Det frivillige Skyttervesen må omstille seg

Det frivillige Skyttervesen har den siste tiden uttrykt misnøye over kutt i bevilgingene fra Forsvarsdepartementet. Kutt i dyr drift og sats mer på aktiviteter, skriver Atle Ottesen (Ap), politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet (FD).

Det er ingen som blir fornøyd av å motta mindre støtte. Det er ikke vanskelig å forstå. Men FD har et ansvar for å påse at de betydelige beløpene vi hvert år gir i støtte til en rekke organisasjoner faktisk brukes til rett formål: Å støtte opp om Forsvaret og Forsvarets oppgaver. Vi må ha en like forsvarlig forvaltning av tilskuddsmidlene som vi har av forsvarsbudsjettet for øvrig.

En omlegging av tildelingskriteriene har vært etterlyst av Riksrevisjonen, og FD vedtok i 2010 å stille strengere krav til at støtten i større grad må brukes på formålstjenlige aktiviteter enn drift. Det frivillige Skyttervesen (DFS) ble, i likhet med øvrige organisasjoner, grundig informert om dette. Året etter bemerket Stortingets utenriks- og forsvarskomite i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 at den «forutsetter at Det frivillige Skyttervesen bruker dette året til nødvendig omstilling i lys av de nye retningslinjene for tildeling av drifts- og aktivitetsstøtte over forsvarsdepartementets budsjett.

DFS har likevel valgt å fortsette å bruke brorparten av sitt formidable tilskudd nettopp til å drifte kostbare anlegg. Å ha 800 skytebaner, hvorav ti på landsskytterstevnenivå, er helt sikkert positivt for skyttersporten. Men disse anleggenes relevans til Forsvaret og Forsvarets aktiviteter er ikke like stor som den har vært tidligere. Da DFS ble opprettet i 1893 var det for ”å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar”. Men i dag har vi ikke lenger et forsvar basert på massemobilisering av en hel befolkning. Det er ikke lenger behov for at «det norske folk» skal kunne skyte. Forsvaret har tilpasset seg den nye tiden. Det samme må DFS gjøre dersom organisasjonen fortsatt skal være relevant nok til å motta betydelig støtte over forsvarsbudsjettet.

Det har de så langt ikke gjort, på tross av at både Stortinget og forsvarsdepartementet har vært tydelige på både behovet for å gjøre det og konsekvensene av å la være. Fra 2013 foreslås derfor en reduksjon av tilskuddet fra 32,2 til 25 millioner kroner.

25 millioner kroner er fortsatt en stor sum. Det er fremdeles langt mer enn noen annen organisasjon mottar. Jeg registrerer at DFS mener det ikke er nok, og bruker media til å spre sitt budskap. Jeg anbefaler dem å heller bruke tiden på omstilling. Dersom DFS også i framtiden skal være en verdifull støttespiller for Forsvaret, må organisasjonen satse mer på relevante aktiviteter fremfor dyr drift.

(Publisert i Bladet Vesterålen og andre lokalaviser.)