Forsvaret for viktig for taktisk spill

Av forsvarsminister Espen Barth Eide
Publisert i VG 14. juni 2012.

Forsvarets grunnleggende oppgave er å utgjøre en krigsforebyggende terskel. Vi må være sterke nok til at ingen har lyst til å utfordre vår suverenitet i framtiden. Derfor må vi bruke pengene på mennesker, materiell, våpen, øvelser og aktivitet. Ikke på mer betong og flere bygg som Forsvaret ikke trenger.

Når Stortinget i dag behandler ny langtidsplan for forsvarssektoren, er det Stortingets vilje til å gjøre viktige valg som testes: Er vi villige til å velge det som er langsiktig best for Norges sikkerhet foran kortsiktig popularitet?

Vi som fellesskap har en imponerende historie i så måte. Våre besteforeldre bygde et stort og sterkt forsvar etter 2. verdenskrig. Så overtok en ny generasjon stafettpinnen etter Berlinmurens fall. De bygde et nytt og annerledes forsvar. De fjernet struktur som ikke lengre var relevant. De bygde opp et relevant innsatsforsvar for å møte vår tids sikkerhetsutfordringer og politiske trusler. Særlig Forsvarsminister Bjørn Tore Godal gikk i spissen for dette.

En samlet utenriks- og forsvarskomite stiller seg bak den overordnede innretning og de prioriteringer og føringer som er trukket opp i den nye planen. En samlet komite er enig om det sikkerhetspolitiske utfordringsbilde og hvilke konsekvenser dette har for en ansvarlig forsvarspolitikk. En samlet komite er enig om tidenes største og kanskje viktigste forsvarsanskaffelse – kampflyene. Det er bred enighet om valget av Ørland som eneste hovedbase for de nye flyene. Dette gir oss et meget godt utgangspunkt for å utvikle fremtidens kampflyvåpen.

Sammenlignet med de fleste av våre europeiske partnere, er det norske Forsvaret i en privilegert situasjon. Vi bygger opp, der andre kutter ned. En ambisiøs langtidsplan er gjennomført. Regjering og Storting har holdt løftene om bevilgningsøkning. Vi har nå et forsvar i balanse.

Økte budsjetter fritar oss ikke for ansvaret for å prioritere. Gjennom de siste ti år har vekslende regjeringer truffet beslutninger som var omstridte der og da, men som har vist seg å ha fremtiden foran seg. Vi har kraftsamlet Hæren med to tyngdepunkter i Indre Troms og på Rena. Sjøforsvaret er samlet i Bergen, Ramsund og Sortland. Med all respekt for de som måtte savne Forsvarets tilstedeværelse på Grøtavær, Rødbergodden, Eggemoen eller Haslemoen – disse nedleggelsene har frigjort ressurser til operativ virksomhet og gitt større forutsigbarhet for de forsvarsansatte og deres familier.

Forsvaret er godt i dag fordi vi gjorde riktige valg i går. Nå står Luftforsvaret foran en like nødvendig prosess for å prioritere operativ virksomhet som Sjøforsvaret og Hæren har gjennomgått. Et samlet Storting understreket for fire år siden at dette måtte skje i neste langtidsplan.

Derfor er det skuffende å registrere at opposisjonen mangler den nødvendige beslutningsevnen. Det er ikke beslutningsvegring som har skapt det moderne forsvar vi har i dag. Det er beslutningskraft som trengs, også for de neste fire årene.

Å videreføre Rygge og Mågerø gir høyere driftskostnader, ikke høyere forsvarsevne. Derfor er det skuffende at opposisjonen utsetter Rygge-beslutningen og vil videreføre Mågerø. Slik bryter de med oppskriften som er fulgt de siste 10 årene og som har gitt oss dagens gode forsvar.

Kampflybaseløsningen er grundig utredet og kvalitetssikret. Ørland som enebase ble valgt fordi den er best og billigst. Det er alle bortsett fra Frp enige i. Regjeringen valgte Evenes som fremskutt operasjonsbase fordi den er best til lavest pris. Dette støttes fagmilitært.

Å utrede Bodø på nytt gir både økt usikkerhet for de ansatte og åpner for å bruker milliarder på rullebanebetong fremfor operativ evne. I sum innebærer opposisjonens forslag økte kostnader, videreføring av baser som ikke trengs og manglende forutsigbarhet for ansatte, men ikke økt operativ evne.

Denne regjeringen er opptatt av et sterkt og langsiktig bærekraftig forsvar. Det sikres gjennom nødvendige bevilgninger og gjennom tydelige omstillingsgrep. Forsvarseffekten av de høye bevilgningene til Forsvaret sikrer vi best ved at de brukes på det Forsvaret faktisk trenger.

Dessverre synes den ansvarlighet og langsiktighet jeg lenge har sett hos mine venner i Høyre, å være satt under press av rent taktiske lokalpolitiske forhold og beslutningsvegring. Vi ønsker å bruke forsvarspengene til å fly F-35, ikke til rullebanebetong. Forsvaret er for viktig til å spille med.

Når jeg møter mine kolleger i NATO er mange imponert over vår evne til å omstille og å ta valg. At Norge har økonomisk ryggrad til å bære Europas største forsvarsbudsjett (per capita) og verdens syvende største (per capita) overrasker ikke så mange. Men at et rikt land evner å ta krevende valg og å legge ned gammel struktur for å frigjøre midler til menneskene, øvelsene, aktivitet og nytt materiell har gjort at Norge har et forsvar for vår tid. Dagens beslutninger i Stortinget bestemmer kvaliteten på morgendagens forsvar.