Ville beskytte sivilbefolkningen

Innlegg i Dagbladet, 28. september 2011
Av statssekretær Roger Ingebrigtsen, Forsvarsdepartementet.

Når vi står fast på at vi gikk inn i Libya for å beskytte sivilbefolkningen, er det ikke fordi vi vil avvise dialog og debatt.

Skoleelev Tora Ask Fossen etterlyser dialog om Libya-innsatsen i Dagbladet 27/9. Det setter jeg pris på. Regjeringen vil gjerne ha dialog om de store utenriks- og forsvarspolitiske spørsmålene, og ønsker nye debattanter velkommen. Vi lytter med interesse på innspill og påpekninger, både fra forskere, studenter og andre interessenter. Det betyr ikke at vi alltid må være enige med dem. Når vi får kritiske spørsmål, prøver vi å reflektere over og svare på dem.

Det er viktig å huske utgangspunktet for at verdenssamfunnet gikk inn i Libya: Gaddafis styrker sto utenfor bygrensene til Benghazi, og Gaddafi truet med blodbad. Diktatoren hadde ikke fulgt forpliktelsene i FNs resolusjon 1970 om umiddelbar stans de omfattende og systematiske voldshandlingene. FN reagerte raskt, og FNs sikkerhetsråd vedtok 17. mars 2011 resolusjon 1973 om å treffe ”alle nødvendige tiltak” for å beskytte sivile i Libya. 

Situasjonen var prekær. Vi valgte å handle. Alternativet hadde vært verre. Å slå fast hvordan borgerkrigen ville utviklet seg om verdenssamfunnet ikke hadde grepet inn er umulig.

Operasjonen var vellykket. Vi har vært med på å stoppe diktatorens systematiske drap på egen befolkning. Libya har nå etablert et overgangsråd, med støtte i FN, og skal begynne på den lange og vanskelige veien med å etablere et nytt styre og nye strukturer i landet.

Det er ingen tvil om at Libya fortsatt har en kronglete vei å gå. Norge og det internasjonale samfunnet vil aktivt støtte opp libyernes innsats for å bygge opp landet sitt, men det er libyerne selv som må skape sin egen framtid nå som Gaddafi er fjernet fra makta.

Det fantes ingen militær løsning på situasjonen i Libya, men noen ganger er det nødvendig med militær inngripen for gjøre en politisk og demokratisk utvikling mulig.