Ny giv for Nato-partnerskap

Foto: NATO.

NATO arbeider i disse dager med å utvikle et nytt strategisk konsept. Det skal stake ut veien videre og legge føringer for NATOs fremtid. Som et ledd i denne prosessen samles i dag allierte og partnere i Oslo for å diskutere den fremtidige innretningen på NATOs partnerskap, samarbeidet med land som ikke er medlemmer. Dette er en dimensjon ved NATO som ofte blir glemt i den offentlige debatten, men som er blitt stadig viktigere.

Gjennom de siste 20 årene har alliansen utviklet partnerskap med land i Øst-Europa, Sentral-Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika. Samtidig er det etablert et samarbeid med land som Japan og Australia og en rekke internasjonal organisasjoner som EU, FN og den Afrikanske Union.
NATOs samarbeid med Russland av særlig betydning for Norge. Partnerskapene har bidratt til å befeste NATOs rolle som premissleverandør for fred og stabilitet.

Før jeg trekker frem noen hovedprioriteringer for Norge i partnerskapspolitikken, vil jeg ta et raskt tilbakeblikk for å illustrere betydningen av partnerskapene for utviklingen av NATO etter den kalde krigen. 

Tilbakeblikk
Til tross for alle spådommer om NATOs død etter Berlinmurens fall, er Norge i dag medlem av en allianse som har omstilt seg til en ny tid. NATO fremstår fortsatt som det sentrale forum for dialog om sikkerhetsspørsmål i Europa. Alliansens opprinnelige oppgave, evnen til kollektivt forsvar og forpliktelsen til å komme ethvert medlemsland til unnsetning hvis det blir utsatt for et væpnet angrep, er fortsatt høyst relevant. Dette er grunnsteinen i NATO, og for Norge er det avgjørende at denne rollen trygges. At NATO kan ivareta medlemslandenes sikkerhet er fortsatt avgjørende for alliansens eksistens. At NATO fremstår som relevant for medlemslandenes egen sikkerhet er dertil en viktig forutsetning for å sikre nødvendig støtte til NATOs utenlandsoperasjoner. 

Samtidig har NATO utviklet en ny rolle som brobygger med evne til å skape sikkerhet og stabilitet gjennom dialog og tillitskapende tiltak. NATOs partnerskapspolitikk står sentralt i denne sammenheng. Da muren falt strakk NATO ut en hånd til sine tidligere motparter i øst. Alliansen ønsket å hindre nye delelinjer i Europa og skape et europeisk sikkerhetsfellesskap. Sammen med EU spilte NATO en svært viktig rolle i stabiliseringen av sentral- og Øst-Europa, gjennom en utvidelsesprosess som ga muligheter, men også stilte strenge krav til reform i søkerlandene. Denne prosessen er fortsatt ikke avsluttet: mange tidligere partnere har i dag blitt medlemmer av alliansen – de siste (Kroatia og Albania) så sent som i fjor.  En rekke partnere drar fortsatt nytte av partnerskapsprosessene for å gjennomføre demokratiske reformer.  

Partnerskapene har også stått sentralt i utviklingen av NATOs evne til å møte nye trusler. Utfordringer som terrorisme, masseødeleggelsesvåpen og ”failed states” har betydning for vår sikkerhet her hjemme, og det er viktig at alliansen også har evne til å møte disse truslene. Truslene er globale og fordrer at NATO samarbeider med en rekke andre land og organisasjoner. NATO og partnere står i dag sammen for å møte disse truslene, blant annet gjennom deltakelse i NATOs operasjoner i Afghanistan, Kosovo og Middelhavet. Partnerskapene er samtidig viktige verktøy for å gjøre det mulig for NATO og partnere å samarbeide militært, gjennom standardisering og samordning av utstyr og prosedyrer.

Veien videre
Samarbeidet med partnere har i løpet av de siste to tiårene utviklet seg til en av NATOs viktigste saker. Det er imidlertid behov for å tilpasse partnerskapsordningene til en ny virkelighet. Partnerskapspolitikken har mange dimensjoner, men jeg vil peke på fire forhold av særlig betydning for Norge.

For det første fremstår fortsatt utvidelse som viktig. Utvidelsen av alliansen har vært en historisk suksess som har bidratt til et tryggere Europa. NATO skal fortsatt være en inkluderende allianse der alle europeiske land med vilje og evne til å bidra til kollektiv sikkerhet er velkomne som medlemmer. Det er derfor viktig å ivareta partnerskapsordninger som bidrar til å kvalifisere nye land for medlemskap. Samtidig vil det være viktig å påpeke at nye medlemmer må bidra til NATOs kjerneoppgaver ved å trygge de alliertes sikkerhet hjemme, ikke kun ved å delta i operasjoner ute. Det er også helt avgjørende at nye medlemmer oppfyller NATOs krav til reform, og tar del i det verdifellesskapet tuftet på rettsstatens prinsipper, demokrati og menneskerettigheter som er grunnleggende for NATO.

For det andre står NATOs forhold til Russland i en særstilling for Norge. Felles utfordringer i nord medfører at Norge er tjent med at NATO utvikler et best mulig forhold til Russland. Fire av de fem landene som grenser til Arktis er NATO-land. For Norge er derfor NATO en naturlig ramme for å håndtere mange av utfordringene i nordområdene i årene fremover. NATOs samarbeid med Russland er ikke problemfritt, men Russland og NATO har mange felles utfordringer hvor begge vil ha nytte av tettere samarbeid. Dette gjelder blant annet i begrensede støttefunksjoner til operasjonen i Afghanistan, i kampen mot terror og i kampen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen. Utviklingen av et strategisk partnerskap med Russland vil derfor bli vektlagt fra norsk side.

For det tredje er NATOs forhold til EU særlig viktig for Norge. EU blir en stadig mer sentral sikkerhetspolitisk aktør. Vi må få på plass et effektivt samarbeid mellom NATO og EU for å unngå duplisering og hindre sløsing med ressurser.

Til slutt vil jeg nevne at både Sverige og Finland er viktige NATO-partnere. Dette har bidratt til å styrke deres samvirke med alliansen. En videreutvikling av dette er et viktig premiss for et sterkere nordisk forsvarssamarbeid.

Et tryggere Europa
NATOs partnerskapspolitikk har vært selve grunnlaget for utvidelsen av alliansen. Nye partnere, både i og utenfor Europa, er viktig for å takle en rekke globale trusler. Partnerskapene må fortsatt utvikles slik at de støtter opp om NATOs evne til å møte sikkerhetstrusler for medlemslandene, og bidrar til et stabilt og fredelig Europa. 

(Publisert i Dagsavisen 14. jan 2010, i noe kortere versjon) 

Les mer om seminaret her:

UD: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2010/nato_seminar.html?id=590336
NATO: http://www.nato.int/cps/en/natolive/news_60543.htm?mode=pressrelease