Forsvarsministerens redegjørelse for Stortinget 9. mai

Forsvarsministerens redegjørelse for Stortinget 9. mai om norsk oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1973

Sjekkes mot fremføringen.

President,
En uke etter at FNs sikkerhetsråd den 17. mars vedtok resolusjon 1973 for å beskytte den libyske sivilbefolkningen fra Gaddafi-regimets overgrep, ble et norsk styrkebidrag på seks F-16 kampfly med støtteelementer meldt inn til den bredt sammensatte internasjonale koalisjonsstyrken Odyssey Dawn. Med base i Souda Bay på Kreta, har de norske flyene deltatt i militære operasjoner i Libya siden 24. mars, og fra 30. mars har den norske styrken inngått i NATO-operasjonen Unified Protector. NATOs mandat er det samme som mandatet til Odyssey Dawn: Håndhevelse av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973, som åpner opp for bruk av alle nødvendige midler for beskyttelse av sivile i Libya, med unntak av okkupasjonsstyrker på libysk territorium.

President,
Gaddafi har et uttalt mål om å bruke vold mot sitt eget folk, som startet sitt opprop om demokratiske reformer i form av fredelige demonstrasjoner. Med grunnlag i resolusjon 1973, tar Norge sin del av ansvaret for å stanse det libyske regimets massive overgrep mot egen befolkning. Vi har sammen med våre allierte stanset angrep på Bengazi og andre områder hvor Libyas befolkning har vært truet og direkte angrepet av regimestyrkene. De norske styrkene har bidratt til å hindre store lidelser, og Gaddafis militære evne til å ramme sivilbefolkningen er nå betydelig redusert. Vi har all grunn til å være stolte over innsatsen til våre nå om lag 140  menn og kvinner som deltar i det norske F-16 bidraget. Det samme gjelder norsk personell som deltar i andre funksjoner, blant annet i NATOs luftbårne kontroll og varsling og de ansvarlige NATO-kommandoene. Det norske personellet løser et krevende oppdrag på en profesjonell måte, og høster anerkjennelse blant våre allierte.

President,
La meg være tydelig: Det finnes ingen militær løsning på situasjonen i Libya – den må løses politisk. Men det var og er helt nødvendig å ha en militær komponent som, i påvente av politiske løsninger, sørger for reell fysisk beskyttelse av sivile. De pågående militære operasjonene er en viktig del av oppfølgingen av resolusjon 1973, og har så langt vist seg å være effektive. Det libyske flyvåpen og luftvern er sterkt svekket, og de offensive kapasitetene som truer sivilbefolkningen, spesielt øst i landet, er redusert. Vi ser tydelige tegn på slitasje på regimesiden, noe som kommer til uttrykk blant annet i sviktende lojalitet til Gaddafi blant sentrale stammeledere, samt at flere av hans nærmeste støttespillere har hoppet av.

Samtidig vil jeg understreke at Libyas fremtid fortsatt er uavklart. Som utenriksministeren har vært inne på er det en reell fare for at konflikten kan fastlåses, og at vi risikerer en de facto todeling av landet. Samtidig må vi være forberedt på at situasjonen kan endres raskt. Så langt er det lite som tyder på at Gaddafi har endret sin intensjon om å ramme egen befolkning ved bruk av vold. Regimet har også vist evne til å tilpasse sin militære strategi, ved blant annet å bruke sivile kjøretøyer, noe som gjør NATO-styrkenes oppgave mer krevende. Inntil videre er det nødvendig å fortsette de militære operasjonene mot regimestyrker som truer sivilbefolkningen, parallelt med at det arbeides for en politisk løsning. Vi må forvente fortsatt høy intensitet i de militære operasjoner en tid framover.

President,
Den norske militære innsatsen må ses i lys av NATOs helhetlige strategi, og jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å gi Stortinget et tydelig bilde av NATOs operasjon Unified Protector. Operasjonen gjennomføres i tre deler: Luftoperasjoner mot bakkemål for å hindre libyske styrkers overgrep mot sivilbefolkningen, håndhevelse av flyforbudssone og håndhevelse av våpenembargo. Ulike land bidrar til ulike deler av operasjonen. I tillegg til en rekke NATO¬-land bidrar flere partnerland i operasjonen, inkludert land som Sverige, Jordan, De forente arabiske emirater og Quatar. Totalt deltar 18 land i Unified Protector med omlag 200 fly og 20 marinefartøy. Mens marinefartøyene i hovedsak er engasjert i våpenembargoen, blir flyene brukt til en rekke forskjellige oppgaver. Eksempler på dette er bombing av bakkemål, rekognosering og målutvelgelse, håndhevelse av flyforbudssonen, helikopter redningsberedskap, elektronisk krigføring og logistikkflyvninger. Luft-til-bakke rollen som de norske flyene deltar i er med andre ord kun én av oppgavene som må utføres for å gjennomføre operasjonsplanen. I luft-til-bakke rollen er det nå ti nasjoner som bidrar: Danmark, Belgia, USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Italia, De forente arabiske emirater, Quatar og Norge. Det er viktig at vi ser de ulike bidragene i en helhet, hvor alle styrkene bidrar til det felles mål å følge opp resolusjon 1973. For at norske fly skal kunne ta ut sine tildelte mål er man helt avhengig av andre nasjoners innsats. Eksempler på dette kan være bruk av ulike bemannede og ubemannede luftfartøy for verifisering av sivil tilstedeværelse eller andre folkerettslig beskyttede objekter i nærheten av mål. Vi er også avhengige av viktige støttekapasiteter, som luft-til-luft tanking, kommando- og kontrollplattformer, rekognoseringsressurser og etterretningsanalyse. Dette gjelder forut for, under og etter oppdrag.

President,
NATOs operasjonsplan er delt inn i tre hovedfaser. Innledningsvis fokuserte man på ulike bakkebaserte militære enheter og installasjoner som utgjorde en umiddelbar trussel mot sivilbefolkningen. Man er nå over i en fase hvor det i større grad fokuseres på strategiske mål som har betydning for regimets evne til kommando, kontroll og ledelse. Den avsluttende fasen vil fokusere på å sikre at regimet på lengre sikt overholder Sikkerhetsrådets resolusjoner. Totalt har NATO nå fløyet om lag 5700 oppdrag, hvorav over 2000 er oppdrag som har til hensikt å ta ut bakkemål. Disse tallene inkluderer ikke tokt som gjennomføres i nasjonal regi av enkelte land. Norske F-16 har fløyet totalt 315 oppdrag, hvorav 34 i operasjon Odyssey Dawn. Norske fly har sluppet 289 bomber, hvorav 19 i Odyssey Dawn. Jeg kan bekrefte at både bevegelige militære kapasiteter, som stridsvogner, samt faste installasjoner som kommando- og sambandssentraler, våpenlagre og luftvern er tatt ut av norske styrker.

Regjeringen deler et tilnærmet samlet verdenssamfunns vurdering av at Gaddafi har mistet all politisk legitimitet. Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke er det samme som at NATO går inn med militære virkemidler for aktivt og målrettet å besørge et regimeskifte i Libya. Det gjør vi ikke. Gaddafi selv er ikke et legitimt mål.

President,
Det er flere årsaker til at norske styrker har kunnet ta en sentral rolle i luft-til-bakke delen av NATOs operasjon.  Våre fly er blant de best egnede til å bruke våpen mot definerte mål. Vi har tidsriktig materiell, relevante våpen og en godt trent personellstyrke og blir derfor ofte foretrukket av operasjonsledelsen.  Styrkebidragets leveranser har også vært mulige fordi vi har god teknisk status på våre kampfly og en solid støtteorganisasjon. Fordi våre fly har demonstrert god evne til å bruke relevante våpen på en presis måte og med lavest mulig risiko for utilsiktet skade og sivile tap, er vi også blant de som har fått ansvar for å ta ut spesielt komplekse mål.

President,
Norske myndigheter har selvsagt reell nasjonal kontroll over hvordan det norske styrkebidraget anvendes. I prosessen med utvelgelse av mål er Norge representert med kompetent personell, operativt og juridisk. Det norske personellet har ansvar for å ivareta nasjonale hensyn og folkerettslige forpliktelser. Listen over utvalgte mål blir nøye gjennomgått. I denne prosessen er det tett og god dialog mellom våre nasjonale representanter og NATOs hovedkvarter. Dette er demonstrert ved at målvalg ved enkelte anledninger har blitt endret etter dialog mellom norske representanter og operasjonsledelsen. I ytterste konsekvens har Norge alltid muligheten til å si nei til spesifikke oppdrag. Forsvarets operative hovedkvarter er aktivt med i beslutningsprosessen overfor våre stedlige nasjonale representanter.

President,
Som beskrevet i kongelig resolusjon av 23. mars var det i lys av tidspress knyttet stor usikkerhet til det tentative kostnadsanslaget for det norske styrkebidraget på om lag 70 mill. kroner. Dette anslaget var kun basert på erfaringstall fra deltakelse i tidligere operasjoner med tilsvarende styrkebidrag. Videre inkluderte det tentative kostnadsanslaget ikke utgifter til ammunisjon og andre variable kostnader som flytimer. Selve grunnkostnadene for det norske styrkebidraget er beregnet til 83 mill. kroner. Dette inkluderer personellkostnader, driftskostnader i operasjonsområdet, etterforsyningstransporter, deployering og redeployering. Til nå har de norske flyene flydd over 1300 timer. Kostnadene for de ekstra flytimene som kreves for å gjennomføre vårt oppdrag i Libya er beregnet til 94 mill. kroner. Dette inkluderer vedlikeholdskostnader og tjenesteleveranser. Hva gjelder ammunisjonskostnader, er vi ennå bare vel halvveis i deployeringsperioden, og det er selvsagt vanskelig å forutse nøyaktig hvor mye ammunisjon som vil være brukt når de tre månedene er utløpt. Ut fra hittil gjennomførte tokt og et grovt anslag for den gjenværende perioden, er det anslått at ammunisjonskostnadene vil beløpe seg til 84 mill. kroner. Slik oppdraget i Libya har utviklet seg har det vært behov for et høyere antall norske flytimer enn det som ville være nødvendig for å ivareta øvelsesflygning hjemme. Etter en grundig gjennomgang er det nå beregnet at merkostnadene for det norske bidraget vil beløpe seg til totalt 261 mill. kroner.

Regjeringen tar sikte på å fremme en kongelig resolusjon om kostnadene for det norske styrkebidraget senere denne uken. Forslag til tilleggsbevilgning vil deretter fremmes i revidert nasjonalbudsjett.

President,
NATO har i utgangspunktet lagt operasjonsplaner for tre måneder for operasjon Unified Protector. Det er avgjørende at bruk av militærmakt ses i sammenheng med de øvrige virkemidlene som utenriksministeren har redegjort for, og at NATOs rolle videre fremover underbygger resolusjonens målsetning. NATOs medlemsland står samlet om beslutningen om å iverksette operasjon Unified Protector. Det er viktig at Alliansen fremstår som troverdig og samlet, og Regjeringen vil fortsette å arbeide for bred deltagelse blant NATOs medlemsland og andre bidragsytende land.

Det er ennå for tidlig å konkludere om og eventuelt hvordan Norge skal bidra militært etter nåværende deployeringsperiode. Det nåværende norske styrkebidraget utfører et krevende oppdrag og intensiteten på operasjonene er høy. Norge er et relativt lite land med begrensede militære ressurser. Selv om det fortsatt er usikkerhet knyttet til situasjonen i Libya, må vi kunne forvente av NATOs operasjon etter hvert går over i en ny fase der behovet for kampfly i en luft-til-bakke rolle vil være mindre enn i dag. Norge vil selvsagt stille seg bak alle deler av resolusjon 1973 for å svekke Gaddafis evne til å ramme sivilbefolkningen. Militære virkemidler må ses i sammenheng med sivil innsats, herunder sanksjoner og andre virkemidler som utenriksministeren har redegjort for.

Norge har bidratt mye i de innledende faser av operasjonen, både i Odyssey Dawn og Unified Protector. Dersom NATO viderefører operasjonen etter 24. juni, vil et eventuelt norsk bidrag bli et annet og mindre omfattende enn dagens bidrag. Men Norge vil selvsagt fortsatt støtte gjennomføringen av resolusjon 1973. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med videre planer for norsk innsats i god tid før utløpet av tremåneders-perioden.

President,
Regjeringen ønsker mest mulig åpenhet rundt norsk og alliert innsats i Libya for å oppfylle resolusjon 1973. Når det gjelder den militære innsatsen kan jeg opplyse om hvor mange og hvilke type oppdrag det norske styrkebidraget utfører. Det er samtidig avgjørende at hensyn til personell og andre sikkerhetsrelaterte forhold ivaretas på en forsvarlig måte. Jeg kan derfor ikke gå inn på detaljer knyttet til enkeltmål.

President,
Verdenssamfunnet viste handlekraft og reagerte raskt for å forhindre massive sivile lidelser i Libya. Sivile og militære tiltak har sammen bidratt til å betydelig svekke Gaddafi-regimets evne til å ramme egen befolkning, og vi kan være stolte av at Norge tar sin del av ansvaret for å oppfylle FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1973. Situasjonen i Libya er fremdeles kompleks og uavklart, og Regjeringen følger utviklingen nøye. Vi vil opprettholde tett dialog med våre allierte om hvordan vi skal opprettholde innsatsen for å beskytte Libyas sivilbefolkning i tiden fremover.