HEL – et arbeid som aldri tar slutt

Statsrådens innledning under HEL-konferansen, 26. september 2012

*Sjekkes mot fremføring*

HEL – et arbeid som aldri tar slutt

Velkommen til en viktig konferanse!

La meg aller først si at det er veldig godt å være tilbake til Forsvarsdepartementet. Og det er spesielt godt at en av de første viktige sakene jeg blir møtt med handler om mennesker, det handler personellet – vår viktigste ressurs.

Det er gått nøyaktig seks år siden handlingsplanen Holdning, Etikk og Ledelse ble lansert. Ettertiden har vist at dette var et viktig og riktig politisk initiativ. Som forsvarsminister også den gang, var jeg ikke i tvil om at en slik plan, med klare oppfølgingspunkter, ga stor mening.

Den ga mening fordi vi er en organisasjon som forvalter store fellesverdier og derfor må fremstå som en ansvarlig samfunnsaktør. Vi skal ha en organisasjon kjennetegnet av integritet og høy etisk bevissthet. Og vi skal oppmuntre til og arbeide for en ledelseskultur der ledelse er synonymt med åpenhet, raushet og involvering av alle medarbeidere.

Kort sagt: Å være opptatt av etikk, verdier, holdninger og ledelse er helt avgjørende hvis vi fortsatt skal ha et forsvar som vi alle er stolte av her hjemme og ute i verden.

Så er det også slik at vår sektor sitter med et beredskapsansvar. Vi skal forestå krise- og konflikthåndtering her hjemme og ute når vi blir bedt om det. HEL handler derfor ikke minst om kunne omstille det vi gjør til daglig, til situasjoner der vi handler under press og der tid er en kritisk innsatsfaktor.

Derfor er jeg veldig opptatt av å si en ting; Høye bevilgninger og moderne materiell er ikke alt. Ny teknologi og nye måter å løse en oppgave på er vel og bra, men vi kommer sørgelig til kort dersom ikke vi som organisasjonen er drillet og trent i å kunne bruke det.

Dette er en av de meget viktige lærdommene i 22. juli kommisjonens rapport. Innsiden av en organisasjon - kulturen, holdningene og ledelse – er bærebjelker som må være på plass når det blåser som kraftigst.

Derfor er jeg veldig glad for at forsvarssektoren bevisst prioriterer arbeidet med HEL. Vi vet at det ikke finnes en quick fix, men at kontinuerlig arbeid er påkrevd. Tid til refleksjon er viktig. Nettopp denne konferansen er et tydelig uttrykk for dette.

En ny tid – et nytt forsvar

Mye har skjedd og mye viktig arbeid gjenstår. La meg gå noen år tilbake i tid.

Jeg, og trolig noen av dere, vokste opp i en tid hvor den viktigste sikkerhetspolitiske trusselen var en invasjon fra øst. Etter den kalde krigen forandret dette bildet seg radikalt. Det var ikke lengre en klart definert fiende, trusselbildet ble mer fragmentert.

Nå mer enn tjue år etter vet vi mer. Selv om mye fortsatt er usikkert, står en ting fast. I dag må vi tenke sikkerhet i et globalt perspektiv. Vi må se utviklingen i våre egne nærområder som del av noe mye større. Derfor er det i vår interesse å ha et stort og tydelig militært nærvær i nord som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. Derfor er det viktig for Norge å kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet, delta i operasjoner for en FN-ledet internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke mellomstatlig samarbeid. Disse tingene henger sammen.

Samtidig må det aldri være tvil om at Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare Norge, ivareta vår suverenitet, vår selvstendighet og vår frihet. Det aller meste av Forsvaret er derfor innrettet mot dette. Kystvakten patruljerer 24/7 hver dag, året rundt langs kysten. Vi har soldater på grensen til Russland. Vi har fregatter, jagerfly og en hær som trener på å være i stand til å motvirke sikkerhetspolitiske kriser. Slik sikrer vi fortsatt stabilitet og forutsigbarhet.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjorde det nødvendig å gi Forsvaret en ny innretning. Derfor har vi gjennomført grunnleggende strukturendringer og faset inn nytt topp-moderne materiell. Norge er i forkant i Europa når det gjelder tempoet i omstillingen, og vi er på topp når det gjelder bevilgninger til forsvarssektoren.

Vi har utviklet et forsvar som kan settes inn på kort varsel i operasjoner langt unna, samtidig som Forsvaret ivaretar sine viktigste oppgaver her hjemme. Vi innretter vårt Forsvar slik at vi vil være forberedt på å kunne håndtere flere ulike scenarier skulle det oppstå behov. Det er dette vårt nye innsatsforsvar handler om.

Det handler likevel om mer. Menneskene, personellet, alle de gode hodene. Det handler om holdninger og det handler om ferdigheter. Det handler kort og godt om å ha de rette menneskene på rett plass i en organisasjon som er fundamentalt endret.

Den tredje fasen – kompetanse i sentrum

Det er dette vi kaller den tredje fasen i utviklingen av innsatsforsvaret. Det er nå vi skal sikre at vi har, og utvikler kompetanse som samsvarer med en omstilt struktur og en topp moderne materiellpark. Vi skal sørge for at vi har den kompetansen vi trenger for at innsatsforsvaret skal fungere optimalt.

Vi trenger spesialister som kan betjene den nye teknologien, som er drivkraften i dagens utstyr og materiell. Vi må holde på topptrente og erfarne soldater med erfaring fra krigsområder. Vi må trekke til oss de beste hodene. Vi skal rekruttere bredere og vi skal bli bedre til å holde på kompetanse. Det er nødvendig for at vi skal utvikle oss videre og bli enda bedre.

Konkurransen om kompetent arbeidskraft har blitt knallhard. Det ser vi hver dag. Arbeidsmarkedet har blitt mer grenseløst, mer globalisert. Mangfoldet i arbeidsmarkedet er langt større enn tidligere. Konkurransen om spesialistene er blitt hardere, og medarbeiderne stiller større krav til sine ledere. Mange av de ansatte i Forsvaret kan i dag velge og vrake i gode stillinger utenfor sektoren.

For at vi skal klare å rekruttere og beholde dem vi trenger, må Forsvaret videreutvikles til å bli en mer moderne kompetanseorganisasjon. Vi har enormt mye kompetanse, mye å være stolte av. Men vår tilnærming til dette området kan bli bedre og det er viktig at vi har fokus på dette hele tiden.

Jeg tar derfor med glede og med stor ydmykhet over den viktigste oppgaven vi har foran oss, nemlig å reformere personell- og kompetanseområdet i sektoren. Målet med denne reformen er å utvikle sektoren til en moderne og ledende kompetanseorganisasjon. Dette krever noen grunnleggende endringer. Det krever godt samarbeid internt, ikke minst med organisasjonene og det gleder meg at man har kommet i gang med det.

Oppsummert handler dette om å sette kompetanse i sentrum for hvordan vi styrer, velger, beslutter og organiserer vår virksomhet.

Hva krever dette? Jeg vil fremheve seks viktige dimensjoner.

• Vi må ha økt fleksibilitet i hvordan vi bemanner enheter og forvalter personellet. Kompetanse er i stor grad individ spesifikt. Derfor må de ordninger vi legger til grunn, ikke hindre kompetanse å bevege seg dit den trengs.
• Det bør være en større gjensidighet mellom den ansattes kompetanseutvikling og organisasjonens kompetansebehov.
• Vi skal bli flinkere til å rekruttere bredere og legge vekt på å utvikle og anvende kognitivt mangfold.
• Et styrket samarbeid med resten av samfunnet og økt to-veis kompetanseflyt må komme på plass.
• Vi vil vektlegge større systematikk for kunnskapsdeling og erfaringslæring.
• Og sist – vi må fortsette å arbeide med holdninger, kultur og ledelse

Jeg ser fram til å ta dette viktige arbeidet videre. Og jeg gjør det i visshet om at kompetanse og personellområdet ikke er et sted for raske og forhastede løsninger. Mer enn noe annet kanskje, ser vi behov for grundige avveininger som både må ta høyde for Forsvarets egenart og et samfunn i stor og varig endring. Ja, utviklingen av en moderne og framtidsrettet strategisk styring av kompetanse- og personellsektoren er på mange måter langt mer komplisert enn å bestemme om våre nye kampfly skal ha hjemmebase på Ørlandet eller i Bodø. Vi legger fram en egen stortingsmelding ved årsskiftet. Der vil vi stake ut kursen videre.

Medarbeiderskap i en moderne tid

Kompetanse er ikke bare den enkeltes ferdigheter og kunnskap. Det er også holdninger og verdier. Dette er kompetanse som sitter i hodet og i hjertet. Den er det vi bærer med oss. Vi sier ofte at det sitter i ryggraden. Det er måten vi ser og møter våre kolleger på.

Vi blir ikke bare målt på hvordan vi løser oppdragene, men også på hvilke holdninger og verdier vi har, og kanskje viktigst av alt - hvordan vi etterlever dem. Det starter gjerne i møte med din kollega på nabokontoret, eller en sjefs møte med en nyansatt.

Medarbeiderskap er derfor en av de viktigste komponentene i den nye kompetansereformen. For Norge som nasjon er ikke den viktigste kapitalbeholdning oljefondet. Det er det den menneskelige kapitalbeholdning som er. Her ligger potensiale for fremtidig verdiskapning.

Det samme gjelder forsvarssektoren. Det er medarbeiderne i forsvarssektoren som skal utvikle strategien og taktikken som løser fremtidens oppdrag. For å få det beste ut av hver enkelt, må vi tenke involvering. I en moderne kompetanseorganisasjon bør forholdet mellom medarbeider og leder være preget av utvikling og samarbeid, og mindre styring og kontroll. Gjør vi det siste, får vi langt mindre ut av den kompetansen vi har.

Det handler om å se og anvende den enkeltes engasjement, ansvarlighet, potensiale og profesjonalitet. Og det handler om å ta medarbeiderne på alvor, og gi rom for at den enkelte kan utvikle seg og øke sin kompetanse. Det gir den merverdien vi er helt avhengige av.

Godt medarbeiderskap er en forlengelse av vår nordiske demokratiske tradisjonen for likestilling, likeverd, medbestemmelse.

Det nye verdigrunnlaget

Uløselig knyttet til godt medarbeiderskap og gode holdninger, er et bevisst forhold til verdier. Det er viktig at vi har en felles forståelse på tvers av sektoren av hva som skal kjennetegne forsvarssektoren som helhet. Uansett hvilket fagfelt man jobber med i Forsvaret, er alles mål å understøtte Forsvarets kjerneoppgaver. Vi trenger en verdimessig overbygning som kan gi retning for etatenes eget arbeid med verdier, holdninger og etikk.

I dag er jeg derfor veldig glad for å kunne lansere et felles verdigrunnlag for hele forsvarssektoren. Når vi lanserer dette så gjør vi det i forvissning om at vi ønsker å fremstå som en moderne kompetanseorganisasjon. Vi ønsker å fremstå som en organisasjon med bred forankring ikke bare i sektoren selv, men i hele samfunnet.

Dette verdigrunnlaget har fem sentrale kjerneverdier. Dere vil gjenkjenne ord og tanker fra kjerneverdiene for de ulike etatene. La meg gå kort gjennom hver enkelt:

• Åpenhet: Åpenhet er kanskje den aller fremste verdien i – og en forutsetning for – et demokrati. Vi skal ha åpenhet utad i forhold til samfunnet, fordi det er her vi forvalter store samfunnsverdier. Vårt omdømme blir til i møte med samfunnet rundt oss. Det krever åpenhet og det krever tilgjengelighet. Og vi skal ha økt åpenhet innad, fordi vi ønsker at medarbeiderne får eierskap til beslutningene. Involvering og åpenhet på et tidlig tidspunkt vil kunne gi bedre beslutninger.
• Vidsyn: Vi må ta innover oss at vår lille tue er del av noe langt større – i sektoren, utenfor sektoren, regionalt og globalt. Det handler også om raushet innad, om å være en organisasjon som klarer å ta opp i seg, verdsette og anvende mangfoldet.
• Respekt: Vi skal ha en kultur som kjennetegnes av respekt for forskjellighet, der vi verdsettes for den vi er og for den kompetansen vi har, uavhengig av kjønn, livssyn, seksuell legning eller etnisk opprinnelse. Gjensidig respekt gir trygghet, tillit og frihet til å ta frem det beste i den enkelte og i gruppen som helhet.
• Ansvar: Den enkelte har ansvar for å gjennomføre sine oppgaver, og ansvar for hvilke verdier som legges til grunn i arbeidet. En har også ansvar for mer og flere enn seg selv - kolleger, undergitte og ledere. Og – en god leder har ansvar for å gi sine medarbeidere ansvar.
• Mot: Mot handler om å være den man er – stå i det og vise seg frem. Til tider kan dette kreve mye av den enkelte. Kanskje man må gå ut av komfortsonen og si fra, påpeke dårlig oppførsel, mobbing og trakassering. Det kan oppleves truende og slitsomt. Om det gjør det, er det organisasjonen og de ansattes holdninger som bør uroe oss, ikke den enkelte som våger å stå fram. Mot skaper også de gode forbildene og de gode eksemplene. Dette er idealer og mål vi må jobbe for.

Diskusjon og refleksjon

For meg handler HEL om refleksjon, diskusjon og dilemmatrening. Derfor skal vi også bruke og diskutere innholdet i det nye verdigrunnlaget. Det er dette som er etisk refleksjon i det daglige. Kvaliteten og resultater i denne sektoren er ufravikelig knyttet til kvaliteten på den kompetansen som organisasjonen besitter. Den kompetansen bygger vi hver dag. Uten de rette menneskene er vi lite verdt. Dagens konferanse handler om akkurat det. Jeg ønsker lykke til med det viktige arbeidet. Og sammen skal vi ta Forsvaret videre!