NATOs veivalg

Bergens Tidende hevder på lederplass 14. juni at jeg er uklar om hva som bør bli NATOs nye strategi. Er det ”uklart” å si at NATO også i framtiden skal ivareta sine forsvarsforpliktelser overfor medlemslandene og samtidig være involvert i internasjonale fredsskapende operasjoner? Eller mener Bergens Tidende at alliansen bare skal gjøre en av delene?

I så fall er jeg uenig - og ikke uklar. Jeg etterlyser imidlertid en gjennomgang av balansen mellom ”hjemme” og ”ute”. Alliansens fokus på utenlandsoperasjoner ”out of area” – lang fra medlemslandenes territorium – er nå så dominerende at kjerneoppgavene har kommet for mye i bakgrunnen. I avveiningen må vi ikke forveksle det som er mest akutt her og nå med det som er viktigst i det lange løp.

Det er tre årsaker til at regjeringen ønsker at kjerneoppgavene - det vil si ivaretakelse av sikkerhet og forsvar av medlemslandene - skal prioriteres høyere i framtiden.

For det første er det i Norges interesse å fokusere mer på medlemslandenes nærområder, det være seg rundt Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet eller i Nordområdene. Regjeringen har i den forbindelse arbeidet aktivt for å løfte fram Nordområdene som et viktig strategisk område for alliansen. Før murens fall i 1989 hadde Nordområdene strategisk betydning på grunn av sin beliggenhet mellom de to supermaktene. I de senere årene har området fått en fornyet betydning på grunn av spørsmål som klimaendringer og miljø, issmelting, framtidige transportveier gjennom havområdene og utnyttelse av fisk-, olje- og gassressurser. Her kan NATO spille en viktig rolle med å bidra til stabilitet i området og hindre framvekst av latente konflikter.

For det andre er det en nær sammenheng mellom engasjementet ”hjemme” og ”ute”. Alle medlemslandene må oppleve at deres grunnleggende sikkerhetsinteresser blir ivaretatt, for at alliansen ikke skal miste oppslutning og legitimitet. Det er denne tryggheten nye medlemsland vil ha når de søker seg til alliansen.  Dersom det skulle oppstå tvil om hvorvidt alliansen er i stand til å ivareta medlemslandenes sikkerhet, kan også oppslutningen om operasjonene ”ute” bli redusert eller forsvinne helt.

Og sist, men ikke minst, må NATOs organisasjon reformeres, slik at vi til enhver tid har en troverdig og kosteffektiv organisasjon. Bergens Tidende har rett i at NATO må begrense utgiftene og unngå å videreføre virksomhet som ikke lenger har høy prioritet. Finanskrise og en urolig økonomisk situasjon i mange av medlemslandene understreker behovet for det. Den omleggingen og effektiviseringen vi nå skal gjennomføre av NATO er nødvendig for at alliansen også i framtiden skal kunne ivareta både sine kollektive forsvarsforpliktelser og utføre utenlandsoperasjoner ”out of area” på en god måte. Dette bør ikke være uklart for noen.

Publisert i Bergens Tidende 23 juni 2010.