Historisk arkiv

Medaljeseremoni for PRT 16

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

- Jeg er imponert over hvordan dere har løst oppdraget. Dere har bidratt til at de afghanske sikkerhetsstyrkene har gjort store framskritt, sa forsvarsminister Grete Faremo.

Medaljeseremoni for PRT 16 på Akershus, 10. juni 2011
Forsvarsminister Grete Faremo

Forsvarsminister Grete Faremo hilser på soldater ved medaljeseremonien for PRT 16. - Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
Forsvarsminister Grete Faremo hilser på soldater ved medaljeseremonien for PRT 16. - Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter.

Soldater,
Kjære alle sammen!

Det er med glede og stolthet jeg ønsker hver enkelt av dere velkommen hjem!
Takk for den store innsatsen dere har gjort i Afghanistan, på vegne av oss alle.

Jeg er imponert over hvordan dere har løst oppdraget. Dere har bidratt til at de afghanske sikkerhetsstyrkene har gjort store framskritt. Dere har vært gode samarbeidspartnere, veiledere og forbilder. Dere har bidratt til at mange afghanere har fått økt trygghet og et bedre liv.

Forsvarsminister Grete Faremo taler til soldatene i PRT 16. - Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

Jeg vil også rette en stor takk til dere som er pårørende. Dere har levd med store påkjenninger i denne perioden. Takk for den støtten dere har gitt våre soldater mens de har vært ute. Uten dere kunne vi ikke ha gjennomført vårt engasjement i Afghanistan. Dere er i høyeste grad en del av oppdraget.

Soldatene i PRT 16 ved medaljeseremonien 10. juni 2011. - Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter. 

Vi lever i en tid med dype endringer og mye bevegelse. Nyhetsbildet viser oss hver eneste dag hvor viktig det er å bygge fred og stabilitet. Kampen for menneskerettigheter og bedre kår føres på mange vis over hele verden – også i Afghanistan. Dere har vært med i den kampen, for å gi afghanerne en tryggere framtid og et bedre liv.

De siste månedene har vi sett hvordan hendelser ett sted i verden kan utløse spenninger og opprør andre steder. Koran-brenningen, som ble utført av en amerikansk pastor i USA i mars, førte til en mer spent situasjon i Afghanistan. I demonstrasjonene og opprøret som fulgte omkom en av våre egne soldater. Oberstløytnant Siri Skare mistet livet den 1. april i en tragisk og ufattelig hendelse i Mazar-e-Sharif.

Siri Skare var en høyt verdsatt offiser i Luftforsvaret. Hun var et forbilde, en pioner og en god venn og kollega. Selv om hun var i FNs tjeneste da hun omkom, var hun en del av det norske Forsvaret og en av dere. Hun er dypt savnet.

Når slike tragiske hendelser skjer, er det viktigere enn noen gang å huske hvorfor vi er i Afghanistan. Vi er med i en bred internasjonal innsats for å bygge opp de afghanske sikkerhetsstyrkene, slik at de selv skal bli i stand til å ta ansvar for sikkerheten i landet. Målet er å gjøre oss selv – den internasjonale militære innsatsen – overflødig.

Dere har spilt en uvurderlig rolle i dette arbeidet.
Dere har oppnådd mye, gjennom å veilede og samarbeide tett de med de afghanske sikkerhetsstyrkene. Dere har vært sammen om alt, fra matlagning til samband, operasjonsplanlegging og etterretning. Koordineringen har vært tett og foregått daglig.

Og det har gitt resultater.
Da dere kom ned for seks måneder siden kunne de afghanske styrkene gjennomføre enkle operasjoner på 3-4 dager. Gjennom treningen og mentoreringen fra deres og de internasjonale styrkenes side har ANA gjort store framskritt og løftet seg til et langt høyere nivå. Den siste tiden forstår jeg at dere har gjennomført komplekse operasjoner sammen, med inntil 30 dagers varighet.

Dette er imponerende.
Ikke minst fordi arbeidet har foregått under svært krevende forhold og i en sikkerhetssituasjon som har blitt stadig vanskeligere. Truslene har krøpet nærmere. Den norske leiren har blitt beskutt mens dere har vært der. Dette er en ny situasjon.

Dere har vist stor vilje til å stå på under disse tøffe forholdene. Det har jeg selv fått merke når jeg har besøkt Afghanistan og sett på nært hold hvordan dere og andre i det norske bidraget jobber. Leiren er overfylt og preget av hektisk byggeaktivitet etter at amerikanerne har kommet inn. I denne situasjonen har det gjort inntrykk på meg å se drivkraften og engasjementet, og troen på at det nytter – at vi sammen kan gjøre en forskjell. Både med å skape trygghet og med å skape utvikling.

For det internasjonale nærværet i Afghanistan handler ikke bare om å bidra til sikkerhet. Det handler om å skape et bedre liv for befolkningen. Det handler om å gi enkeltmennesker håp og tro på at livet og hverdagen kan bli bedre.

Forsvarets forskningsinstitutt har nettopp gjennomført nok en spørreundersøkelse blant befolkningen i Faryab. Den bekrefter resultatene av de tidligere undersøkelsene som jeg refererte til da jeg besøkte dere i Maymaneh i april. Den viser at folk i Faryab har en relativt positiv oppfatning av sikkerhetssituasjonen. De opplever arbeidsledighet og fattigdom som de største problemene. Mangelen på jobbmuligheter tvinger mange til å reise ut eller å slutte seg til opprørerne.

Dette viser at det ikke finnes noen militær løsning på denne konflikten. Bare en politisk løsning kan gi varig fred.  Derfor bidrar Norge også med økonomisk bistand og støtte til politiske prosesser, i tillegg til at vi støtte oppbygningen av de afghanske sikkerhetsstyrkene.

For at folk skal få håp og tro på framtida, må de se resultater av innsatsen. Og de gode resultatene er i ferd med å komme. Det gir det håp at over 7 millioner afghanske barn i dag går på skole, mot 1 million for 10 år siden. Det gir tro på at framtida kan – og vil - bli bedre.

Dere har vært i Afghanistan i en periode med store utfordringer.
Nå begynner omstillingen til et vanlig liv hjemme i Norge. Og for noen av dere, som kom hjem tidligere, har den allerede pågått en stund. Overgangen kan nok til tider oppleves som krevende, selv om det er godt å komme hjem. Jeg håper derfor dere har hatt utbytte av “mellomlandingen” og debriefen i Sverige på veien. Mellomlandingen har vi innført som et permanent tiltak, nettopp fordi vi vet at overgangen fra krigstilstanden i Afghanistan til et fredelig liv hjemme i Norge kan være stor.

Nå er det viktig at dere tar vare på nettverket og kameratskapet dere har fått i Afghanistan. Dere kan være hverandres beste hjelpere, også når dere har kommet hjem. I tillegg vil Forsvaret og det offentlige bistå med hjelp og oppfølging til dem som måtte trenge det.

Selv om dere har vært utsatt for tøffe påkjenninger, så vet jeg at de aller fleste av dere bringer verdifulle og positive opplevelser med dere hjem. Dere har fått kunnskaper og erfaringer som svært få har. Og dere har gjort en innsats som dere kan være svært stolte av. Dere har vært med på noe som betyr mye for mange.

Jeg er overbevist om at den høye oppslutningen om oppdraget i den norske befolkning er et resultat av måten dere soldater utfører tjenesten på. Jeg vil takke hver enkelt av dere for innsatsen. Den har bidratt til at vi har kommet ett skritt videre på veien mot fred og trygghet i Afghanistan.