Når resultatene teller

Innlegg i Aftenposten 30.05.11 av forsvarsminister Grete Faremo

Politikk dreier seg ofte om uenighet – det ligger i politikkens vesen. Men uenigheten kan noen ganger overskygge det de fleste er enige om. Forsvaret har gjennom de siste 10 år gjennomgått en dyptgripende omstilling. Det har vært strid om enkelte virkemidler i omstillingen, men det har vært bred enighet om hovedmålet: Et forsvar som kan møte aktuelle og framtidige utfordringer, som faktisk brukes for etterspurte oppdrag hjemme og ute, og som leverer resultater i verdensklasse.

 

For 10 år siden skrev Stoltenberg I-regjeringen til Stortinget: ”Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise”. Blant annet hadde eksperter beregnet at den daværende utviklingen ville føre til at forsvarsbudsjettet innen 10 år kun ble brukt til drift av Forsvaret. Vi ville med andre ord ha spist opp hele investeringsbudsjettet i løpet av de samme årene. Dermed ville vi også ha spist opp evnen til å fornye og modernisere det norske forsvaret. Samtidig ble det for 10 år siden konstatert at Forsvaret var uegnet til å løse aktuelle og fremtidige oppgaver.

Et forsvar i verdensklasse
Omstillingen siden 2001 har derfor hatt fornyelse og modernisering som det sentrale hovedmålet. I dag kan vi konstatere at det norske forsvaret er i kvalitetsmessig verdensklasse. Det kan være uenighet om situasjonen i deler av forsvarssektoren, men det synes å være bred enighet om en del oppnådde resultater. Noen eksempler:

• Forsvaret utfører hver dag pålagte oppdrag i Norge og norske nærområder til alles – også sivile myndigheters – tilfredshet.
  
• Patruljering, tilstedeværelse og overvåking i Nordområdene følges opp som forutsatt – også med formidable nyinvesteringer.
  
• Ulovlig og uregulert fiske i Norges ansvarsområde er betydelig redusert de senere år.
  
• Norge har høy troverdighet og innflytelse i NATO – dette gir internasjonal innflytelse også langt utenfor NATO-samarbeidet.
  
• Norske hærbidrag til internasjonal krisehåndtering er etterspurt og mottar anerkjennelse for høy kvalitet.
  
• Det norske kampflyvåpenet er modernisert for flere milliarder de seneste år, og er i dag på høyde med de aller beste kampflyvåpen i verden.
  
• Norske militære transportfly er blant de beste som er å oppdrive.
  
• Det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS – som også Forsvaret har – er unikt i verdenssammenheng, anskaffet av flere andre land og etterspurt av enda flere.
  
• Norge er i ferd med å få på plass Europas antagelig mest moderne marine.
  
• Norge har den kanskje kvalitativt beste kystvakten i verden.
  
• Fornyelsen av Heimevernet følger oppsatt plan, og en betydelig modernisering er allerede gjennomført.
  
• Norske spesialstyrker holder høy internasjonal standard og er derfor også etterspurt i operasjoner.
  
• Svært få land har en militær etterretningstjeneste med kapasitet, kvalitet og kompetanse som den norske.

Vi har altså gjort et kvantesprang. Samlet har det i 10-årsperioden 2002-11 vært avsatt 81,5 milliarder 2011-kroner til nytt materiell. Den radikale omstillingen har gjort dette mulig.    

Resultatet av flere års stram styring og modernisering kan utdypes med et dagsaktuelt eksempel: For 10 år siden hadde vi ikke kampfly som kunne utføre en rekke etterspurte oppdrag. En del av de nevnte investeringsmidlene er derfor blitt brukt til oppdatering av F-16 og til våpen og systemer for våpenleveranser fra disse. I dag ser vi tydelig hva beslutningene har ført til: De norske F-16 og personellet som flyr eller støtter dem, høster en sjelden grad av internasjonal anerkjennelse for sin innsats for å beskytte sivile i Libya.

Omstillingen i Forsvaret har gått over mange år og oftest med bred støtte på Stortinget. Men ulike regjeringer har ikke alltid evnet å levere på langtidsplaner for Forsvaret. Denne Regjeringen har levert både økonomisk og politisk, og gjennomført den omstillingen det var bred enighet om at var nødvendig. Det har skapt stabilitet og utvikling i en sektor som var preget av stridigheter og stagnasjon. De resultatene vi ser i dag, bør vi derfor alle kunne glede oss over.