- Vi vil aldri glemme det de gjorde for oss

Tale ved retterstedet, 8. mai 2011
Forsvarsminister Grete Faremo.

Kjære veteraner,
Kjære alle sammen.

Det gjør dypt inntrykk å se minnesmerket og forestille seg hendelsene som utspilte seg her noen kalde vinterdager i 1945. 42 unge menn ble hentet ut fra sine celler på Akershus og skutt akkurat her vi står nå.

Flere av dem var plukket ut som uskyldige gisler etter Hjemmefrontens likvidasjon av politigeneral Karl A. Marthinsen. De øvrige satt allerede fengslet og ventet på dom på grunn av sin kamp for et fritt Norge.
Her ser vi diktaturet i rendyrket form.

Over 366 mennesker ble henrettet i Norge under okkupasjonen. 61 av disse fordi de hadde vært med på å lage og spre illegale aviser. Dette arbeidet var en viktig del av motstandskampen under krigen. Avisene var ikke særlig avanserte. Ofte hadde de dårlig trykk og besto ofte bare av et eneste raskt stensilert ark. Men leserkretsen var stor og arkene gikk fra hånd til hånd. De inneholdt viktig informasjon og hjalp mange til å holde motet oppe i de lange og vanskelige krigsårene.

Tyskerne visste godt hvilken sprengkraft som lå i disse avisene. I september 1941 innførte Reichskommissar Josef Terboven dødsstraff for å fremstille, spre og motta dem. I februar 1944 var det en stor opprulling som førte til at mange mennesker ble avslørt og arrestert.

Mange ble sendt til fangeleirer rundt om i Europa. De som leverte avisene ble utsatt for tortur for at de skulle fortelle hvor avisene ble trykt. På den måten kunne Gestapo og NS arrestere enda flere motstandsfolk Til sammen mistet 212 nordmenn livet etter å ha deltatt i dette farlige arbeidet.

Dette er en rystende og opprørende del av norsk historie, som vi trenger å bli minnet om igjen og igjen.

Mange av dem som ble henrettet hadde brukt ordet som sitt viktigste våpen. Og okkupasjonsmakten fikk erfare at nettopp det er et mektigere våpen enn noe annet. De måtte innse at de ikke kunne knuse verken ordet, tanken eller viljen i den norske motstandskampen, selv med tung militærmakt.

Som Nordahl Grieg skriver i diktet ”Til Ungdommen” fra 1936:

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

De var mange som kjempet for at vi skulle få landet vårt tilbake den gangen. Hundrevis betalte med sitt eget liv for at andre skulle få leve i fred og frihet. Mange fikk sår de måtte leve med resten av livet. Mange mistet sine nærmeste.

I dag kjemper modige mennesker for de samme rettighetene som våre helter gjorde for over 60 år siden. Mens vi står her nå, sitter den kinesiske dissidenten og forfatteren Liu Xiabo i fengsel. Han soner en dom på 11 år for sitt arbeid for menneskerettigheter og politiske reformer i Kina. For dette fikk han Nobels fredspris i fjor. Og for få uker siden ble den norske kameramannen Ammar al-Hamdam løslatt fra fangenskap i Libya. Han ble fengslet sammen med tre andre reportere fra TV-kanalen al Jazeera, for sitt arbeid med å formidle det libyske folkets frihetskamp.

Kampen for ytringsfrihet og bedre kår føres på mange vis over hele verden. Sterke krefter er i sving og skaper dyptgripende endringer, ikke minst i Midtøsten og Nord-Afrika.

Norge deltar i den kampen på flere måter.
Gjennom humanitær bistand. Gjennom å støtte politiske prosesser. Og i noen tilfeller med militære virkemidler, når det er nødvendig.
I Afghanistan kjemper norske soldater hver eneste dag for å skape sikkerhet og trygghet for den afghanske befolkningen. Vi er med i den internasjonale innsatsen for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Og vi har fredsbevarende styrker i Midtøsten, Sudan og på Balkan.

Vi har fått mange nye helter.
Soldatene som er ute i internasjonale operasjoner i dag, sloss for de samme verdiene som generasjonene før dem sloss for under andre verdenskrig. De er villige til å gå inn i krevende og risikofylte oppdrag for at andre skal få sikkerhet og trygghet. Derfor går det en lang og ubrutt linje fra vår egen motstandskamp for nærmere 70 år siden og til krigshandlingene i Afghanistan i dag.

Vi har mye å være takknemmelige for. Vi fikk landet og demokratiet og ikke minst ytringsfriheten tilbake, men vi fikk det ikke gratis. Noen av dere som står her nå vet det av personlig erfaring. Derfor skal vi verne om friheten og menneskeverdet, slik Nordahl Grieg skrev i sitt dikt:
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Gjennom kunnskap og ved å holde erindringen levende skal vi sørge for at det uhyrlige som skjedde her på Akershus, noen vinterdager i 1945, aldri skjer igjen.
Det er vårt ansvar som enkeltmennesker og som fellesskap.

Historien lever videre i oss og vi skal sørge for at den lever videre også etter oss.
Med disse ordene vil jeg hedre minnet om de 42 unge menneskene som falt her ved å legge ned en krans ved minnesmerket.

Vi vil aldri glemme det de gjorde for oss.