Forsvarsministerens bidrag til spalten ”Folk om Forsvar” i Folk og Forsvars kontaktblad

Trykket i Folk og Forsvars kontaktblad, 2012, nr. 1.
Forsvarsminister Espen Barth Eide

Hva er de tre største sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står ovenfor i nær fremtid?

Den finansielle uroen i den vestlige verden fremstår for meg som en av vår tids største og viktigste sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi vet av historisk erfaring at økonomiske og sosiale kriser kan få alvorlige, politiske overtoner. Dertil kommer at en rekke av våre allierte opplever store budsjettunderskudd og derfor gjør dype kutt i sine forsvarsbudsjetter. NATO-landene befinner seg i en tid med mindre penger til forsvar og i verste fall mindre sikkerhet. Vi må innse at dette er en varig og ikke forbigående tilstand. Økonomiske omveltninger forsterker maktforskyvningen mot Øst-Asia. Mange snakker om Asias århundre. Over tid har vi sett en redusert amerikansk tilstedeværelse og oppmerksomhet mot vårt eget kontinent. Pentagons nye Defense Strategic Guidance bekrefter målsettingen om større vektlegging av Øst-Asia og Stillehavsområdet i amerikansk sikkerhetspolitikk. Dette er både logisk og forståelig, men representerer naturligvis en utfordring for Europa. Færre antall amerikanske baser i Europa er ikke nødvendigvis negativt for Norge. Et redusert statisk nærvær, kan åpne opp for mer hyppig øvelsesaktivitet i norske områder. USA deltakelse på Cold Response i år kan slik sett være uttrykk for en mer varig ambisjon. USAs økte vektlegging av global, maritim sikkerhet stemmer godt overens over våre egne prioriteringer knyttet til nordområdene og et Arktis som åpner seg opp som ferdselsåre mellom tre kontinenter.

Mens NATO-landene strever med å finne løsninger for å opprettholde et troverdig kollektiv forsvar tross svekket økonomi, må alliansen løpende håndtere en trygg og ansvarlig avvikling av det militære engasjementet i Afghanistan. Vi skal også følge utviklingen i NATOs sørlige nærområder nøye. Den arabiske våren illustrerer veldig godt uforutsigbarheten i verden som en vesentlig sikkerhetspolitisk dimensjon. Dette er en utfordring som understreker behovet for å ha et forsvar som er fleksibelt og klar for innsats i et bredt spekter av scenarier.

Hva er ditt syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan?

Jeg mener at vår deltakelse i Afghanistan var riktig den gang vi besluttet dette, og jeg mener at vår deltakelse er riktig også i dag. For ti år siden anså vi at Afghanistan utgjorde en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet gjennom å være et oppmarsjområde for internasjonal terrorisme. Vi har i høy grad lykkes med å fjerne denne trusselen. Vi skal samtidig erkjenne at mye kunne være gjort annerledes fra starten av. Først og fremst forsto vi ikke tidlig nok at det å stabilisere og påvirke regimet i et land som Afghanistan med sammensatte maktstrukturer og etniske bånd, krever både tid og brede politiske kompromisser, godt forankret i realitetene i regionen.

Norge gikk inn med våre allierte, og vi vil trekke oss ut med våre allierte. Det er nå full enighet mellom NATO og afghanske myndigheter om en gradvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker innen utgangen av 2014. Om lag halvparten av Afghanistans befolkning bor allerede i områder der afghanerne selv har overtatt ansvaret. I Faryab vil dette mest sannsynlig skje i løpet av 2012. Afghanerne må fram mot 2014 ta hovedansvaret for å stabilisere sitt eget land. Norge og det internasjonale samfunnet vil fortsette å støtte det afghanske folk også i årene etter dette, men i andre former. Det fokus vi på norsk side lenge har hatt om at trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker er det viktigste vi kan bidra med, er derfor i dag hele alliansens fokus.

Hva er ditt syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner?

Norge og EU har i stor grad sammenfallende sikkerhetspolitiske interesser, der et overordnet mål er å sikre trygghet og stabilitet i våre nærområder. EU bidrar til regional og global sikkerhet blant annet gjennom militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner. De operasjonene EU iverksetter har betydning for også for europeisk og norsk sikkerhet. Gjennom vår deltagelse i EUs operasjoner får vi en aktiv inngripen med EU og mulighet til å fremme våre interesser og posisjoner. Vi deltar relativt hyppig i internasjonale operasjoner i regi av så vel EU som NATO og FN. Regjeringen legger stor vekt på at vi må øke vår deltakelse i FN-ledede operasjoner, og dette vil ha førsteprioritet hva angår utenlandsoperasjoner fremover etterhvert som Afghanistan-innsatsen trekkes ned. Norge vil dog fortsatt være åpen for å delta i EU-operasjoner med FN-mandat.

Ikke minst i lys av den dype økonomiske krisen i Europa strever EU med å bemanne sine egne operasjoner. Blant annet observerer vi nå, for første gang siden EU Battle Groups ble etablert i 2007, at det i første halvår av 2012 ikke har vært mulig å stille med to stridsgrupper. 

Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt?

For meg er verneplikten en helt sentral del av det norske forsvarskonseptet. Verneplikt er ikke bare en praktisk løsning, det er et uttrykk for hva slags land vi er og hvordan vi ønsker å organisere forholdet mellom statens sterkeste maktapparat og borgerne i Norge.

Vernepliktens opprinnelige hensikt var å kunne mønstre alle våpenføre menn i et stort mobiliseringsforsvar, og derved utnytte nasjonens samlede «vernekraft». I dag trenger vi ikke så mange soldater, men kravet til kvalitet i tjenesten og riktig rekruttering er høyere enn før. Førstegangstjenesten må derfor utvikles kontinuerlig for å være best mulig tilpasset Forsvarets, samfunnets og den enkelte vernepliktiges behov. I dag er det kun de aller best egnede som i praksis blir valgt ut til førstegangstjeneste. Vi har faktisk aldri hatt så gode og så motiverte vernepliktige som i dag. Og tjenesten er populær. Jeg får stadig brev fra unge mennesker som uttrykker sin misnøye med at de ikke har fått lov til å avtjene verneplikten. Det er synd noen må få nei, men dette illustrerer samtidig hvor godt dagens ordning faktisk fungerer.

Min personlige mening er at kjønnsnøytral verneplikt i våre dager egentlig burde være en selvfølge. Vi har ingen lignende samfunnsordninger som skiller borgerne etter kjønn. Vi har imidlertid nettopp innført kvinnelig sesjonsplikt og, jeg tror det gjenstår å oppsummere erfaringene fra dette før vi eventuelt løfter spørsmålet om kvinnelig verneplikt politisk på nytt.

Hvis du kunne velge en eneste ting som ville gjøre det norske forsvaret bedre, hva ville det være? Og hvorfor?

Jeg tror det forsvaret vi har i dag er langt på vei det vi ønsker at det skal være. Vi har en ny organisasjon og moderne materiell. Det viktigste av alt er at vårt innsatsforsvar leverer hjemme og ute hver eneste dag. Et område hvor jeg ser at vi kan bli bedre, så er det i forhold til kompetanse- og personellutviklingen i vår sektor. På vei mot dagens innsatsforsvar er struktur, geografi og materiell blitt omhyggelig endret og modernisert. Derimot har et tilsvarende paradigmeskifte i liten grad funnet sted innenfor personell- og kompetanseområdet. Her vet jeg vi kan bli bedre, og det vil derfor bli et strategisk satsingsområde i tiden vi har foran oss. Utvikling av ny kunnskap og kompetanse må være en del av en pågående prosess.

Hvordan ser det norske forsvaret ut om ti år?

Det er slike spørsmål vi sikkerhets- og forsvarspolitikere baler mye med, ikke minst i disse dager med en ny langtidsplan under utarbeidelse. Svaret er betinget av hvordan vi antar at verden og våre nærområder vil se ut om ti og gjerne femten år fram i tid. Det å stille fremtidsprognoser er krevende i tid med raske og uforutsette endringer. Det var for eksempel få som på dette tidspunkt i fjor kunne forutsi at norske styrker ville delta i en skarp operasjon i Nord-Afrika som startet og sluttet i løpet av samme kalenderår. Det er også vanskelig å være sikker på hvordan våre egne nærområder vil se ut om ti år.

Vi må derfor planlegge og forberede oss med høy grad av usikkerhet om hvordan fremtiden vil se ut. Det innsatsforsvaret vi nå utvikler, bygges og innrettes i første rekke for å kunne forsvare Norge samt for å kunne bidra til å opprettholde troverdigheten i NATOs artikkel V. Mer enn noe annet er Forsvarets primære formål å bygge en konfliktforebyggende terskel. Sammen med en fornuftig utenriks- og sikkerhetspolitikk skal Forsvarets krigsforebyggende terskel bidra til stabilitet i vårt eget nærområde. Jeg tror det innsatsforsvaret vi har i dag, supplert de nye kampflyene, vil være et meget moderne, teknologitungt og stridsdyktig forsvar og som nettopp derfor bidrar til ro og stabilitet i våre nærområder, samtidig som vi skal være rede til å ta vårt globale medansvar for internasjonal sikkerhet på alvor.