Droner og folkeretten

 Publisert i Dagbladet 2. november 2012.

Som all annen militær maktbruk skal bruken av våpenbærende droner være i tråd med folkeretten.

 Av Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarsminister (Ap) og Espen Barth Eide, utenriksminister (Ap)

 De siste dagene har vi hatt diskusjoner rundt bruk av droner, særlig våpenbærende droner. Det er en viktig debatt, men også en debatt som krever at man er tydelig på hvilke regler som gjelder.

La oss først av alt gjøre det klart at Norge ikke har våpenbærende droner. Vi har kun overvåkningsdroner med kamera og sensorer som gir våre soldater bedre oversikt på bakken. Slik bruk av droner bidrar til å redusere risikoen for både sivilbefolkning og eget personell. Dronesamarbeidet i NATO, som Norge er en del av, gjelder også bare overvåkningsdroner.

Parallelt med utviklingen av overvåkingsdroner ser vi at flere land de senere år har tatt i bruk våpenbærende droner. Slike droner er brukt både i væpnete konflikter, men også i andre situasjoner, blant annet i angrep mot terrornettverk. Slik bruk av droner -utenom rammene for væpnede konflikter reiser en rekke krevende folkerettslige problemstillinger. Geir Goksøyr tar derfor i en kronikk i Dagbladet 30. oktober til orde for at Norge bør gå i spissen for en internasjonal konvensjon som regulerer bruk av droner utenfor krigssoner. 

Her er det viktig å huske at selv utenfor en væpnet konflikt finnes internasjonale rettsregler som begrenser bruk av makt. Folkeretten gjelder altså også ved bruk av droner. Utfordringen er å sørge for en mest mulig lik tolkning og praktisering av det folkerettslige regelverket. Her må vi heller fokusere på bygging av felles forståelse og normer enn utvikling av nytt regelverk i form av en konvensjon.  

Norge har ved flere anledninger uttrykt bekymring over bruk av droner i situasjoner som vi mener kan være i folkerettens gråsoner. Dette har vi gjort både i internasjonale fora og bilateralt overfor de land det gjelder.

Når det gjelder bruk av droner i væpnede konflikter er reglene klare. Humanitærretten skal følges på lik linje med bruk av andre våpen. Dette gjelder ikke minst plikten til å sikre at militære angrep kun rettes mot lovlige militære mål og til å unngå at angrep på en uforholdsmessig måte rammer sivile. Det er derfor ingen spesielle regler for dronebruk: Den som bruker våpenet er akkurat like ansvarlig som om det hadde vært et fly eller en stridsvogn som ble brukt. Alle har plikt til å sikre at militære angrep kun rettes mot lovlige militære mål og at sivile ikke utsettes for uforholdsmessig fare.

Juridisk er det ingen forskjell på bruk av droner og for eksempel kampfly: Kommando og kontroll, målutvelgelse og ordre om å bruke våpen må være den samme uansett om våpenet er bemannet eller ubemannet. Det er mennesker som tar alle avgjørelser og det er mennesker som står ansvarlige.

Hva hvis vi ser på den etiske siden av bruken av droner? Gjør den reduserte risikoen for eget personell det lettere å bruke våpenet? Blir respekten for liv lavere? Etikken og jussen henger tett sammen innenfor folkeretten. Internasjonal humanitærrett er nettopp et etisk regelverk som er kommet på plass for å redusere menneskelig lidelse i væpnede konflikter. Det er en erkjennelse av at også i krig og konflikt så må det finnes regler for rett og galt. Alle midler er ikke tillatt.  De etiske utfordringene kan derfor i stor grad møtes ved at man har gjennomarbeidede prosedyrer som ivaretar både etiske og folkerettslige hensyn. Vi må ha klare engasjementsregler i operasjoner, og gode prosedyrer og doktriner. Dette gjelder så vel droner som andre våpen.

 Fra norsk side vil vi fortsette å ta opp dette temaet både i NATO og med våre allierte. Bruk av våpen skal være i tråd med folkeretten, uansett om det er droner, fly, stridsvogner eller artilleri. Her påhviler det oss alle et stort ansvar både i å påtale brudd på folkeretten og å jobbe aktivt for en bredest mulig enighet om hvordan vi skal forstå regelverket. Vi har blant annet engasjert oss i dette gjennom prosjektet "Reclaiming Protection of Civilians under International Humanitarian Law", som har som mål å styrke respekten for og gjennomføringen av humanitærretten.