Fred bygges når krigen slutter

Jeg besøkte nylig flere av Norges samarbeidsland på Vest-Balkan. Jeg så både lovende og urovekkende trekk i regionen.

Først det positive: Mindre enn tolv år har gått siden NATO måtte bruke militærmakt for å stanse Serbias overgrep i Kosovo. Bare ni år er gått siden ba Makedonia NATO om å sikre fred mellom folkegruppene i landet.

Nå er begge landene lovende demokratier og yter viktige bidrag til internasjonale fredsoperasjoner. Serbiske leger bemannet det norske feltsykehuset i FNs operasjon i Tsjad, og makedonske kirurger har reddet liv på den norske sykestua i Meymaneh i Afghanistan.

Samarbeid er avgjørende
Fredsbygging lønner seg altså. Kun små militære styrker står igjen for å sikre freden i det tidligere Jugoslavia. Nå får vi hjelp fra disse landene for å sikre fred og sikkerhet i verden. Det betyr ikke at vi kan løfte blikket fra land som Serbia, Kosovo og Makedonia.

Beste garanti mot konflikt og krig er at land samarbeider. Derfor er det gledelig å se hvordan de nye lederne på Vest-Balkan søker internasjonalt samarbeid, Albania, Kroatia og Slovenia er allerede medlemmer i NATO.

Flere av de andre landene har startet prosessen med å bli medlemmer, Medlemskap i NATO er imidlertid ikke nok for å sikre fred i unge demokratier. Reaksjonære strømninger i landene på Balkan truer fortsatt de reformvennlige kreftene som har brutt med 90-tallets konflikter og vanstyre. Vi må støtte freden gjennom fortsatt støtte til reformer og samarbeid.

Serbia er nøkkelen
Serbia er nøkkelen til stabilitet i regionen, og Norge her gjennom et bredt samarbeid styrket den demokratiske kontrollen over landets væpnede styrker, og hjulpet landet til effektiv deltagelse i fredsoperasjoner. Slik viser serberne at de tar ansvar i arbeidet for internasjonal stabilitet.

Inntrykket mitt fra de politiske samtalene i Beograd er et Serbia som utviser klokskap og modenhet i sin utenrikspolitikk. Landets regjering håndterte Kosovos krav om løsrivelse i 2008 på en måte som har lagt grunnlaget for varig fredelig samkvem mellom de to landene.

Vi har også godt samarbeid med Makedonia. Også her samarbeider vi om militærmedisin. Videre støtter vi omskolering av tidligere militært personell slik at de kan finne sivilt arbeid når landets væpnede styrker reduseres i størrelse. Dette er så vellykket at mer enn åtti prosent av dem som har gjennomgått omskolering har sivilt arbeid.

Norge spiller viktig rolle
Siden 2008 har Norge samordnet flere nordiske og baltiske lands bidrag til oppbygging av et nytt forsvarsdepartement i Montenegro. Rådene fra baltisk side oppleves som særlig relevante all den tid de selv gikk gjennom en krevende, men vellykket omstilling for kun få år siden.

Norge spilte en sentral støtterolle også her, og vi kan nå glede oss over at Estland, Latvia og Litauen er blitt stabile demokratier og viktige bidragsytere til fred og stabilitet i andre regioner. Regionalt samarbeid etter nordisk modell er noe vi gjennom dette samarbeidet oppmuntrer til og som vi ser vokse fram i en tidligere krigsherjet region.

På maritim side samarbeider vi med Albania, Kroatia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina i opprettelse av kystvakttjeneste. De viktigste oppgavene vil være sikkerhet til sjøs, forvaltning av felles fiskeriressurser og bekjempelse av smugling og menneskehandel. Disse oppgavene kan bare løses i fellesskap.

På denne måten bidrar vi til regionalt samarbeid mellom land som etter sin selvstendighet ikke har hatt tradisjon for å finne løsninger på tvers av landegrensene.

Flere urovekkende trekk
Samtidig så jeg på min reise flere urovekkende trekk. I Bosnia-Hercegovina er situasjonen fortsatt uavklart. Sterke spenninger mellom folkegruppene truer med å svekke dette multietniske landet. Disse holdes foreløpig i sjakk av et robust internasjonalt nærvær.

Også i Bosnia-Hercegovina spiller Norge en aktiv rolle for å støtte reformvennlige krefter, med fokus på langsiktig forsvarsplanlegging. Flertallet i befolkningen ønsker NATO-medlemskap, og vi hjelper landet med å tilpasse seg NATOs krav innen ulike områder.

Også her støtter vi omskolering av tidligere militært personell, slik at de skal kunne spille produktive roller i sivil sektor i takt med at landets væpnede styrker reduseres. De sterke spenningene i landet gjør det særlig viktig å videreføre nærværet vårt på en troverdig måte.

Norge er troverdig
Alle landene i området rammes hardt av den internasjonale finanskrisen, som treffer dem midt i den krevende overgangsfasen til en moderne markedsøkonomi. Omstillingen er hard for store lag av folket, og kan lett misbrukes av reaksjonære krefter som vil skru tiden tilbake.

Vårt viktigste bidrag til å motvirke slike tendenser vil være å støtte opp om reformvillige ledere og å fortsette det internasjonalt engasjement i disse landene. I alle mine samtaler ble det understreket at Norge oppfattes som en troverdig og solid partner. Dette er ikke bare høflighet. Norge har gjennom lang tid vektlagt samarbeid og tillitskapende tiltak som avgjørende for å forebygge konflikt og skape grobunn for varig fred.

Med denne innstillingen har Norge lyktes godt med å finne riktige virkemidler for å hjelpe stater fra konflikt og krig til stabilitet og sikkerhet. Dette har vi lyktes godt med også på Vest-Balkan.

Publisert i Nordlys, 19.01.2011