Forsvarsministerens innledning i Stortingets 22. juli-høring

HØRINGEN I STORTINGETS KONTROLL- OG KONSTITUSJONS-KOMITE 12. NOVEMBER 2012 – STATSRÅDENS INNLEDNING

(Sjekkes mot fremføring) 

Leder,
Jeg takker for invitasjonen til denne høringen.

22. juli-kommisjonen konkluderer i sin rapport med at Forsvaret bestod prøven denne tragiske dagen i 2011. Kommisjonen fastslår samtidig at Forsvaret ikke ble satt direkte på prøve.  Derfor er det svært viktig også for forsvarssektoren å trekke lærdom fra kommisjonens anbefalinger i et bredere perspektiv.

Når det gjelder Forsvarets innsats 22. juli, har dette tidligere blitt redegjort for i detalj.  Jeg viser til redegjørelsen holdt av daværende forsvarsminister Faremo i Stortinget 10. november 2011, svar på spørsmål fra Den særskilte komite av 22. desember 2011 og 16. januar 2012 og høringen av daværende forsvarsminister Eide og forsvarssjefen i Den særskilte komite 18. januar 2012.  Jeg vil likevel trekke frem at Forsvaret brukte relevante deler av sitt beredskapsplanverk ved terroranslagene 22. juli og i de påfølgende dagene. Dette gjaldt både krisehåndteringskonseptet og planverket for iverksetting av egenbeskyttelsestiltak ved terroranslag.

Forsvarets rolle

Leder,
Forsvaret er statens maktapparat for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler. Forsvarets grunnleggende funksjon er å bidra til å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier gjennom et bredt spekter av oppgaver.

For noen år siden ble det erkjent at arbeidet med å oppdatere forsvars- og beredskapsplanene ikke hadde fått nok oppmerksomhet i tiden etter den kalde krigen, hverken i NATO eller i Norge. Norge lanserte derfor det såkalte «nærområde-initiativet» i alliansen i 2008. Styrket fokus på NATOs eget område og kollektivt forsvar ble nedfelt i NATOs nye strategiske konsept fra 2010. På grunnlag av dette ble det også startet et arbeid for å knytte de nasjonale kommandoene nærmere opp til NATOs kommandostruktur.  Dette gjelder også for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. I 2010 ble et større arbeid iverksatt for å oppdatere våre nasjonale forsvars- og beredskapsplaner knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig. Dette arbeidet pågår for fullt og er gitt høyeste prioritet. Beredskap og sikkerhet er også tydeliggjort i departementets målstyring overfor etatene i forsvarssektoren.  Etterretningstjenesten har i tillegg fått ekstra ressurser for å kunne følge enda bedre med på utvikling internasjonalt som kan true norsk sikkerhet.

Leder,
Jeg tar mitt ansvar knyttet til å ha oppdaterte forsvars- og beredskapsplanverk på alvor. Dette i kombinasjon med en god evne til raskt å kunne fastslå hva slags trusler vi kan stå overfor, er viktig. Dette var også tilfelle 22. juli i fjor. E-tjenesten i samarbeid med PST kunne raskt konstatere at vi stod overfor en meget grov kriminell handling og ikke et angrep på Norge som sådan. Før det hadde gått en time etter bombe-eksplosjonen i regjeringskvartalet besluttet daværende forsvarsminister Grete Faremo at Forsvaret skulle «stille all bistand til politiet». Til tross for denne avklaringen, holdt Forsvaret og E-tjenesten i denne første kritiske fasen muligheten åpen for at situasjonen kunne utvikle seg videre og at forsvarssektoren skulle være best mulig forberedt dersom det likevel kunne stå andre krefter bak terrorangrepene.

 

Forsvarets bistand til det sivile samfunn – totalforsvarskonseptet

Leder,
Totalforsvarskonseptet skal sikre at samfunnets samlede ressurser, både sivile og militære, nyttes på best mulig måte ved krisehåndtering i fred, krise og krig. Ordninger og mekanismer som over tid er etablert innenfor totalforsvaret, er hjørnesteiner i ivaretakelsen av norsk stats- og samfunnssikkerhet. Konseptet er modernisert slik at det nå vektlegger gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk krise til krig. Forsvaret har alltid bidratt med støtte til det sivile samfunn, men dette har de senere år blitt langt sterkere vektlagt som en integrert del av totalforsvars-konseptet. Terrorhandlingene 22. juli 2011 synliggjorde klart behovet for at Forsvaret er beredt til å yte slik bistand.

Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet stilles til rådighet for å bistå til sivile myndigheters krisehåndtering, avhengig av den faktiske situasjonen og sivile myndigheters behov. Ved sivile hendelser og kriser har Forsvaret likevel en rekke kapasiteter som kan være rele­vante for å bidra til å ivareta samfunnssikkerheten.  

Forsvarets og politiets roller ved terror

Leder,
Forsvarets primæroppgave er å hevde norsk suverenitet og forsvare landet mot angrep utenfra med direkte hjemmel i folkeretten. Politiet har på sin side ansvar for å bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige orden i samfunnet. Selv om politiet har hovedansvaret for å forebygge, ivareta beredskap og bekjempe terrorisme på norsk jord i en fredstidssituasjon, har også Forsvaret kompetanse og ressurser til å håndtere terrorisme. Forsvaret har et selvstendig ansvar ved terroranslag som konstateres å være et væpnet angrep på Norge som utløser selvforsvarsrett i tråd med folkeretten. Forsvaret har i fredstid også et selvstendig ansvar for å håndtere luftbårent terroranslag. I langtidsplanen for 2013-2016 (Prop. 73 S (2011–2012)), slås det fast at «I Norge anses terrorangrep i utgangspunktet som alvorlig kriminalitet, men de kan ta former som medfører at de blir å anse som væpnede angrep i henhold til FN-pakten». Dette skal Forsvaret være beredt til å ivareta gjennom sitt forsvars- og beredskapsplanverk, og med militære metoder.

Bistand fra Forsvaret til politiet er regulert gjennom bistandsinstruksen. Instruksen fungerte etter vår mening etter sin hensikt 22. juli. Regjeringen har likevel valgt å gjennomgå denne i den hensikt å ytterligere forbedre samhandlingen mellom justis- og forsvarssektoren. Revidert instruks ble godkjent i statsråd 22. juni i år.  Det er innført nye bestemmelser for tidlig varsling og mulighet for iverksettelse av forberedende tiltak gjennom en gjensidig plikt til umiddelbart å initiere dialog mellom Forsvaret og politiet dersom det oppstår situasjoner som kan kreve bistand fra Forsvaret. Prosedyrene som gjelder i hastetilfeller er klargjort, bistandsformene er forenklet, og det er tatt inn bestemmelser om øvelser fra departementsnivå og nedover.  Prosedyrene i ny instruks ble øvd under øvelse Gemini og Tyr og det ble høstet verdifulle erfaringer som skal bidra til ytterligere forbedringer i samhandlingen mellom justis- og forsvarssektoren. Et godt samarbeid mellom Forsvaret og politiet krever at ansvarsfordelingen er avklart, effektive prosedyrer og en aktiv søken etter samarbeid når kriser oppstår, både fra Forsvarets og sivile myndigheters side.

Det pågår videre et arbeid i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet med å lovforankre bistandsinstruksen i en ny lov om håndhevelsesbistand fra Forsvaret.  Et lovforslag planlegges oversendt Stortinget våren 2013.

 

Samfunnssikkerheten og Forsvarets fremtidige rolle

Leder,
Jeg vil understreke at Forsvaret også i fremtiden skal ha en viktig bistandsrolle hva angår ivaretakelse av samfunnssikkerheten.  Jeg legger det nye samvirkeprinsippet til grunn. Dette betyr i praksis at den enkelte myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Dette innebærer også at det påligger andre sektorer i samfunnet et ansvar for selv å identifisere eventuelle behov for bistand fra Forsvaret dersom situasjonen skulle tilsi det. Det er viktig at politiet og andre sivile myndigheter har god kjennskap til hvilke kapasiteter Forsvaret har og til prosedyrene for å anmode om bistand.

I den nye langtidsplanen for Forsvaret understrekes det at forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner skal videreutvikles. I utgangspunktet skal Forsvarets operative struktur fortsatt dimensjoneres for å løse de militære oppgavene. Samtidig skal støtten til det sivile samfunn tas med i vurderingen av innretning og dimensjonering av de enkelte kapasitetene. Dette er relevant blant annet ved utforming av dedikerte oppdrag, beredskapspålegg, lokalisering, krav til opplæring, øving og trening, samt evne til samvirke med aktører utenfor forsvarssektoren.

 

Leder,
Regjeringen har allerede iverksatt en rekke tiltak i forsvarssektoren. Jeg har tidligere nevnt den reviderte bistandsinstruksen og arbeidet med å lovforankre Forsvarets bistand til politiet. Ny instruks for sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret i fred, krise og krig ble vedtatt 24. august 2012. Det pågår et arbeid på militær side med oppdatering av Forsvarets planverk (nøkkelpunktdirektivet) og oppdatering av samarbeidsavtaler med politiet.

Målrettet trenings- og øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, og mellom Forsvaret og andre relevante aktører på sivil side gis høy prioritert. Terrorøvelsene Gemini og Tyr i år har vært svært høyt prioritert og har involvert alle nivåer i både forsvars- og justissektoren samt regjeringen.

I september 2011 ble den militære helikopterberedskapen på Rygge, som på anmodning kan yte transportstøtte til politiet, reetablert. Nødvendig operativ oppøving er iverksatt, og fra januar 2013 skal denne beredskapen også utvides til å omfatte håndhevelsesbistand.  Dette innebærer at Forsvaret vil kunne gi helikopterbistand til politiet i skarpe situasjoner for løsning av politiets oppgaver. Forsvarets øvrige tilgjengelige helikopterressurser vil også kunne benyttes i krisesituasjoner til støtte for sivile myndigheter.

(Her ble innlegget avsluttet pga tidsrammene. Teksten under er resten av det forberedte innlegget)

Heimevernets innretting og oppgaver knyttet til objektsikring er tydeliggjort. HVs budsjett er styrket for å muliggjøre økt trening og øving av områdestrukturen. I tillegg er det nedsatt et utvalg som skal gjennomgå organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven og anvendelsen av disse for å ivareta samfunnssikkerhet. Det er lagt økt vekt på Gardens oppgave om hurtig å kunne bistå politiet med sikringsoppdrag i hovedstaden innenfor bistandsinstruksens rammer.

Regjeringen legger vekt på at spesialstyrkene videreutvikles på en slik måte at den totale kapasiteten til å løse oppgaver i hele konfliktspekteret styrkes. Dette omfatter både evnen til å løse militære oppdrag og kontraterror-bistand til politiet, med særlig vekt på den maritime kontraterrorkapasiteten. Forsvarssjefen er i gang med et utredningsarbeid med sikte på å sikre best mulig operativ effekt av spesialstyrkene. Jeg vil få en anbefaling om utvikling av spesialstyrkene av ham.

Samarbeidet mellom E-tjenesten og PST vil bli ytterligere styrket. Dette innebærer både en evaluering og videreutvikling av den felles analyse-enhet (FAE) og liaison-ordningen, i tillegg til en avklaring av eksisterende instrukser.

Leder,
Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk må arbeide med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Dette er jeg enig i. Jeg legger betydelig vekt på at kommisjonens vurderinger og anbefalinger skal tas med i den videre utvikling innen forsvarssektoren, både for å forbedre vår evne til å ivareta de selvstendige oppgavene og vårt bidrag til samfunnssikkerheten.

Som jeg tidligere har nevnt, har det over flere år vært et fokus på styrking av forsvarssektorens beredskapsarbeid. Styrking og videreutvikling av sektorens beredskapskultur og gjennomføringsevne er høyt prioritert i våre styringsdokumenter.  Fokuset er på oppnåelse av definerte mål, gjennomføringsevne og klare og tydelige ansvarslinjer.  Eksempelvis vil det fra og med 2013 bli innført konkretisert målstyring for forsvarssektorens beredskaps- og sikkerhetsarbeid.

Forsvarsdepartementet bidrar samtidig aktivt inn i arbeidet med regjeringens stortingsmelding om oppfølgingen av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.