Mye er oppnådd i Afghanistan

Medaljeseremoni for PRT 17, 9. desember 2012
Forsvarsminister Espen Barth Eide

Soldater,
Kjære alle sammen!

Velkommen hjem og takk for sist. Jeg møtte mange av dere i Afghanistan for fire dager siden, på deres siste dag i Afghanistan før hjemreise til velfortjente feriedager i Norge. Det er godt å se dere alle trygt hjemme på norsk jord.

Det jeg sa, kan derfor med fordel gjentas på en dag som dette: Takk til dere alle for den store innsatsen dere har gjort i Afghanistan, på vegne av oss alle. I dag er det med glede og stolthet jeg ønsker hver og en av dere velkommen hjem!

PRT 17 fikk medaljer for innsatsen da de kom hjem fra Afghanistan 9 desember. (Forsvarets mediesenter, Ole Gunnar Henriksen Nordli)

Jeg vil også i dag få rette en stor takk til dere som er pårørende. Mange har levd med store påkjenninger, og sikkert en dose usikkerhet, i denne perioden. Tusen takk for den støtten dere har gitt våre soldater mens de har vært ute. Uten dere kunne vi ikke ha gjennomført vårt engasjement i Afghanistan.

Da vi møttes i Afghanistan tidligere denne uken, fikk jeg et veldig solid inntrykk av den jobben denne kontingenten har gjort. Dere har jobbet tett sammen med afghanske soldater og gitt dem viktig opplæring. Når forholdene har tillatt det, har dere tatt et steg tilbake og latt afghanske soldater sitte i førersetet. Men dere har også vært der når våre afghanske kolleger har kjørt seg fast i en operasjon. Dere har gjennomført partneringsoperasjoner og bidratt sterkt til å gi afghanske soldater den robustheten de trenger.

Sammen gjennomførte dere tidlig krevende operasjoner i Pashtun Koht. Mange av dere vil nok også huske innsettingen med helikoptre i Bad Qaq. Dere er blitt lokalkjente i Ortepahdalen hvor dere har operert hyppig. Både afghansk politi og hær har hatt dere som solide støttespillere.     

Målet for alle operasjonene dere har gjennomført har vært «Afghan planned, Afghan lead». Dere har vært det PRT som har gjennomført flest operasjoner av denne typen. Det er netopp dette som er vår vei mot endelig afghansk ansvar for egen sikkerhet. På gjentatte besøk i Afghanistan har jeg mange ganger møtt både dere som står for denne opplæringen og dem vi trener opp. Det jeg ser og hører forteller meg at dette er noe av det mest meningsfylte vi nå gjør i Afghanistan. Brigader Noor Mohammad som er sjef for 1. brigade sa det samme under sitt besøk til Norge i høst. Han kalte samarbeidet som har utviklet seg mellom norske styrker og den afghanske hær for unikt. Ikke alle av våre allierte har oppnådd den samme tettheten til sine afghanske partnere som dere. Som vi har sett annetsteds i Afghanistan, er dette jo ikke et helt risikofritt samarbeid.

Gjennom media har vi i de siste ukene blitt minnet om betydningen av det dere gjør. Rapporter om at afghanske soldater har rettet skarpe skudd mot områder der det også har vært sivile, er alvorlig. Det er en uakseptabel handling som bryter med grunnleggende prinsipper innen krigens folkerett.

Innsatsen dere har gjort dreier seg derfor ikke alene om våpeneksersis eller militærtaktiske manøvrer i felt. Det dreier seg om mye mer. Det dreier seg også om å formidle ny kunnskap og nye holdninger til soldater som er vokst opp i et samfunn preget av krig og konflikt. Det dreier som å lære bort universelle verdier, om menneskerettigheter og krigens folkerett. Dette er også en del av vårt oppdrag. Her har dere vært veiledere og rollemodeller. Deres nærvær er formgivende for verdigrunnlaget i en fremtidig afghansk hær.

Støtten i det norske folk er viktig. Måten dere har opptrådt på i Afghanistan er med på å sikre høy oppslutning om operasjonen. Dette er viktig og bidrar til at Norge kan fortsette å stille etterspurte kapasiteter nye internasjonale operasjoner.

Dere er nå kommet hjem. Og viktigst av alt; samtlige som dro ned, er med oss i dag. Vi vet at det ikke er en selvfølge. Oppdragene dere har utført i Afghanistan er ikke uten risiko. Dere har vært utsatt for tøffe påkjenninger, som det kan ta tid å legge bak seg. La meg minne om den østeriske filosofen Ludwig Wittgensteins sine ord: «Da jeg kom hjem, ventet jeg å få en overraskelse, men fikk ingen. Da ble jeg selvfølgelig overrasket.»

Ja, hjemkomsten til et Norge i førjulstid behøver ikke bare bety lykkelige gjenforeninger. Det er også det. Overraskelsene kan likevel som Wittgenstein minner oss om, komme i flere former. Vi vet at enkelte opplever overgangen til et vanlig liv hjemme i Norge som krevende. Derfor håper jeg at dere tar dere god tid sammen med deres nærmeste. Dere skal også ta godt vare på nettverket og kameratskapet dere har fått mens dere har vært ute. Dere som kommer hjem fra utenlandstjeneste - enten dette er første kontingent eller en av mange - er jo også veteraner. For meg er veteran et hedersord, noe som betegner en ressursperson med unike erfaringer. Jeg vil oppfordre dere til å benytte de mange nye ordningene vi har etablert nettopp for å ivareta våre veteraner på en best mulig måte.

Bonn-konferansen om Afghanistan for en drøy uke siden, understreker at vi står ved et veiskille. Vi vet at prosessen med å bygge ned og avslutte den internasjonale militære innsatsen er i gang. Vi er en del av dette. Derfor er vi gang med å planlegge for en kontrollert og forsvarlig avvikling av vårt i bidrag i Faryab. Senest fra sommeren 2013 planlegges det at vi ikke lenger vil ha norske militære styrker fast stasjonert i Maimanah.  Fra da av vil vår innsats konsentreres rund Masar-e-Sharif der vi vil fortsette vår trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Denne omleggingen er i tråd med ISAFs langtidsplan og en naturlig følge av de endringer våre nære allierte i RC Nord nå også planlegger.

Jeg tror det er viktig at vi har et realistisk bilde av hva slags Afghanistan som vil være der den dagen vi drar og i mange år etterpå. Mange utfordringer gjenstår. Det er langt igjen til en bred politisk løsning, tross Bonn-konferansen, og det er langt igjen til Afghanistan finner sin naturlige plass i den regionale sammenhengen. Samtidig er det mye som er oppnådd – la oss ikke glemme det. Afghanistan er ikke lenger et fristed for Al Qaida. Afghanistan er i dag et land med folkevalgte ledere. Kvinner har stemmerett, selv om det er langt igjen til de oppnår likestilling i samfunnet. Vi ser en forbedret infrastruktur. Veier og elektrisitet er kommet på plass og nye skolebygg bygges daglig. Ja, det gir håp at millioner afghanske barn, jenter som gutter, i dag går på skole. Det gir tro på at framtida kan – og vil – bli bedre.

I dag vil jeg på vegne av regjeringen takke hver enkelt av dere for den innsatsen dere har gjort, for mennesker der ute og for oss her hjemme. Den innsatsen betyr mye. Jeg ønsker dere alle en riktig god førjulstid.