Forsvarsbygg – en viktig tilrettelegger for Forsvarets videre utvikling

Forsvarsminister Espen Barth Eides tale ved statsrådens besøk hos Forsvarsbygg 20. august 2012

*Sjekkes mot fremføring*

«Forsvarsbygg – en viktig tilrettelegger for Forsvarets videre utvikling»

Administrerende direktør, ansatte i Forsvarsbygg!

Kjære Forsvarsbyggere!

Gratulerer med vel gjennomførte første 10 år. Forsvarsbygg har vært del av en omfattende omstilling av Forsvaret. En nødvendig og framsynt omstilling. Det ser vi i dag.

I disse årene har vi gått fra et tradisjonelt invasjonsforsvar med stor vekt på mobilisering til et moderne innsatsforsvar. Det moderne Forsvaret ligger på færre steder enn før, samtidig som de basene vi har valgt å beholde, skal være moderne, effektive og tidsriktige. Viktige valg har vært gjort om basestrukturen, som i dag er langt mer rasjonell enn tidligere. Vi har gjort omfattende investeringer i nytt og moderne materiell, og er nå på vei inn i en omfattende og viktig kompetansereform. Struktur, materiell og mennesker er nøkkelfaktorene i et moderne forsvar. Forsvarsbygg har vært en viktig brikke i hele denne omstillingen, og Forsvarsbygg har levert varen.

Det har vært en utfordrende tid. Prioritering- og effektiviseringstiltak har ledsaget etableringen av en helt ny organisasjon og forvaltningsmodell. En ny kultur for samhandling, nye rammer og ny rolleforståelse. Dere har stått midt i disse endringene.

Dere har fått teste dere som ny organisasjon, som mennesker og ansatte i en spennende, men også krevende tid. Ikke alt har vært like enkelt, det vet vi. Mange har sikkert håndtert vanskelige saker og møtt motstand. Slik er det når store organisasjoner endres. Slik er det når en kultur skal erstattes av en annen. La meg derfor si: Dere har løst oppgavene godt.

Forsvarlig forvaltning – et samfunnsansvar

Forsvaret forvalter betydelige verdier for fellesskapet. Dere i Forsvarsbygg er en del av dette. Det er et stort og viktig ansvar. På vegne av departementet utøver Forsvarsbygg eierrollen for forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg (EBA). Hovedoppgavene er å forvalte de statlige eiendommene som forsvarssektoren disponerer, gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBA som sektoren ikke lenger har behov for.

Forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler er derfor helt vesentlig. Vårt omdømme er avhengig av at vi gjør denne jobben skikkelig. Forsvarsbygg har arbeidet målrettet.  Som etat har dere iverksatt en rekke tiltak for å bedre forvaltningen.  Arbeidet har vært omfattende. Det har vært mange tunge, men viktige løft. Det har vært nødvendig.

Derfor er det veldig gledelig å kunne stå her i dag og slå fast at tiltakene har hatt effekt. Det forventer jeg også vil vise seg i Riksrevisjonens revisjon av regnskapet for 2011, som vil oversendes Stortinget senere i år.

Det er grunn til å gi administrerende direktør for Forsvarsbygg Frode Sjursen, og alle hans dyktige medarbeidere honnør. Takk for et meget solid arbeid.   

De viktige og rette valg

Et blikk tilbake sier oss at vi har tatt de rette valg. Vi husker at utviklingen i eiendomsforvaltningen gjennom 1990-årene var preget av reduserte økonomiske rammer uten tilsvarende reduksjon av bygningsmassen. Resultatet var for lite ressurser til å ivareta eiendomsmassen på en tilfredsstillende måte. På slutten av 1990-tallet ble det stadig mer klart at det var en reell fare for at det mot slutten av 1990-tallet ikke ville finnes midler til å vedlikeholde bygningsmassen, samtidig som bygningsmassen var unødvendig stor gitt nye krav og behov.

Det forelå nærmest omvendte incentiver i forhold til det man ønsket; for en avdeling eller leir lønte det seg å sitte med mye bygningsmasse da dette bidro til at man fikk en større andel av budsjettkaka, uten at man sikret at disse pengene faktisk gikk til vedlikehold og nyinvesteringer. Resultat – mye overflødig EBA med dårlig vedlikeholdsstandard. Det samme var tilfelle for mye av forsvarssektoren for øvrig på dette tidspunktet. Mange erkjente dette, uten at man klarte å finne helhetlige og framtidsrettede løsninger.

Forsvarsminister Bjørn Tore Godal tok tak i utfordringene på en kraftfull måte. Regjeringen Stoltenberg I-regjeringen satte derfor i gang en omfattende omstilling av hele forsvaret, en omstilling alle senere regjeringer har fulgt opp og som den nylig framlagte langtidsplanen i stor grad bringer i mål.

Stoltenberg I-regjeringen la fram en egen stortingsproposisjon i 2001 om omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning. Stortinget sluttet seg til forslaget. Initiativet kom i en tid da omstillingsbehovene i Forsvaret sto skrevet på veggen. Målet var en framtidsrettet og moderne forvaltningsmodell. Vi fikk en helt ny husleiebasert forvaltningsmodell. Forsvarsbygg så dagens lys. I dag, 10 år etter, er jeg ikke tvil om at disse valgene var de rette.

Et viktig suksesskriterium var, da som nå, å synliggjøre kostnadene ved Forsvarets eiendomsbruk. Den nye modellen skulle tilrettelegge for et målrettet samspill mellom bruker og forvalter. Slik skulle incitamenter skapes og rammeforutsetninger for økonomisk forsvarlig drift av eiendomsmassen. Det var en helt sentral omstilling i den store omstillingsfortellingen om Forsvaret.

Resultatene har i all hovedsak vært positive. Stortingets målsettinger er nådd. Modellen, som er basert på kostnadsdekkende husleie, har fungert godt. Ja, jeg vil si at husleiemodellen er en helt sentral suksessfaktor i den vellykkede omstillingen og en viktig forutsetning for Forsvarets videre utvikling. La meg trekke fram et par viktige forhold ved innføring av kostnadsdekkende husleie.

Bevissthet om behov og kostnader

Et viktig stikkord er synliggjøring.  Den nye husleiemodellen har synliggjort forhold som tidligere ikke var en del av husholdningen ute i Forsvarets avdelinger. Forvaltningsmodellen har vist hva det faktisk koster å bruke eiendom. Dette gir større kostnadsbevissthet hos Forsvaret og den enkelte bruker.  Jeg kaller det en sunn bevissthet om bruk av felleskapets midler.

Jeg er ikke i tvil om at dette har ansporet Forsvaret til å tenke nøyere gjennom behovene for EBA. Fra å være noe som ofte ble tatt for gitt og som den enkelte bruker så på som nærmest gratis – «bygningen står jo bare der» – har det de 10 siste årene blitt tydeliggjort at EBA koster. Som et resultat har Forsvaret sagt fra seg bygninger det ikke lenger er behov for og oppnådd store besparelser i husleieutgifter. Eldre, uhensiktsmessig og spredt bygningsmasse blir i mange leire også byttet ut med moderne og mer effektive anlegg. Forsvarets kostnader til bruk og forvaltning av EBA er således betydelig redusert. Inntekter fra salg av utrangert EBA har økt. Dette er viktig fordi det kommer Forsvaret til gode.

Jeg ser også et annet viktig forhold. Det gir slik jeg ser det veldig stor mening å ha en husleie, en husleie som dekker kostnader til forvaltning, løpende drift, vedlikehold, lovbestemt utvikling og avskrivning. At avskrivningsbeløpet i sin helhet går tilbake til forsvarssektoren, gir også mening og er viktig for nødvendig fornyelse av bygninger og investeringer i nye eiendommer og anlegg. Husleie og omfanget av Forsvarsbyggs tjenester blir hvert år avtalt gjennom dialog mellom Forsvarsbygg og Forsvaret. Brukerne fastsetter selv sine EBA-behov, og har dermed også direkte innflytelse på hvor stor husleien blir. Forsvaret blir hvert år tilført midler for å betale denne husleien. Igjen, bevisstgjøring av kostnader og behov.

Vi har oppnådd mye

Vi kan vise til gode resultater – på flere områder.  Arealreduksjoner på nær 2,5 millioner kvadratmeter og effektivisering av Forsvarsbyggs tjenester har samlet gitt nærmere 700 millioner kroner i årlige driftsbesparelser i Forsvaret. Hele dette beløpet benyttes av Forsvaret selv til høyere prioritert virksomhet. Jeg minner om at dette er mer enn det koster å drifte hele Fregattvåpenet i 2012.

Arealreduksjonene har kommet delvis som et resultat av Stortingets framtidsrettede beslutninger om lokalisering av baser. Det er delvis også kommet som følge av incentivene i husleiemodellen. Forsvarsbygg har de siste 10 årene avhendet ca. 2,5 millioner kvadratmeter bygg og anlegg, noe som har gitt nettoinntekter til forsvarssektoren på nærmere 3 milliarder kroner. De frigjorte midlene har ikke minst blitt brukt til operativ virksomhet, mer trening og nødvendige investeringer i moderne materiell. De har dermed gitt vesentlige bidrag til den vellykkede omstillingen av Forsvaret.

Forsvaret og Forsvarsbygg har også tatt et viktig løft for klima og miljø. På energiområdet har Forsvaret og Forsvarsbygg hatt et løpende samarbeid siden 2006 for å redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser. Ved utgangen av 2011 har dette samarbeidet gitt en reduksjon i Forsvarets energikostnader på over 100 millioner kroner årlig. Dette samarbeidet fortsetter, med mål om ytterligere 15 prosent reduksjon i energiforbruket frem mot 2016. Også her tar vi et viktig ansvar på vegne av fellesskapet.

Nøkkelen til de gode resultatene jeg har nevnt ligger i en politisk og styringsmessig handlingskraft. Vi vet at det er sider ved dette som ikke alltid har vært like populært. Husleiemodellen har for enkelte vært vanskelig å akseptere og forstå. Jeg tror det er viktig å få fram at dette er en helt grunnleggende del av den samhandlingen vi ønsker skal ligge til grunn mellom Forsvarsbygg som eiendomsforvalter og Forsvaret som leietaker. Den er dessuten i tråd med et gjennomgående prinsipp i moderne forvaltning om at reelle kostnader må synliggjøres om man skal få en mest mulig effektiv bruk av ressursene. Dette er altså ikke bare noe vi mener.

Når det er sagt, er det selvsagt alltid rom for forbedringer. Det er blant annet mulig å utnytte incentivene i modellen bedre, ved for eksempel å utvise større grad av nøkternhet ved investeringer, og fortløpende utrangere EBA som det ikke lenger er behov for. Mye av ansvaret ligger på brukerne selv, spesielt de ansvarlige sjefer rundt omkring i Forsvaret.

Nettopp derfor har regjeringen gjennom den nye langtidsplanen tatt initiativ til å få vurdert forbedringer i husleiemodellen. Vi ønsker å se hvorvidt vi kan få en enda mer kostnadseffektiv utnyttelse av EBA som stilles til disposisjon for forsvarssektoren. Dette er viktig, nettopp fordi EBA er kostbart. Vi skal bygge videre på de positive erfaringene vi har høstet.

Åpenhet, dialog, kunnskap og konstruktiv kritikk er nyttige redskaper for gode samarbeidsforhold mellom bruker, forvalter og eier og ytterligere forbedring av den eksisterende modellen. Her inviterer jeg til samarbeid og innspill fra dere.

Mennesket i sentrum - Kompetansereformen                                                      

La meg si noen ord om et annet viktig område der Forsvarsbyggs står fram som et eksempel til etterfølgelse. En av mine viktigste oppgaver i tiden fremover vil være å gjennomføre en gjennomgripende reform av personell- og kompetanseområdet i forsvarssektoren. Dette vil være den viktigeste strategiske satsingen i sektoren, ikke bare denne høsten, men i lang tid framover. Ved årsskiftet vil vi legge frem en stortingsmelding som skisserer retningslinjer for det videre arbeidet.

Regjeringen gjør dette fordi et godt og tidsriktig forsvar ikke alene oppnås ved hjelp av moderne materiell eller riktig struktur. Den omstillingen som er gjennomført og kontinuerlige moderniseringen som pågår, krever også at kompetanse og personellsektoren blir tilsvarende reformert og omstilt. Vi må sette mennesket, den enkelte ansatte, i sentrum for vårt arbeid.  

Store endringer i Forsvaret og i samfunnet underbygger dette behovet. Vi må sørge for at Forsvaret er best mulig i stand til å rekruttere, beholde, videreutvikle og ivareta sitt personell. Vi må sikre at forsvarssektoren rekrutterer et mangfold som møter innsatsforsvarets behov for en større bredde i bakgrunn, ferdigheter, egenskaper og erfaringer blant de ansatte. Vi skal tiltrekke oss de beste og plassere dem på rett sted.

Forsvarsbygg er den av etatene i sektoren som totalt sett er lengst framme innen kompetanseområdet.  Dette kom fram i statusanalysene som ble gjennomført i alle etatene i vinter. Forsvarsbygg har fokusert mye på kompetanse og har hatt en sterk utvikling på dette området de siste 3-4 årene. Dere har en god kobling mellom Human-Resourcesstrategi og virksomhetsstrategien, og har et spesielt høyt fokus på og bevissthet rundt rekruttering og ledelsesutvikling. Dere ligger langt framme på mange områder. Deres erfaringer og innspill vil være svært verdifulle både i arbeidet med Kompetansemeldingen og reformen generelt.

Objektsikring i en ny tid

Dere er også viktige medspillere i arbeidet med å utbedre sikring av EBA.             

Både sivil og militær virksomhet i staten har behov for kompetanse på hvordan beskyttelse og sikring av EBA mot spionasje, sabotasje, kriminalitet og terrorhandlinger kan gjennomføres. Den nye objektsikkerhetsforskriften og hendelsene 22. juli har ytterligere aktualisert dette. Forsvarsbygg har gjennom sine tjenester til Forsvaret og samarbeid med andre statlige aktører i inn- og utland, opparbeidet seg betydelig kompetanse på dette området.

Regjeringen har derfor besluttet å etablere et nasjonalt kompetansesenter i Forsvarsbygg for beskyttelse og sikring av statlig EBA. Et slikt senter vil sikre statlig samspill og felles utnyttelse av ressursene, uten at etablerte ansvars- og myndighetsforhold blir endret. Senteret skal blant annet kunne gi råd, veiledning og prosjekteringsbistand til statlig virksomhet for å sikre EBA, ved for eksempel å yte støtte i arbeidet med å oppfylle krav i objektsikkerhetsforskriften.

Dette et viktig anliggende for meg og for regjeringen. Vi trenger sektorovergripende tiltak og styrket samarbeid for å møte et komplekst trusselbilde. Jeg har derfor store forventninger om at dette skal bidra til å bedre måten vi planlegger beskyttelse og sikring av statlig EBA på.

En ny basestruktur for Luftforsvaret

La meg avslutningsvis si noe helt kort om et annen viktig oppgave som står foran dere.  I den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret er det besluttet store endringer i Luftforsvarets struktur. Spesielt i Bodø-området, på Ørland, Rygge og Mågerø vil det skje store endringer. Jeg er kjent med at Forsvarsbygg er i gang med å innrette seg i forhold til de EBA-messige utfordringene som strukturendringene vil gi.

Som eksempel tegner opprettelsen av ny kampflybase til å bli den største EBA-investeringen i fastlands-Norge noen gang. Vi skal ha Norges nye kampflybase klar når våre nye kampfly leveres.

Flyttingen av virksomhet fra Rygge til Bodø-området, fra Bodø-området til Ørland og nedleggelsen av Mågerø stiller også store krav til Forsvarsbyggs evne til å skape gode EBA-messige forutsetninger for Forsvarets virksomhet. Dette er et kjerneområde for etaten. Min forventning er at Forsvarsbygg fortsetter å sikre gode leveranser til rett tid.

Et godt samarbeid

Kjære alle sammen,

Det er all grunn til å være fornøyd med Forsvarsbygg. Dere har vært en del av den store omstillingen og dere har forvaltet nye rammer i en ny og annen tid for Forsvaret.  Forsvarsbygg har vært – og er – viktig for den vellykkede omstillingen av Forsvaret, og som en tilrettelegger for Forsvarets videre utvikling. Det dere gjør for å ivareta sektorens EBA på en forsvarlig og kosteffektiv måte, er en sentral forutsetning for den videre moderniseringen av Forsvaret.

Store oppgaver står foran dere. Jeg er trygg på at dere vil fortsette det gode arbeidet som Forsvarsbygg kjennetegnes av. Jeg ser veldig fram til å fortsette vårt gode samarbeid i tiden som kommer.

Takk for oppmerksomheten.