Army Summit 2011

Army Summit 2011, 5. oktober 2011
Innledning ved statssekretær Roger Ingebrigtsen

Kjære hærmenn og -kvinner, ærede forsamling,

Hæren har mye å være stolt av. Det er den forsvarsgrenen som har gjennomgått størst endringer de siste ti årene. Det er den forsvarsgrenen som tar de tyngste belastningene i utenlandsoperasjoner.

Samtidig føler jeg i dag at jeg står foran en forsvarsgren som sliter litt med å finne seg selv. Hva er det egentlig samfunnet og myndighetene ønsker av Hæren? Hva er viktigst? Jeg skal bruke litt tid i dag til å snakke om dette.

Men la meg først minne om de store omskiftningene Hæren har vært gjennom.

Under den kalde krigen var den en mobiliseringsbasert invasjonshær som på det meste skulle kunne mobilisere hele 13 brigader. Mange av dere kjenner diskusjonen om hvorvidt alle disse brigadene faktisk kunne ha blitt satt opp, eller om noen av dem kun eksisterte på papiret. Den diskusjonen trenger vi ikke ta stilling til her. Uansett er det et faktum at den kalde krigens hærbrigader var dominert av fotsoldater med ryggsekk og gevær – og med ski om vinteren. Hvis vi i tillegg tar i betraktning at de fleste av soldatene ved mobilisering skulle hentes rett opp av sofakroken, sier det seg selv at en slik hær ikke kunne drive hurtige eller overraskende manøvrer. Den kalde krigens hær var stor, langsom og enkelt utstyrt – og tilpasset sin tids utfordringer.

Jeg nevner dette så vi ikke skal glemme hvor forskjellig fortidens hær var fra nåtiden. Fra årtusenskiftet har Hæren gjennomgått en voldsom omlegging og er i dag en moderne og mobil kvalitetsstyrke med evne til innsats hjemme og ute. Dramatiske reduksjoner i volum har gitt rom for en helt annen kvalitet. De senere årene har dessuten Hæren på nytt hatt en liten stigning i antall hoder – uten å gi avkall på kvalitetskravene. Hæren er innsatsklar, mobil og slagkraftig.

Mens kaldkrigshæren hadde en struktur der praktisk talt alle mannskaper var vernepliktige, består dagens hær av en kombinasjon av vernepliktige og vervede mannskaper. Hæren er en høykompetent organisasjon.

Den nye innsatshæren vår har gjort en stor innsats i internasjonale operasjoner, særlig gjennom 10 år i Afghanistan. Samtidig har innsatsen innebåret store belastninger. La meg understreke det så sterkt jeg kan: Norge er stolt av den innsatsen dere har gjort – og gjør – hver dag, i fredens tjeneste.

Krigsforebyggende terskel
Men la meg vende tilbake til det jeg oppfatter som noe av Hærens utfordring: Hva er Hærens viktigste oppgaver? Hva ønsker det norske samfunnet av Hæren?

Først og viktigst: Hærens hovedoppgave er å forsvare Norge. Hæren skal bidra til at Forsvaret oppfattes som en tilstrekkelig krigsforebyggende terskel for en potensiell angriper.

Den som forsøker å påtvinge Norge sin vilje med våpenmakt, skal være klar over at det ikke bare er å ta seg til rette. Det skal være tydelig at vi har maktmidler til å forsvare oss med, og om nødvendig har vi en solidarisk allianse i ryggen. Eller for å si det på en annen måte: Den som måtte tenke på å angripe oss, skal vite at det vil gjøre vondt. Dermed bidrar vi til at en slik trussel ikke materialiserer seg.

Det betyr ikke at vi har som mål å holde oss med en hær som kan nedkjempe enhver angriper – vi er tross alt et lite land. Men vi må ha styrker nok til å vise at vi kan by på betydelig motstand og skape uforutsigbarhet for en motstander– det skal ikke være mulig å sette oss sjakk matt i en håndvending. Vi vil forsvare oss, om nødvendig inntil NATO kommer på banen.

Opprettholdelse av en militær terskel ble under den kalde krigen gjerne omtalt som avskrekking. Vi forebygger konflikt gjennom å ha kapasitet til å bekjempe den. Følgelig er det ikke bare deployeringer til utlandet som bekrefter Hærens eksistensberettigelse. Tvert i mot, Hærens viktigste funksjon er å ha evne til å løse utfordringer som forhåpentligvis aldri dukker opp. Og en av årsakene til at de ikke dukker opp, er at vi har en hær som kan håndtere dem.

For en kort stund siden faset vi ut eldre Leopard-stridsvogner som aldri har avfyrt et eneste skudd i strid. Men det vil ikke si at de var unyttige. De fylte en rolle ved å stå til rådighet.

En krigsforebyggende terskel er noe som bare kan etableres med troverdighet over lang tid, uansett om det for øyeblikket finnes en aktuell trussel eller ikke. Et avskrekkende forsvar lar seg nemlig ikke improvisere. Du kjøper ikke nytt forsvarsmateriell på Clas Ohlson. Du leier ikke inn bataljonssjefer fra Adecco. I likhet med resten av Forsvaret, krever Hæren spesielt materiell og spisskompetanse som må bygges planmessig opp og holdes oppdatert tiår etter tiår.

Bidrag til internasjonal fred og stabilitet
Så har Hæren en annen viktig funksjon som dere kjenner meget godt: Hæren skal kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet ved å delta i flernasjonale fredsoperasjoner. Respekten for menneskerettigheter og internasjonal rett krever innimellom at verdenssamfunnet setter foten ned. Noen ganger må væpnede grupper som truer stabilitet og trygghet uskadeliggjøres. Andre ganger må stridende parter skilles med makt, eller en skjør våpenhvile må beskyttes av flernasjonale styrker.

Hæren har gjort en svært viktig innsats for internasjonal fred og stabilitet de siste tiårene. Det har hatt store kostnader – liv har gått tapt, og flere har fått alvorlige helseskader. Jeg vet også at deler av Hæren føler en betydelig slitasje etter ti år med kontinuerlig innsats i Afghanistan.

Men det er grunn til å understreke utenlandsoperasjonene har også gitt betydelige gevinster:

• Vi har i dag en personellstamme i Hæren med kompetanse og erfaringsgrunnlag som vi ikke har hatt siden andre verdenskrig. Blant annet har vi erfaring i å samarbeide med allierte i krevende integrerte operasjoner. Alt dette styrker også Hærens stridsevne hjemme.
• Utenlandsoperasjonene er et utstillingsvindu der vi viser hva vi er gode for. Våre allierte merker seg den høye kvaliteten på norske bidrag. Men også utenfor alliansen er det noen som observerer de praktiske bevisene på hva norske hærstyrker kan gjøre. Det er på samme måte med Luftforsvarets kampflybidrag i Libya – det er nok flere enn libyerne og våre allierte som har lagt merke til at vi treffer det vi sikter på. Slik bidrar flernasjonale operasjoner til Forsvarets troverdighet og avskrekkende effekt.

Derfor vil Norge fortsette å bidra til flernasjonale operasjoner.

• Vi må imidlertid etterstrebe at bidragene våre gjør det mulig å fordele belastningene best mulig – både mellom forsvarsgrenene og innad i Hæren.
• Vi må også gjøre vårt beste for at utenlandsoperasjonene bidrar til å utvikle, ikke uthule struktur og kompetanse.
• Dessuten må vi ikke la konkrete utfordringer i en pågående operasjon virke alt for sterkt inn på våre investeringer og organisering. Operasjoner er midlertidige, mens Hæren skal vare. Afghanistan-engasjementet vil om få år være historie. Derfor må vi se langt frem når vi utvikler kapasitetene våre.

Støtte til det sivile samfunn
Hæren bidrar også til sektorovergripende samarbeid for å støtte det sivile samfunnet. Når sivile nød- og beredskapsinstanser ber om assistanse, skal Hæren kunne stille med relevante kapasiteter. I etterkant av anslagene 22. juli stilte HM Kongens Garde med vakt- og sikringsstyrker i hovedstaden. Det var viktig, og det ble godt mottatt av befolkningen. Vi utvikler ikke egne hærkapasiteter for slike oppdrag, men er vi gode til å løse våre primære oppgaver, er vi også i stand til å løse bistandsoppgaver ved behov.

Hva slags hær trenger vi?
Jeg har beskrevet et bredt oppgavespekter for Hæren, fra stabilisering og nasjonsbygging i fjerne strøk, til strid mot en høyteknologisk, regulær motstander. Jeg kunne legge til at utfordringene også er i løpende endring og utvikling. Det er vanskelig å spå nøyaktig hvilke utfordringer landstridskreftene vil måtte møte i fremtiden.
Dette bringer meg til første punkt: Hæren må være fleksibel og tilpasningsdyktig. Det gjelder for de kapasitetene vi råder over, men ikke minst for det som finnes inne i hodene på det personellet som Hæren består av. For la oss ikke glemme det: Hæren består av mennesker utstyrt med materiell, ikke som i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, som består av materiell bemannet av mennesker.

Dessuten har alle oppgavene jeg har beskrevet, noe til felles: De krever en hær som er moderne, slagkraftig, har høy reaksjonsevne og stor mobilitet. Både kompetanse og materiell må være til stede her og nå, ikke eksistere som luftige papirkonstruksjoner.

Stikkordene for Hæren er derfor tilgjengelighet og evne til å produsere operative leveranser. Men la meg understreke at operative leveranser ikke bare dreier seg om å sende ut avdelinger til utenlandsoperasjoner. Tilgjengelighet er en del av Forsvarets avskrekkende terskelfunksjon her hjemme og gjelder også for enheter som ikke står umiddelbart for tur til å deployeres ut av landet. Reaksjonsevne er selve grunnlaget for en troverdig landmilitær terskel.

Man trenger ikke lese mange avisinnlegg om Forsvaret for å finne ut at ikke alle er enige i alt dette. Noen ganger synes jeg synd på Hæren på grunn av forsvarsgrenens venner. Mens Sjøforsvarets støttespillere presser på for moderne fartøyer og Luftforsvarsentusiaster ønsker seg nye, avanserte kampfly, er det mange av Hærens venner som skuer nostalgisk tilbake til en svunnen tid, til den store mobiliseringshæren.

Ja, jeg har understreket at Hærens fremste oppgave er å forsvare Norge. Men svaret er ikke en gjenoppliving av de 13 brigadene. En moderne hær må være raskt til stede og kunne manøvrere effektivt i forhold til en høyteknologisk mekanisert motstander. Da nytter det ikke med mobiliseringsavdelinger i møysommelig flankemarsj på NATO-plank.

Dette vet selvsagt alle dere som jobber i Hæren i dag. Derfor er det også viktig at vår fremtidige landmilitære struktur organiseres slik at operative leveranser står i sentrum for virksomheten. Kanskje er det fortsatt deler av Hærens struktur som henger igjen i fortidens produksjon til mobiliseringsbrigadene. I tilfelle er dette tiden til å sørge for at hele Hærens apparat rettes inn mot å levere operativ evne.

Sist men ikke minst: Hæren må kunne samvirke – både med andre forsvarsgrener og med alliansepartnere. Evne til samvirke med allierte gjelder selvsagt i uteoperasjoner, men det gjelder også her hjemme. Norge vil aldri kunne forsvare seg mot en stor motstander alene. Et alvorlig anslag mot norsk territoriell integritet må håndteres sammen med alliansen, innen rammen av NATOs kollektive forsvar. En av oppgavene våre vil være å legge til rette for allierte forsterkninger om nødvendig, og deretter operere sammen med dem. Evnen til fellesoperativt og alliert samvirke er derfor like viktig hjemme som ute.

Avslutning
De senere år har Hæren håndtert mange og krevende utfordringer. Spennet av oppgaver er bredt, og noen ganger kan det kanskje være vanskelig å vite hva som er viktigst.

I dag har jeg understreket Hærens rolle som del av den krigsforebyggende terskelen her hjemme. Samtidig har jeg understreket viktigheten av at vi har en hær som kan bidra i flernasjonale operasjoner. Og jeg har understreket at den kompetanse og erfaring vi henter ute, er svært nyttig hjemme. Selv om utfordringene ikke er de samme.

Norge har grunn til å være stolt av sitt landforsvar. Dere gjør en glimrende jobb, enten det er ved Grense Jakobselv eller i Meymaneh. Hæren leverer!

Lykke til med et spennende seminar.