Et forsvar for vår tid

Av forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap). Publisert i Klassekampen 23.08.2012.

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen spurte i går hvilken forsvarsevne Norge har. Han påstår at Forsvarets eksistensgrunnlag i dag ligger i det som gjøres «ute» i internasjonale operasjoner. Det kan ikke få stå uimotsagt.

Braanen ville faktisk hatt et poeng om han hadde skrevet artikkelen under de første årene etter 11. september 2001. Da ble det i mange leire argumentert som om geografien hadde opphørt å eksistere, og at vi heretter skulle delta i en global kamp mellom det onde og det gode. Nordområdene var passé, mente mange. Forsvaret skulle ikke først og fremst beskytte oss mot andre stater, men mot asymmetriske trusler fra globale terrornettverk. Det Braanen derimot ser ut til å ha oversett, er at den rødgrønne regjeringen fra og med 2005 har arbeidet systematisk for å reetablere forståelsen for at et land har et forsvar først og fremst for å trygge sin suverenitet, frihet og selvstendighet, dernest for å kunne bidra internasjonalt.

Forsvarets grunnleggende oppgave er å forebygge krig. Vi må være sterke nok til at ingen har lyst til å utfordre vår suverenitet nå eller i framtiden, og vi må føre en sikkerhetspolitikk i balansen mellom samarbeid, lavspenning, fasthet og troverdig militær evne. Den nye langtidsplanen «Et forsvar for vår tid» drøfter dette i betydelig detalj.

Det aller meste av Forsvaret er da også innrettet mot dette: Vi har til en hver tid kampfly på beredskap som raskt rykker ut dersom norsk luftrom eller territorium utfordres. Vi har soldater langs grensa mot Russland. Vi har soldater som er klare til å vokte kritiske bygg og infrastruktur, f.eks. i Garden. Forsvarets spesialkommando står klar til å bistå Politiet på forespørsel. Vi har Kystvakta som kontinuerlig patruljerer de enorme havområdene rundt Norge for å verne om våre verdier og sikre respekt for de regler som gjelder i våre farvann. Vår etterretningstjeneste har et våkent øye for om noe som skjer utenfor landets grenser kan true oss. Vi har et lokalt forankret heimevern på beredskap rundt om i landet, et HV som mer og mer innrettes mot konkrete objektsikringsoppgaver. Vi har bygget Europas mest moderne marine. Vi har en moderne hær som etter mange år med tunge innsatser i utlandet nå også refokuserer mot sine hjemlige primæroppgaver, bl.a. gjennom flere større øvelser på brigadenivå det siste året. Det nye Cyberforsvaret skal sammen med E-tjenesten og NSM sikre oss mot angrep i det digitale rom.

NATO
Samtidig er NATO fortsatt en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. Dersom vi blir utsatt for en trussel eller et angrep, vil vi ha alliansens kollektive forsvar i ryggen. Da må «artikkel V» være i god skikk. NATO utgjør den viktigste konfliktforebyggende terskelen i våre nærområder. Derfor vil Norge bidra i NATO – og vi inviterer NATO til øvelser og trening her hjemme. Norge har fått betydelig gjennomslag for at NATO i større grad skal vende blikket mot egne nærområder.

Samtidig viser historien at en krise ikke nødvendigvis begynner ved Norges grense. Det er i Norges interesse å bidra til internasjonal fred og stabilitet. Det gjør vi gjennom å støtte opp om et FN-ledet verdensorden. Vi bidrar gjennom å delta i internasjonale operasjoner i regi av for eksempel FN eller NATO. Å bidra til en fredeligere verden er å bidra til et fredeligere Norge.

I tillegg til sin krigsforebyggende terskel her hjemme, og evnen til å bidra internasjonalt, skal Forsvaret kunne bidra til den generelle samfunnssikkerheten og beredskapen også i fredstid.

Øker forsvarsevnen
Gjennom det siste tiårets omstilling av Forsvaret har Forsvarets stridsevne blitt betydelig økt. Dette fortsetter vi med i den langtidsplanen Stortinget sluttet seg til i juni. Vi styrker Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet. Vi videreutvikler et lokalt forankret Heimevern som kan yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske kriser og gjennom bistand til det sivile samfunn. Vi vil fortsette utviklingen av Europas mest moderne marine, der de nye fregattene og korvettene sammen med ubåtene utgjør kjernen i en meget slagkraftig fartøystruktur. Vi vil anskaffe verdens mest moderne kampfly. Denne investeringen er helt sentral for å ivareta våre interesser i Norges vidstrakte ansvarsområder.

Det påstås av og til at Forsvaret bygges ned. Det er rett og slett ikke riktig. Forsvarsbudsjettet er økt hvert eneste år de seneste årene, i motsetning til hva de fleste andre allierte land opplever. Vi bygger opp, der andre kutter ned. Samtidig har vi konsentrert virksomheten om færre steder. Vi har nå et forsvar i balanse.

Viktig prinsipielt skille
I Norge har vi et prinsipielt skille mellom forsvar og politi, og det er det viktig å opprettholde. Politiet har det primære ansvar for indre trusler, forsvaret for de ytre.  Ved terrorangrep er det justissektoren og politiet som står i fremste rekke. Men Forsvaret skal selvfølgelig være klare til å bistå, raskt og med riktige ressurser. Vi har etter 22. juli 2011 arbeidet hardt med å styrke evnen til raskt og effektiv samarbeid mellom forsvar og politi. Vi har forenklet bistandsinstruksen. Vi har satt helikoptre på fast beredskap. Vi vil øve og trene mer sammen. Det siste året har vist at både prinsippene, planverket og utøvelsen av dem må fungere, og vi må ha klare og tydelige ledere som kjenner sin rolle på alle nivåer.

Den spesielle 22. juli-komiteen på Stortinget ga i vår sin tverrpolitiske tilslutning til at grunnprinsippene står fast: Vi skal fortsatt ha et klart skille mellom politiets og forsvarets oppgaver. Samtidig skal anmodninger om bistand behandles raskt og ryddig hos Forsvaret. 22. juli-kommisjonen la i sin rapport samme prinsipp til grunn. Den slo også fast at Forsvaret gjorde gode forberedelser og ble raskt klare da det gjaldt 22. juli i fjor. Det er bra, men betyr på ingen måte at vi kan slå oss til ro. Vi må kontinuerlig arbeide for at vi skal være så gode som overhode mulig til å fylle denne bistandsrollen – men altså uten å gå på akkord med det viktige prinsipielle skillet mellom de to etatenes hovedoppgaver.

Hjemme – og ute
Braanen skriver at norsk forsvarspolitikk baserer seg på at ingen ting kan skje her. Det er feil. Det er ikke slik at vi i bor i en så fredelig del av verden at vi kan basere oss på at det utenkelige ikke skjer.

Vi skal ha et godt forsvar av Norge, tilpasset vår tid og utfordringene som kan komme. Forsvarets hovedoppgave er forsvaret av Norge. Men for å forsvare Norge trenger vi en sterk allianse. Det får vi blant annet ved å bidra selv – mest hjemme, men også ute.