Nasjonal veterankonferanse 29. november 2011

Sjekkes mot fremføring.

Innledning
Kjære alle,
Det er veldig hyggelig for meg å stå her i dag og kunne åpne den første Nasjonale veterankonferanse. 

Som statssekretær i FD hadde jeg gleden av å arbeide med Anne-Grethe Strøm-Erichsen og min forgjenger Grete Faremo fra 2005-2010. Begge la de ned et betydelig politisk arbeid for å løfte fram veteraners rettigheter og behov for oppfølging. Ja, blant mange saker de engasjerte seg i, vil jeg våge påstanden at veteranpolitikken var blant de fremste.

Om det skulle være tvil – mine forgjengeres engasjement, det både var og er i dag mitt engasjement. Deres arbeid vil bli videreført med uforminsket kraft. Svært mange av de tyngste løftene er allerede gjort. Jeg er derfor veldig privilegert som får lov til å ta disse viktige spørsmålene videre. Som flere har sagt, forsømmelsens tid er over. I dag står et samlet politisk Norge bak ønsket om å styrke annerkjennelsen og oppfølgingen av våre veteraner.

Om handlingsplanen «I tjeneste for Norge»
Vi kjenner alle til regjeringens Handlingsplan «I tjeneste for Norge». Det er den politiske plattformen for vårt arbeid. Den angir en tydelig retning for hvilke områder som skal styrkes. Den plasserer ansvar der det hører hjemme. Den gir en samlet fremstilling av behov og rettigheter våre veteraner har. Planen setter oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av personellet i et helhetlig system. Dette er viktig. Det er likevel ikke nok. 

En omfattende Handlingsplan krever øremerkede ressurser. Den krever vilje til prioritering. For å bli mer enn et stykke papir krever den mest av alt politisk vilje og handlekraft. Vi husker at flere var skeptiske til hvorvidt regjeringen var i stand til å omsette planen til konkrete resultater. Tiden etter lanseringen 2. mai forteller en annen historie. Den forteller om nye og viktige løft for veteranene. Den forteller oss at regjeringen fortsetter å levere.
 
La meg minne om at vi har fulgt opp med nye friske midler til å gjennomføre viktige tiltak innenfor Handlingsplanen. Ja, vi skal huske at veteranene er en budsjettvinner med en styrking på i alt 176 millioner kroner. Vi styrker veteranapparatet, vi øremerker midler til familiesamlinger og gjensynstreff. Vi kan allerede vise til gode erfaringer med ”mellomlanding” for alle avdelinger på vei hjem etter endt tjeneste i utenlandsoperasjoner. Vi har fått på plass et nytt erstatningsvern. Veteranene har fått en lovfestet rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging. Vi har igangsatt et pilotprosjekt i Åmot og Elverum kommune, og vi er i ferd med å gjennomføre en levekårsundersøkelse.

La meg også minne om og samtidig berømme Forsvarets veterantjeneste som ble etablert 1. august. I veteraninspektør generalmajor Robert Mood og Forsvarets veterantjeneste får vi samlet oppfølgingen i Forsvaret bak «en dør». Dette er viktig. Jeg ser også fram til den evalueringen dere vil gjøre av hele bredden av Forsvarets oppfølging av veteraner. Vi trenger mer kunnskap om dette.

Så skal vi også være ærlige på at det vil ta tid før vi ser effekten av enkelte tiltak. Det er ikke slik at alle tiltak iverksettes med en gang. Noen tiltak vil også strekke seg over tid. De kan representere et nybrottsarbeid som gradvis vil måtte modnes. Ja, vi skal være realistiske, vi skal være tålmodige. Når det er sagt så vil jeg som forsvarsminister være veldig opptatt av å sikre synlig fremgang. Jeg forventer resultater på et så viktig område. Tålmodighet er en krevende dyd.  

Samarbeid er et viktig stikkord, også i denne konferansen. Vi vet at Forsvaret ikke er alene om å gjennomføre Handlingsplanen. Det tverrfaglige samarbeidet er et sentralt poeng. Nettopp derfor står det seks statsråder bak planen. Det understreker hvor viktig regjeringen mener dette arbeidet er. Det er en nasjonal oppgave å sørge for at våre veteraner får den støtten og den anerkjennelsen de fortjener. Derfor er jeg også spesielt glad for at vi dag er samlet representanter fra alle de sektorer som deler dette viktige ansvaret.

Denne konferansens slagord er «anerkjennelse og ivaretagelse». Nettopp dette er nøkkelord i handlingsplanen «I tjeneste for Norge». Vi skal gi anerkjennelse til det personellet som har gjort tjeneste i internasjonal tjeneste. Vi skal sørge for at det samme personellet og deres familier blir ivaretatt på best mulig måte.

Dette er vår oppgave og plikt som regjering. Det er vår oppgave som arbeidsgiver og som medmennesker å ivareta personell. De har gitt et viktig bidrag til fredsbygging og konfliktløsning i andre land. Mange har opplevd store belastninger. Dette gjelder også deres pårørende.

Derfor skal de vite at det er gode velferdsordninger på plass. De skal vite at de blir møtt av et kompetent apparat i det øyeblikk de vender hjem. Hjem, er som den amerikanske poeten Robert Frost sier det «stedet der de er nødt til å ta imot deg når du kommer». I dette påhviler det oss alle hjemme et stort og viktig ansvar.

Om denne konferansen
Denne konferansen er viktig av flere grunner. Jeg har allerede nevnt det tverrfaglige. Den samler flere departement og sektorer. Sammen synliggjør dere spennvidden i de ulike oppgaver som norsk personell i utlandet utfører. Dere viser at begrepet «veteran» er tøyelig og kan romme ulike erfaringer og innfallsvinkler. Det er mitt håp at disse årlige veterankonferansene vil bli en viktig møteplass for å utveksle synspunkter, for læring og kompetansebygging.  

Konferansen er viktig også fordi den samler kompetansen som er her hjemme. Vi får et innblikk i arbeidet til de som sitter bak «den ene døren». Vi får lære mer om hvordan de ulike instansene jobber, hva de tilbyr og hvilke rettigheter veteranene har. Kunnskap og informasjon, en veiviser fram mot nettopp «døren», vet vi det er behov for. 

Endelig håper jeg disse årlige veterankonferansene vil bli et sted for å kunne videreutvikle det gode samarbeidet med organisasjonene innenfor veteranområdet. Organisasjonene har sin naturlige plass i et slikt forum som et viktig bindeledd mellom ansatte og arbeidsgiver, mellom pårørende og oppdragsgiver.

Om offentlige debatter og åpenhet
Som forsvarsminister er jeg opptatt av at vi skal være tydelige i å anerkjenne innsatsen til norske kvinner og menn, uavhengig av en eventuell offentlig debatt om selve oppdraget.
Samtidig mener jeg vi skal ønske debatter velkommen. Vi ønsker mer synlighet i media. Vi ønsker medias oppmerksomhet. Vi trenger flere bøker, flere avisartikler og filmer som kan anskueliggjøre nordmenns innsats i utlandet. Det er fordi jeg mener hele det norske samfunn trenger å bli minnet om våre unge kvinner og menn i risikofylte oppdrag. Og det er fordi det gir oss hjemme et lite bilde av de opplevelsene mange veteraner har med seg hjem.

Beretningene om stridshandlingenes virkelighet skal ikke komme som en overraskelse. De norske soldatene fortjener at deres viktige innsats blir synliggjort. Og, de fortjener anerkjennelse. De står på hver eneste dag for å skape trygghet i landet og sikkerhet for oss alle. Og de gjør det med sitt eget liv som innsats. De står ikke tilbake for tidligere tiders krigshelter.

Nylige eksempler om Afghanistan er TV-serien «Krigens pris» og Emil Johansens bok «Brødre i blodet». Begge er viktige debattinnlegg. Begge er uttrykk for åpenheten regjeringen ønsker omkring norske soldaters deltakelse i internasjonale operasjoner. Og begge håper jeg vil bidra til en aktiv og informert debatt om de norske soldatenes innsats. 

Om langtidsplanen
La meg til slutt si noen få ord om arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret. I den grad det skulle være tvil - langtidsplanen dreier seg om mer enn kampfly og lokalisering av Forsvaret. Når alt kommer til alt er personellet vår viktigste ressurs. Kompetansen personellet innehar er Forsvarets viktigste kapital. Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende årene. Vi vil legge vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet.

Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass. Forsvaret skal ivareta medarbeiderne. Vi skal gi mulighet til å ha et mest mulig normalt familieliv. Operasjoner i utlandet er en naturlig del av Forsvarets virke. Dette gir Forsvaret et ansvar for å ivareta personellet før, under og etter tjeneste.

Derfor må Forsvaret videreutvikle seg som en moderne kompetanseorganisasjon og fortsette utviklingen fra mer tradisjonell personalforvaltning til en strategisk styring av personellutviklingen. Personellet skal være et virkemiddel for å oppnå de strategiske mål Forsvaret setter seg.

Hovedmålsettingen for Forsvarets personellpolitikk er å legge grunnlaget for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse, tilpasset Forsvarets behov og oppgaver.

Det er viktig for regjeringen å sikre at personellet ivaretas på best mulig måte. Dette gjelder ikke minst for veteraner. Kvinner og menn som deltar for Norge i internasjonale operasjoner, samt deres familier, skal føle seg trygge på at de får den oppfølging de har behov for.

Planer og handlingsplaner er viktig. Det er likevel når vi omsetter ord som tiltak og planer til faktiske handlinger at vi skaper endring. Det er når vi får satt i gang de 126 tiltakene i handlingsplanen at arbeidet faktisk begynner. Vi er godt i gang. Vi skal videre. Denne konferansen er et viktig skritt på veien. Lykke til med konferansen!

Se også Forsvarsministeren åpnet Veterankonferansen

Se også "Anerkjennelse og ivaretakelse"