En tung dag for Bodø

Av statssekretær Roger Ingebrigtsen, Forsvarsdepartementet

Gårsdagen ble tung for Bodø. Å få den endelige bekreftelsen på at regjeringen foreslår å nedlegge kampflybasen er krevende. Først og fremst for våre ansatte, men også for resten av byen og regionen.

Bodø er Norges luftfartsby. Norges viktigste forsvarsby. Og sammen med Tromsø Nord-Norges viktigste lokomotiv. Jeg er overbevist om at Bodø vil beholde alle disse rollene inn i neste generasjon, men det er likevel tungt å miste en kampflybase som har vært med på å definere byens identitet.

Da jeg ble statssekretær i Forsvarsdepartementet for snart to år siden, var jeg trygg på at dette ikke ville skje. Jeg var temmelig sikker på at F-35 skulle lande trygt på bodøhalvøya i 2018. Fordi basen er god. Fordi den ligger i nord. Fordi den har lange tradisjoner som norsk kampflybase. Ingenting ville gledet meg mer enn om det ble akkurat slik,

Som nordnorsk politiker synes jeg det er trist å være med på å foreslå at denne basen om noen år skal avvikles. Men jeg kan ikke annet enn å gjøre det jeg på lang sikt mener er best for Forsvaret.

Jo dypere vi har gått inn i denne beslutningen, jo flere utfordringer har meldt seg knyttet til Bodøs kandidatur. Først viste det seg at vi måtte bygge en helt ny rullebane, på grunn av en enorm støybelastning. F-35 støyer enormt og vil være en utfordring for et hvert lokalsamfunn som skal ligge tett på disse flyene.

 100 fly
 Videre er det et faktum at det er krevende å kombinere en høyintensiv kampflybase, med hyppige besøk av allierte fly, med et stort sivilt trafikkbilde. I framtiden må det forventes i perioder å måtte operere langt over 100 fly på kampflybasen på grunn av alliert trening i en tid der mange land stenger sine egne luftrom og vil komme til Norge.

Våre fagfolk har også stilt spørsmål om den virkelig lange framtiden: Er vi trygge på at vi om noen tiår har tilstrekkelig ekspansjonsareal gitt økt aktivitet? Ser en på kartet er det ingen tvil om at det er trangt på spissen av bodøhalvøya.

Dette – og flere andre spørsmål – i kombinasjon med et sterkt Ørlandet-kandidatur – bidro til at vi til slutt valgte Ørlandet. Det er en svært krevende beslutning, men jeg mener likevel den er riktig. Det vil være en av Europas mest tilgjengelige baser for kampfly. Uten støybegrensninger og medet åpent luftrom.

Hard kamp
 For meg har det imidlertid hele tiden vært en forutsetning at det skal være et permanent tilstedeværelse av kampfly i nord. Vi vurderte naturligvis om Bodø kunne påta seg jkobben med å være base for noen få fly til en såkalt QRA (rask reaksjon i luftrommet). Men selv med noen ganske få fly permanent ville støyen innnebære en betydelig støyforurensning.

Kampflyene skal derfor fra et annet sted i nord, i Evenes i Nordland, gitt at Stortinget følger vårt forslag.

Jeg ser av media og på sosiale medier at noen stiller spørsmål om Bodø og Nordland har kjempet hardt nok. La meg klart og tydelig si følgende: Lokalpolitikere og rikspolitikere fra Bodø, sammen med ansatte og tillitsvalgte, har stått på nesten døgnet rundt for Bodøs sak. Vår beslutning er tatt på tross av deres innsats. Jeg er imponert over hvor hardt mange har kjempet for kampflybasen. Men jeg er ikke overrasket, fordi jeg vet hvor viktig den er for Bodø.

Selv om vi foreslår å legge ned kampflybasen, mener jeg Bodø vil forbli Norges viktigste forsvarsby. Den var denne regjeringen som i forrige langstidsplan lokaliserte Forsvarets operative hovedkvarter til Bodø. Nå styrker vi hovedkvarteret med mer aktivitet og flere stillinger.

Mulligheter
 I tillegg flytter vi Luftforsvarets ledelse med inspektorater til Bodø. Det er snakk om i størrelsesorden 200 stillinger. I tillegg flytter vi hovedtyngden av Luftforsvarets kontroll og varslingsstasjon på Mågerø til Bodø. Det blir ytterligere antall stillinger til Bodø og betydelige investeringer.

Jeg forstår skuffelsen over regjeringens beslutning og at det kan være vanskelig å se de mulighetene som åpner seg. Avviklingen av Forsvarets virksomhet på flystasjonen vil gi anledning for utnyttelse av arealene som i dag Forsvaret disponerer til byutvikling og alternativ næringsutvikling. Jeg tror dette på sikt kan bli et svært bra utviklingsareal for et blomstrende næringsliv. Slik jeg kjenner Bodøs lederskap, enten vi snakker næringsliv eller politikk, finnes det kraft nok til å benytte seg av de muligheter som måtte åpne seg.

På mandag kommer vi til Bodø mandag for å møte de ansatte. Vi vil sikkert møte mange spørsmål og reaksjoner. Vi vil lytte – og besvare hvordan vi planlegger de neste årene. Vi er opptatt av at alle ansatte skal oppleve trygghet og medbestemmelse i tiden framover. Og gjennom vår tilførsel av hundrevis av nye stillinger håper jeg at det skal lykkes å gradvis få alle ansatte inn i ny virksomhet i Forsvaret.

På trykk i Avisa Nordland 24. mars 2012.