolle. Samtidig krever den nye strukturen langt færre ansatte. Gjennom disse endringene, i retning av økt regionalt fokus og tettere kobling med nasjonale hovedkvarterer, får vi en billigere og mer effektiv og fleksibel kommandostruktur enn den vi har i dag.

NATO og Russland
Toppmøtet bør bli en ”ny start” for NATOs samarbeid med Russland. President Medvedjev har sagt ja til å komme til toppmøtet. Vi ser positivt på den dynamikken NATO-Russland-rådet ser ut til å kunne få, og at NATO skal diskutere et mulig samarbeid om missilforsvar med Russland. Dette har vi tatt til orde for.

Norge vil arbeide videre for redusert betydning av atomvåpen i NATO, men støtter en balansert avskrekkingspolitikk. Norge har sammen med andre land i lang tid arbeidet for at Nato tar atomvåpnenes rolle opp til diskusjon. Det er positivt at NATO nå ser ut til å ville omtale et ønske om å bidra til en atomvåpenfri verden. Det vil være et positivt signal om nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll som en del av NATOs sikkerhetspolitikk.

Jeg er glad for at de norske synspunktene er godt ivaretatt i det nye strategiske konseptet som NATO skal vedta i morgen. Vi har sørget for at våre sikkerhetspolitiske interesser, og dermed vår trygghet, er godt ivaretatt for framtiden.