Medaljeseremoni for Nasjonalt støtteelement

21. januar 2011
Forsvarsminister Grete Faremo
Sjekkes mot framføring)

Soldater,
Kjære alle sammen!

Takk for sist! Det er ikke mange ukene siden jeg møtte flere av dere i Afghanistan. Og i dag er jeg glad for å kunne ønske hver enkelt av dere velkommen hjem!

Takk for den viktige innsatsen dere har gjort i Afghanistan på vegne av oss alle. Med den har dere bidratt til å øke sikkerheten og tryggheten, både for folk i Afghanistan og for oss her hjemme. For dette har dere min, regjeringens og hele det norske samfunnets dype respekt og anerkjennelse.

Jeg er glad for å se så mange familiemedlemmer og andre pårørende her, jeg vil også takke dere. Dere har levd med store påkjenninger de siste månedene. Også for dere har dette vært et krevende oppdrag. Den støtten dere gir våre soldater mens de er ute, kan ikke uttrykkes med ord. Dere er i høyeste grad en del av oppdraget!

Dere i NSE XVIII har vært i Afghanistan i en periode med store utfordringer. Selv om sikkerhetssituasjonen har blitt stadig vanskeligere, har dere løst oppdraget på en fremragende måte. Det fikk jeg selv anledning til å se og erfare da jeg var i Mazar-e-Sharif før jul.

Gjennom å ivareta oppgaver som transport til norske styrker, berging og evakuering, tungt vedlikehold av våpen og kjøretøy, taktisk og strategisk samband og andre viktige støttefunksjoner, spiller dere en uvurderlig rolle i den norske innsatsen. Dere er navet som får hjulet til å gå rundt. Uten dere kunne ikke operasjonen i Afghanistan la seg gjennomføre.

Jeg vet at dere blant annet har gjort en stor innsats gjennom å støtte OMLT med etablering og oppbygging av den fremskutte basen i Ghowrmach. NSE har under meget krevende forhold transportert forsyninger inn og ut av basen både med egne kjøretøy, helikopter og ved hjelp av lokale transportører. Det var også dere som hentet det norske utstyret ut fra Ghowrmach da OMLT avsluttet sitt oppdrag der. I Camp Nidaros har dere gjort en formidabel jobb med å bedre infrastrukturen. Jeg har selv sett at dette har gitt leiren et kraftig løft.

Jeg har vært i Afghanistan fire ganger og sett på nært hold hvordan de norske avdelingene jobber. Sist fikk jeg snakke med flere av dere, og se samholdet og samarbeidsånden som preget alle. Noe av det som har gjort størst inntrykk på meg er å se drivkraften og engasjementet, og troen på at det nytter. Både når det gjelder å skape sikkerhet og å skape utvikling.

For det internasjonale nærværet i Afghanistan handler ikke bare om å bidra til sikkerhet, slik at afghanerne etter hvert kan overta dette ansvaret selv. Det handler om å gi den vanlige afghaner tro på at livet og hverdagen kan bli bedre.

Dere har vært villige til å gå inn i dette krevende oppdraget, nettopp fordi dere tror at det nytter. Dere har tro på at sikkerheten og hverdagen kan bli bedre. Den innstillingen preger måten dere har løst oppdraget på. Og jeg er overbevist om at nettopp dette bidrar til å gi den norske og internasjonale innsatsen legitimitet, slik at vi kan fortsette.

Oppdraget i Afghanistan er krevende og risikofylt. Noen gir det mest dyrebare de har – sitt eget liv. I 2010 mistet vi fem av våre soldater. Det fyller meg med et tungt ansvar og dyp medfølelse. Claes Joachim Olsson, Trond André Bolle, Christian Lian, Simen Tokle og Andreas Eldjarn mistet sine liv mens de var ute på oppdrag for å skape sikkerhet og trygghet for andre.
Vi vil alltid minnes dem i dyp takknemlighet.

Når slike tragiske ting skjer, er det ekstra viktig at vi husker på hvorfor vi er i Afghanistan.
Norge er der sammen med 47 andre land og med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Vi har sagt ja til å ta vår del av ansvaret for å bidra til stabilitet og sikkerhet. Det gjør vi militært gjennom å øke de afghanske styrkenes evne til å ta vare på sikkerheten i sitt eget land. Slik bidrar vi også til vår egen sikkerhet og trygghet her hjemme.

Dette er vårt oppdrag. Det er dette som gir engasjementet mening. Og det er dere som gjør oppdraget mulig, gjennom jobben dere gjør på bakken.

Dere har vært utsatt for tøffe påkjenninger, som det kan ta tid å fordøye. For noen kan overgangen til et vanlig liv hjemme i Norge ta tid og bli krevende.  Derfor vil jeg at dere nå skal ta dere god tid sammen med deres nærmeste. Og dere skal ta godt vare på nettverket og kameratskapet dere har fått mens dere har vært ute.

Selv om tjenesten har gitt mange utfordringer vet jeg at de aller fleste av dere bringer verdifulle og positive erfaringer med dere hjem. Dere har fått kunnskaper og erfaringer som svært få har. Og dere har fått nettverk og knyttet sterke bånd som vil vare livet ut.

Landet og regionen byr på kompliserte og krevende kulturelle, politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Det vil ta tid før afghanerne og vi kan ha håp om sikkerhet, frihet og stabilitet. Men den kampen er det verdt å utkjempe.

Den franske filosofen og forfatteren Simone de Beauvoir sa en gang at: ”Frihet er den kilde hvorfra all mening og alle verdier oppstår”. Det afghanske folket fortjener frihet. Og dere har vært med å kjempe for friheten sammen med dem, gjennom en lang og svært krevende tjeneste.

Jeg vil takke hver enkelt av dere for at dere har vært villige til å gå inn i et så krevende og risikofylt oppdrag. Jeg vil særskilt nevne de av dere som har tatt et avbrekk fra det sivile liv for å tjenestegjøre i Afghanistan, og som nå forlater Forsvaret. Velkommen tilbake! Deres kompetanse er verdigfull også videre for at Norge skal kunne yte et fullverdig bidrag i Afghanistan.

Dere skal vite at jeg er stolt av den innsatsen dere har gjort. Med den har dere bidratt til at vi har kommet enda et skritt videre på den kronglete veien mot fred og trygghet i Afghanistan.

Takk for oppmerksomheten.