Ny strategi for NATO

Av forsvarsminister Grete Faremo

Til tross for alle spådommer om NATOs død etter Berlinmurens fall, er Norge i dag medlem av en allianse som har omstilt seg til en ny tid. NATO fremstår som det sentrale forum for dialog om sikkerhetsspørsmål i Europa, og som en viktig premissleverandør for fred og stabilitet i hele det euroatlantiske området. 14. januar samles allierte og partnere i Oslo for å diskutere alliansens nye strategiske konsept.

I 1949 foretok Norge et grunnleggende veivalg rundt vår sikkerhetspolitiske tilknytning. Nøytralitetslinjen ble erstattet med alliansetilknytning. Dette viste seg å være et klokt valg, og NATO ble hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk under den kalde krigen.

NATO skulle vise seg høyst relevant også etter den kalde krigens slutt. Sammen med EU spilte NATO en svært viktig rolle i stabiliseringen av Sentral- og Øst-Europa, gjennom en utvidelsesprosess som ga muligheter, men også stilte strenge krav til reform i søkerlandene. Denne prosessen er fortsatt ikke avsluttet. NATO fikk også en viktig rolle i håndteringen av konfliktene på Balkan. Både her og etter terrorangrepet på USA i 2001, med det påfølgende engasjementet i Afghanistan viser at NATO har tatt de såkalte asymmetriske utfordringene på alvor.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser imidlertid nye geopolitiske utviklingstrekk. Vestens rolle i internasjonal politikk er svekket. Kina er i stadig vekst, Russland er i ferd med å gjenvinne noe av sin tapte styrke, og nye regionale stormakter som India og Brasil blir stadig mer synlige. Vi går mot en mer multipolar internasjonal orden. Dette betyr ikke nødvendigvis at sannsynligheten for konflikter har økt, men det peker mot at fremtidige sikkerhetsutfordringer ikke nødvendigvis bare vil være av asymmetrisk karakter, i motsetning til hva vi kanskje har trodd i løpet av de siste to tiårene.

Hvorfor NATO?
NATO er en organisasjon av stater som vil ”trygge sin frihet, kulturarv og sivilisasjon”, og som er bygget på rettsstatens prinsipper, folkestyre og individets frihet. Dette er universelle prinsipper og verdier.

Regjeringen arbeider aktivt for at NATO fortsatt skal være det sikkerhetstyngdepunktet alliansen alltid har vært. NATO er en unik organisasjon. Den har et felles planverk, en integrert militær kommandostruktur og en permanent tilgjengelig politisk beslutningsmekanisme. Ingen annen organisasjon har denne kombinasjonen, og det er viktig at disse egenskapene opprettholdes. Gjennom NATOs organer sikrer vi en tett og løpende dialog om felles utfordringer, og jeg vil spesielt understreke betydningen dette har for de transatlantiske relasjoner. 

Alliansens evne til kollektivt forsvar, forpliktelsen til å komme ethvert medlemsland til unnsetning hvis det blir utsatt for et væpnet angrep, må komme klart frem også i det nye strategiske konseptet. Hovedmålet for mange av medlemmene er det samme: Et kollektivt forsvar av det euro-atlantiske området. Troverdigheten til NATOs evne til å ivareta landenes sikkerhet er en viktig forutsetning for å sikre nødvendig støtte til utenlands operasjoner.

I gjennomgangen av det strategiske konseptet er det viktig å fokusere på de forsvarspolitiske utfordringene som alliansen står overfor. Spesielt gjelder dette behovet for grunnleggende reform av integrerte strukturer, som NATOs hovedkvarter og kommandostruktur.

I tillegg til denne omstillingen er det viktig at de allierte fortsetter å utvikle nye kapasiteter. NATO trenger kapasiteter som kan dekke hele krisespekteret, inkludert høyintensitetsoperasjoner. Kravene fra pågående enkeltoperasjoner må ikke være styrende for den langsiktige forsvarsplanleggingen. Kapasiteter som først og fremst trengs i langdryge stabiliseringsoperasjoner er ikke nødvendigvis de samme som de som gir sikkerhetspolitisk relevans i alliansens nærområder.

Nærområdeinitiativet
Fra norsk side har vi derfor vektlagt at det i det nye konseptet må tas hensyn til hele spekteret av sikkerhetsutfordringer. Den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan er i dag alliansens mest akutte utfordring. Samtidig er det er det viktig å unngå at det langsiktige strategiarbeidet kun blir preget av denne operasjonen. Fra norsk side har vi fremmet det såkalte Nærområdeinitiativet, hvor vi blant annet påpeker behovet for økt fokus på NATOs kjerneoppgaver. Vi ønsker imidlertid ikke å sette opp dette som et enten - eller. NATO bør fortsatt kunne påta seg å lede internasjonale operasjoner ”out of area”, forutsatt at disse er forankret i FN-mandat. Vi må ikke forutsette at det som er mest akutt alltid vil være det viktigste.

Det er liten tvil om at vi fra norsk side har bidratt til å sette nettopp denne tematikken høyt på dagsordenen.
 
En forsvarsallianse
Vårt hovedbudskap er derfor at alliansen i fremtiden fortsatt må være en forsvarsallianse og den primære organisasjonen for håndtering av de alliertes sikkerhetsutfordringer. NATOs betydning som forum for dialog mellom USA og Europa må opprettholdes. Fra norsk side ønsker vi en sterk omtale også av NATOs kjerneoppgaver i det nye konseptet, herunder alliansens evne til å utføre kollektivt forsvar.

(Publisert i blant annet Avisa Nordland, Nordlys og Adresseavisen 14. januar 2010)

Les mer om seminaret her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2010/nato_seminar.html?id=590336