Omstillingsprosesser og endringer i forsvarssektoren

Tale av statssekretær Roger Ingebrigtsen til Personellforbundets kongress 7. juni 2011.

Kjære forsvarsvenner,

Tusen takk for invitasjonen til å tale til dere under Personellforbundets 18. kongress. Personellforbundet har vært en viktig samarbeidspartner i over 50 år. Dere har vært med på flere omstillingsprosesser og endringer i forsvarssektoren siden 1960. Ikke minst den omstillingen vi nå er inne i.

Langtidsplan og omstilling i Forsvaret
Forsvarets Langtidsplan er nesten gjennomført og representerer en dyptgripende reform som har gitt dagens innsatsforsvar. Forsvaret har i denne perioden gjennomgått en grunnleggende modernisering av kapasitetene.

Det er ett år igjen av gjeldende langtidsperiode som legger opp til et Forsvar i balanse innen 2012. Regjeringen har til nå tilført forsvarssektoren ca. 550 mill. av de 800 mill. 2008-kronene som var forutsatt. Regjeringen har altså holdt sin del av avtalen. Forsvaret har frigjort hele 420 mill. 2008-kroner, av totalkravet på 600 mill. gjennom effektivisering av interne prosesser.

Omstillingen må sies å være vellykket, men samtidig også smertefull. Jeg erfarer at det vil ta noe tid før summen av alle tiltakene i enhver langtidsplan gir den forventede effekten, og det oppnås balanse mellom tilgjengelige ressurser og organisasjonens behov. Vi er imidlertid godt i rute, og ser allerede de positive effektene av den interne ressursfrigjøringen.

Samtidig er vi i gang med å utarbeide en ny langtidsplan. Regjeringen legger frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren i 2012. Denne tar sikte på å gi en oppdatert redegjørelse for forsvarspolitikken med mål og hovedprioriteringer fremover. Innfasing av nye kampfly vil naturlig nok være et sentralt tema. Imidlertid vil den videre utviklingen av forsvarssektoren foregå mer gradvis fremover ved også å møte behov for endring gjennom større enkeltsaker. Vi følger dermed opp avgjørelsen om å gå over til en mer kontinuerlig langtidsplanlegging for raskere å kunne foreta tilpasninger.

Internasjonale operasjoner
Den store omstillingen vi har vært igjennom har ført til at vi i større grad er i stand til å møte aktuelle problemstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig som vi utvikler strukturen i Forsvaret er vi engasjert i flere internasjonale operasjoner. Utfordringer både nasjonalt og internasjonalt krever en kontinuerlig vurdering og engasjement.

Vi har vært engasjert i Afghanistan i nesten 10 år, i Libya de siste månedene, på meget kort varsel, og vi har også bidratt til pirathåndteringen i Adenbukta. I tillegg har vi personell i flere andre operasjoner og internasjonale stillinger rundt i verden.

I Afghanistan gjør Forsvaret en viktig innsats for å ivareta sikkerheten og for å støtte oppbyggingen og treningen av afghanske sikkerhetsstyrker. Dette er hovedoppgaven som hele innsatsen rettes mot. I Libya var det viktig for regjeringen å følge opp en historisk sikkerhetsrådsresolusjon, og å vise i handling hvor viktig NATO er for Norge. Når det gjelder Norges bidrag til å håndtere piratvirksomheten i Adenbukten, var det viktig for regjeringen å ta sin del av ansvaret ved å være en av verdens største sjøfartsnasjoner. Regjeringen har sagt at vi vil bidra i de pågående operasjonene for å avverge piratangrep, i tillegg til å bidra til utvikling i Somalia med tiltak på land.

Vi er stolte av den innsatsen som Forsvaret og vårt personell legger ned ved vår deltakelse i internasjonale operasjoner.

Veteraner
2. mai lanserte Regjeringen handlingsplanen “I tjeneste for Norge”.  Den har som formål å styrke samfunnets ivaretakelse blant annet av Forsvarets personell “før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner”.  Regjeringen anerkjenner det viktige arbeidet som personellet utfører på vegne av nasjonen Norge, og den viktige ressursen de er for samfunnet. De som måtte trenge oppfølging etter tjenesten skal møte et samfunn som er seg sitt ansvar bevisst, og som fremstår med et kompetent og koordinert apparat. Et slikt apparat forutsetter felles forpliktelser og samarbeid på tvers av samfunnssektorene, og handlingsplanen gir blant annet anvisning på hvordan dette skal kunne følges opp i praksis.

Av 126 tiltak fordelt på til sammen seks sektorer omhandler 80 forsvarssektoren.  Det er vanskelig å trekke frem noen av disse tiltakene som viktigere enn andre, men la meg likevel trekke frem et par. Forsvarets ettårsprogram skal gi aktiv, personlig og tilpasset oppfølging etter hjemkomst til alle veteraner, også de som ikke er skadet på noen måte. Gjennom dette programmet skal vi kartlegge behov for oppfølging, og vi skal forebygge. Forsvaret skal også etablere et effektivt og kompetent apparat som skal ta seg av både veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidsforhold til Forsvaret.  Dette apparatet skal også være den ene døren inn for veteraner som trenger oppfølging. Vi skal ikke etablere et eget helsevesen, NAV eller pensjonskassen i Forsvaret, men vi skal sikre nødvendig bistand og rådgivning til veteraner, også inn mot annet hjelpeapparat enn det Forsvaret selv kan tilby. Under ledelse av generalmajor Robert Mood er en slik organisasjon utredet, og vi følger spent med på den videre utviklingen. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke arbeids- og veteranorganisasjonene for viktige innspill og svært godt samarbeid under arbeidet med “I tjeneste for Norge.” Organisasjonene vil også spille en sentral rolle i det videre arbeidet med å implementere handlingsplanen. Ikke minst gjelder det i forhold til levekårsunderundersøkelsen som skal gjennomføres for å gi økt innsikt i personellets helse- og livssituasjon.

Sivilt tilsatte i Forsvaret
Personellforbundet organiserer viktige personellkategorier i Forsvaret som utgjør en egen sterk ressurs. Folk flest tenker på de uniformerte når det snakkes om Forsvaret, men vi vet at det er en annen viktig personellkategori som knytter organisasjonen sammen. Dere som er sivilt tilsatte utgjør en vesentlig andel av Forsvarets ansatte med ca. 35%. Sivile tilfører en vesentlig kompetanse og kontinuitet i organisasjonen. Med deres kontinuitet utgjør dere en viktig ressurs for Forsvaret, og dere kompletterer militær kompetanse. I inneværende langtidsplan er det satt sterkere fokus på sivile i Forsvaret. Det er en sterkere bevisstgjøring ift. anerkjennelse av sivil kompetanse i dag. Sivil kompetanse skal, der det er mulig, ivaretas av sivilt tilsatte. 

Vervede
Det er imidlertid også en annen viktig personellkategori i Forsvaret, og det er de vervede. Vervede blir stadig viktigere for Forsvaret og innehar verdifull kompetanse som vi er helt avhengig av. Vervede bidrar til å øke erfarings- og kompetansenivået i avdelinger med høye krav til reaksjons- og yteevne.

Det skal gis reelle muligheter for en horisontal karriere samtidig som Forsvarets behov skal ivaretas. Samtidig ønsker vi at det i større grad enn i dag stimuleres til at vervede gjennomfører grunnleggende befalsutdanning.

Vi legger fortsatt opp til en moderat økning av vervede i strukturen de kommende år. Det er imidlertid en utfordring at de vervede har relativt kort ståtid, til tross for god rekruttering og høy motivasjon.

Lærlinger
La meg snakke om en annen viktig personellkategori i Forsvaret, nemlig lærlinger. Forsvaret er Norges største lærlingebedrift. Vi har opptil 500 lærlinger fordelt på hele 30 forskjellige fag. Lærlinger er en viktig ressurs og rekrutteringsportal inn i Forsvaret. De sikrer medarbeidere med viktig fagkompetanse over vide fagfelt, og kan bidra til rekruttering både til militære og sivile stillinger i Forsvaret. Ordningen er viktig både for Forsvaret og ikke minst for den enkelte lærling, og denne skal videreføres i størst mulig grad.

Avslutning
La meg avslutningsvis understreke at Forsvaret har funnet sin form, og at det går godt med sektoren. Vi har gjennomgått omfattende strukturendringer som har ført oss fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Vi har nå et fornyet og modernisert forsvar som høster annerkjennelse for våre bidrag i internasjonale operasjoner. La meg likevel tilføye at omorganisering ikke er noe som skjer en gang for alle. Verden forandrer seg, og Forsvaret må være villig til å endre seg i takt med den til enhver tid gjeldende sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss. Det er også noe av det som ligger i å ha et fleksibelt innsatsforsvar.

Vår viktigste ressurs er Forsvarets ansatte. Forsvarets personell, både sivile og militære, leverer daglig en formidabel innsats for at Forsvaret skal kunne utføre alle sine oppdrag. Personellforbundets medlemmer er her en avgjørende ressurs.

Personellforbundet er en viktig samarbeidspartner, og departementet setter stor pris på den gode og konstruktive dialogen vi har med dere. Vi ser frem til å videreføre det gode samarbeidet i tiden som kommer.

Takk for oppmerksomheten!