Forsvarets minnedag 4. november 2012
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 05.11.2012
Tale av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Deres Majestet,
Kjære pårørende, kjære veteraner!
Vi samles i dag for å minnes. Vi minnes dem som her hjemme eller ute på tragisk vis er falt bort. Vi er sammen fordi vi ønsker å hedre dem som har mistet sitt liv under tjeneste i Forsvaret.
Høsten er på hell. Snart er landet vårt dekket av julens farger. En magisk tid. Dag for dag vokser forventningene hos våre barn. Utålmodige og nysgjerrige barneøyne. Blikk fylt av håp og ekte glede. Født i et land som har fred og velstand er de blant de mest heldige i verden.
Men for noen barn vil julen for alltid være annerledes. Det er en tid der mor eller far ikke lenger er til stede. Det er en jul fylt av sorg og dyp savn. Når en stol står tom, når et fang å sitte på er borte, kan julens lys bli vanskelig å skimte.
«Å bli glad i, er å legge grunnsteinen til et savn», sier Kolbein Falkeid. Vi har alle kjent på dette. Sterke og ubrytelige bånd, varme følelser og kjærlighet gjør oss sårbare. Det er menneskelig og det er naturlig.
Et for kort levd liv, en plutselig og brå død, tøyer grenser for hva vi kan tåle. Møtet med bunnløs sorg og savn, er vondt og vanskelig. I sorgens skygge har lyset dårlige kår. Ensomheten og stillheten er sorgens sanne ansikt. En ubrytelig stillhet.
Det gjør sterkt inntrykk å være her sammen med dere på en dag som dette. Vi er ydmyke i møte med deres savn. Vi er sammen med dere i dag fordi vi aldri skal glemme deres sorg, savn og smerte.
Våre kvinner og menn i uniform har valgt å gjøre en innsats for å sikre vårt lands trygghet. De gjør dette selv om de vet at det kan innebære en risiko for dem selv. Det står det dyp respekt av. Vi skal gjøre alt for å redusere denne risikoen. Vi kan likevel aldri ta den helt bort.
Vi blir minnet om dette under trening og øvelser i operasjoner i utlandet og ikke minst gjennom den tragiske flyulykken i mars i år. Familie og venner har mistet sine kjære. Det er dere som hver dag kjenner på dette tapet. Vi sørger med dere.
Våre soldater er det vern vi trenger. Vårt forsvar og våre allierte er vårt vern av våre verdier og vårt fellesskap. Våre falne soldater valgte Forsvaret for å hegne om dette fellesskapet. For det er vi dem dypt takknemlig. Det er vi dere dypt takknemlige for. Hans Majestet Kongens tilstedeværelse på denne minnedagen, og under denne gudstjenesten, markerer folkets og nasjonens takk. Og respekt.
Gunnar Sønsteby var et forbilde for mange av oss. Ikke minst for våre soldater. Helt fram til sitt siste var han opptatt av å anerkjenne innsatsen til våre kvinner og menn i uniform. På vegne av det norske samfunnet. Hans nærvær under Forsvarets minnedag var en forlengelse av hans utrettelige engasjement.
Han var opptatt av å inspirere neste generasjoner til å verne om vår frihet og vårt demokrati. «Det eneste som betyr noe, er hva man gjør for andre», var budskapet han målbar til unge som voksne.
I dag hedrer vi våre falne soldater som har gjort noe for oss andre. Midt i sorgen skal vi se framover. Vi skal ta videre det de stod for. Det skylder vi dem. «Sorg er krafts upkome», skriver Olav H. Hauge. Det er den kraften vi skal finne og anvende.
Kraften er vanskelig å oppdage for dem som har mistet sin sønn eller datter, sin ektefelle, sin mor eller far. Vi som står rundt skal raust ta hånd om dere. Vi skal vise dere ekte omsorg og medfølelse. Vi vil strekke ut vår hånd. I ord og gjerninger skal vi vise at vi bryr oss. At vi er en del av samme fellesskap.
Kjære pårørende, kjære veteraner, takk for at dere ville komme. Takk for at vi får være sammen med dere denne dagen.