En ny verden i emning

Kronikk av forsvarsminister Grete Faremo
Dagens næringsliv, mandag 17. oktober 2011

Verden er i endring. Nye og revitaliserte stormakter som Kina, Russland, India og Brasil rokker ved tilvante forestillinger om at USA og Vesten er enerådende. Vestens økonomiske tyngdepunkt flyttes fra Nord-Atlanteren til Asia. Hva betyr dette for vårt forsvar?

Ute ser vi en verden i stor og rask endring. Ved avslutningen av den kalde krigen var Vesten enerådende. Nå ser vi ser tegn til økende stormaktrivalisering og etablering av interessesfærer.  Finansiell uro gir endringer i tilvante forestillinger om makt og innflytelse på den internasjonale arena. Parallelt ser vi utviklingen av andre utfordringer som terrorisme, cyber og spredning av masseødeleggelsesvåpen. 22. juli viste at massive terroranslag også kan ramme Norge. Dette har gitt økt fokus på forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet.

NATO er fortsatt den sentrale rammen om Norges sikkerhet. Vi ser fornyet fokus på Artikkel 5 og forsvaret av medlemslandene. NATO er også i ferd med å ta en rolle i forhold til nye trusler som cyber og spredning av masseødeleggelsesvåpen. NATOs militære nærvær i Afghanistan trappes gradvis ned frem mot 2014. Samlet gir dette gir viktige føringer fremover.   

Samtidig står NATO overfor flere nye utfordringer. Folkeopprørene i Nord-Afrika hilses velkommen, men veien frem mot mer pluralistiske samfunn vil bli krevende og kan stille NATO overfor ny ustabilitet i syd. NATO er også rammet av den økonomiske krisen. Store reduksjoner i forsvarsbudsjettene må påregnes hos allierte som USA, Tyskland og UK. USAs andel av NATO-landenes forsvarsinnsats har økt, og utgjør nå 75 % av den samlede forsvarsinnsatsen. Dette har ført til forsterkede krav fra USA om en rimeligere byrdefordeling. Heller ikke Norge vil være upåvirket av en slik utvikling.

I våre nærområder gjør klimaendringer at vi kan gå mot et helt eller delvis isfritt Arktis. Regionen har et ikke ubetydelig potensial med hensyn til ressursutvinning og nye internasjonale transportveier. Vi ser at dette vil øke den geopolitiske betydningen av Arktis. Delelinjeavtalen fra 2010 fjernet en av de potensielt viktigste motsetninger mellom Norge og Russland. Det er samtidig på det rene at nordområdene fortsatt har stor militær-strategisk betydning, og Russland som regional stormakt gir seg visse utslag også i nord. Russland vil derfor være en viktig faktor i norsk sikkerhetspolitikk også i årene fremover.

I sum ser vi et bilde preget av økt usikkerhet. Vi kan ikke utelukke at det igjen kan oppstå situasjoner som kan representere en trussel mot vår territorielle integritet. Forsvaret skal være en langsiktig krigsforebyggende terskel. Det skal være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver. Vårt forsvar er alliansebasert og vi bidrar aktivt i NATO. NATO har et synlig fotavtrykk i våre områder. Vi viderefører et høyt ambisjonsnivå for nasjonale oppgaver som overvåkning, suverenitetshevdelse og evne til å håndtere begrensede sikkerhetspolitiske kriser. Vi må optimalisere dagens strukturer og prosedyrer, med sikte på at Forsvaret kan imøtekomme de krav som stilles på blant annet terrorområdet.  Vi vil fortsatt prioritere deltakelse i operasjoner utenlands. Vi deltar i NATO-ledede operasjoner, samtidig som vi søker å øke vår deltakelse i FN-ledede operasjoner.

For Norges del har vi gjennomført et stort løft med etableringen av et innsatsforsvar. Dette har kommet som resultat av bevisst planlegging og hard prioritering. Vi har også støttet oss til en stabil tilgang på ressurser. Mens de fleste NATO-landene har kuttet forsvarsbudsjettene, har vi kunnet øke. Med nye fregatter, kampfly, helikoptre og transportfly er vi godt på vei mot utskifting av hovedmateriellet. Også i videreutviklingen av innsatsforsvaret må vi være tydelig på hvor vi vil, og hvordan vi kommer dit. Vi vil opprettholde en robust og balansert forsvarsstruktur som kan operere i hele konfliktspekteret, og som samtidig kan bidra til sivil krisehåndtering i rammen av totalforsvaret. 

Vi går nå inn i den avsluttende fasen av arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret. Forsvarssjefen legger fram sitt fagmilitære råd i november, og regjeringen vil våren 2012 fremlegge forslag til neste langtidsplan for Stortinget. Som resultat av de siste års omstrukturering står vi i dag med et alliansetilpasset innsatsforsvar for bruk hjemme og ute. Det er redusert i volum, men kvalitativt meget godt. Hovedutfordringen nå består i å videreføre innsatsforsvaret og tilpasse dette slik at vi alene og sammen med allierte i NATO er i stand til å håndtere utfordringer både hjemme og ute.