Kampfly: Å sammenlikne epler med pærer

Aftenposten hevdet i gårsdagens leder at Stortinget ble ført bak lyset da F-35 ble valgt i 2008. Som bevis brukes informasjon fra Stortingets høring 6. juni.

Aftenposten hevder at prisen egentlig er 31 milliarder, mens tilbudet på JAS GRIPEN NG var 20 milliarder. Med andre ord skal F-35 ha vært betydelig dyrere enn sin svenske konkurrent.

Følgende opplysninger kan bidra til å klargjøre fakta:
• Pristilbudet på JAS GRIPEN NG var på 20 milliarder(nåverdi 2008-kroner). Dette tilbudet inkluderte imidlertid ikke en rekke systemkomponenter det var stilt krav om. Tillagt disse var tilbudet på JAS GRIPEN NG 24 milliarder (nåverdi 2008-kroner).
• Pristilbudet på 18 milliarder (nåverdi 2008-kroner) for 48 F-35 er sammenlignbart med ovennevnte 24 milliarder for 48 JAS GRIPEN NG.
• 18 milliarder var en såkalt grunnkalkyle (uten usikkerhetsestimater). Det samme gjelder 24 milliarder for JAS GRIPEN NG.
• Når antallet ble justert opp til 56 fly, det ble tillagt usikkerhet og innberegnet direkte relatert bakkeutstyr for flyene, var prisen om lag 27 milliarder (nåverdi 2008-kroner). Dette tilsvarer om lag 31 milliarder uten neddiskontering. I tillegg kommer våpen, logistikk og støttesystemer.

Med andre ord: 18 milliarder for 48 F-35 er sammenlignbart med 24 milliarder for 48 JAS GRIPEN NG. Derfor var F-35 billigere enn JAS GRIPEN NG. Dette har vært åpen informasjon siden 20. november 2008.

31 milliarder er Forsvarsdepartementets beregning av flyenes andel av det totale anskaffelsesprogrammet, basert på 56 fly, tillagt usikkerhet og uten neddiskontering. Dette ble forklart på høringen den 6. juni i år.

Aftenposten har altså sammenstilt to helt forskjellige tall som ikke engang baserer seg på samme antall fly.

Disse beregningene ble gjort i 2008. Det oppdaterte kostnadsbilde for F-35 er i liten grad endret i forhold til beregningene i 2008. Valget ligger derfor fast. Regjeringen har fremmet anbefaling om å kjøpe fire F-35 for treningsformål i 2016. Disse skal sørge for at vi har kvalifisert personell til å operere de nye flyene når hovedleveransen starter i 2018.

Hvorfor Aftenposten velger å bygge sine fremstillinger på et selektivt utvalg og bruddstykker av tilgjengelig informasjonen vites ikke.  Med Aftenpostens selvoppnevnte rolle som kritisk folkeopplyser i kampflysaken må man kunne forvente at avisen klarer å presentere etterrettelige sammenlikninger. Ikke minst når avisen benytter tallene som grunnlag for alvorlige påstander om feilinformasjon.

(Publisert i Aftenposten 8. juni 2011)