Forsvarsministerens innlegg ved Stortingets behandling av 22. juli-komiteens innstilling

Sjekkes mot fremføring.

President,

Jeg vil takke komiteen for en god og viktig innstilling. Jeg vil også berømme komiteen for at den er enstemmig.

Vi står oss godt på å arbeide oss sammen i så alvorlige saker som dette. På denne måten viderefører vi det sterke samholdet som utviklet seg etter de tragiske hendelsene den 22. juli, uten at vi av den grunn skygger banen for å ta opp krevende spørsmål.

Etter mitt syn vil Komiteens forslag til tiltak bidra til å styrke den nasjonale beredskapen og øke sikkerheten for landets befolkning.

I Forsvarsdepartementet har vi satt oss nøye inn i dokumentet.  Det pågår et betydelig arbeid på dette området i forsvarssektoren. En rekke tiltak har allerede blitt truffet, mens andre vil følge av langtidsplanen som jeg vil legge fram for Stortinget senere i vår. Jeg er glad for å kunne meddele at tiltakene i Komiteens innstilling sammenfaller meget godt med de forslag vi planlegger å legge fram i langtidsplanen. Komiteens innstilling vil utgjøre et sentralt premiss for vårt videre arbeid.

President,

Jeg er svært tilfreds med at komiteen omtaler ansvars- og oppgavefordelingen mellom politiet og Forsvaret på en så tydelig måte. Forsvarets primære oppgaver er å hevde Norges suverenitet, suverene rettigheter og forsvare landet mot ytre angrep.  Det er politiet som har ansvaret for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger som ikke er å anse som væpnet angrep etter folkeretten.

Før vi møttes til høring i januar, næret jeg en viss bekymring for at enkelte nå syntes å mene at dersom man bare lyktes å tilkalle nok militære mannskaper i en sivil krise, så ville våre soldater spontant kunne tre inn som politifolk. Slik er det altså ikke. Jeg tror heller ikke at det norske folk egentlig ønsker å militarisere den indre sikkerheten i Norge. De to oppgavesettene krever ganske ulike ferdigheter og treningsformer. Den grunnleggende ansvarsfordelingen ligger fast etter 22. juli, og er både prinsipielt viktig og operativt riktig. Jeg er glad for at en enstemmig komite også bekrefter denne viktige prinsipielle grensedragningen.

Det sagt, President, så følger det av Forsvarets primærfunksjoner at Forsvaret besitter mannskaper, utstyr og kompetanse som kan være av vital betydning også for sivile myndigheter. Som Komiteen påpeker er det derfor svært viktig at Forsvaret må kunne stille enheter og ressurser til disposisjon for det sivile samfunnet når det er nødvendig og riktig. 

Forsvaret vil alltid, innenfor rammene av bistandsinstruksen, være beredt til å bistå politiet med tilgjengelige og relevante kapasiteter. Ved omfattende terrorangrep, kan Forsvaret på anmodning bistå politiet med både land-, sjø- og luftstridskrefter.
Som jeg la vekt på i høringen i Stortinget 18. januar:
….skal norske borgere ha trygghet - både gjennom lov og i praksis - for at militære styrker ikke blir satt vilkårlig inn mot egne borgere.

Forsvaretets bistand kan komme i mange ulike former, og det er viktig å være klar over forskjellene.  De færreste vil ha noe prinsipielt problem med at forsvaret bistår med opprydding etter flom og uvær, eller rydder eksplosiver - altså det vi kaller operativ bistand. Det samme gjelder administrativ bistand - f.eks. å transportere politifolk til et åsted med militære helikoptre.

Å avgi militære styrker til håndhevelsesbistand er derimot et større ansvar, all den tid slik bistand vil medføre større sjanse for at makt blir brukt mot sivilbefolkningen.

Å gjøre dette kan i gitte situasjoner være både nødvendig og riktig. Men må være må uansett ligge innenfor gjeldende lov- og regelverk. Derfor skal alle anmodninger om slik håndhevelsesbistand avgjøres av forsvarsministeren. Vi må være trygge på at innsetting og bruk av militært personell ikke gjør mer skade enn gavn.

Jeg er svært glad for å kunne si at vi i Norge har et Forsvar, og en Forsvarssjef, som selv har gått i bresjen for å minne om disse viktige prinsippene, i stedet for å forsøke å kapitalisere på folks følelse av utrygghet i den hensikt å sikre nye oppgaver, fullmakter og ressurser. Jeg minner, President, at dette er mønstre vi har sett i en rekke andre land som har opplevd alvorlige terroranslag.

President,

Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg vil samarbeide med justisministeren for å følge opp komiteens anbefalinger. Dette gjelder videreutvikling av planer for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep, i forhold til samhandlingen mellom politiet og Forsvaret.

Regjeringen vil i kommende langtidsplan ikke legge opp til å etablere nye militære kapasiteter eller strukturer særskilt for å yte støtte til det sivile samfunn. Vi vil imidlertid legge stor vekt på hvordan eksisterende kapasiteter enda bedre kan innrettes og brukes til slike formål innenfor gjeldende ressursrammer og ansvarslinjer.

Transportstøtte med helikoptre kan være en kritisk ressurs i sivil krisehåndtering. Forsvarets helikopterberedskap på Rygge, som kan yte politiet transportstøtte, vil bli videreført utover 1. august 2012. Beredskapen vil så snart som mulig bli utvidet til også å omfatte håndhevelsesbistand. Forsvarets øvrige helikopterressurser vil videre kunne benyttes til støtte for sivile myndigheter ved krisesituasjoner.

Videre arbeider vi med tiltak som vil styrke Heimevernets kvalitet og tilgjengelighet for å kunne løse sine militære oppdrag. Dette vil bidra til at Heimevernet samtidig vil kunne bistå sivile myndigheter på en mer effektiv måte. Dette gjelder ikke minst evnen til sikring av viktige objekter. Heimevernet skal gjennom sin regionale forankring og lokale kjennskap videreutvikle evnen til både militære operasjoner og sivilt-militært samarbeid.

Garden utfører kontinuerlig vakthold og sikring av de kongelige residenser og innehar derfor viktig kapasitet og kompetanse i hovedstadsområdet. Deler av styrken kan, slik som ved terroranslagene 22. juli, benyttes til hurtig å kunne bistå politiet med sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer. Garden vil i større grad bli trent og forberedt på nettopp dette.

Den pågående gjennomgang av prinsippene for politiets og Forsvarets objektsikring med sikringsstyrker vil resultere i et forslag til en sektorovergripende instruks. Denne instruksen vil tydeliggjøre roller og ansvar. Den vil også gi føringer for koordinering og samarbeid mellom politiet og Forsvaret på dette området. Arbeidsgruppen har nylig ferdigstilt sitt forslag til slik instruks. Denne skal nå forankres i Justis- og Forsvarsdepartementet.
 
Forsvarets spesialkommando med nødvendige støtteelementer har et særlig oppdrag om å være forberedt på å bistå med bekjempelse av terror på oljeinstallasjoner og fartøyer til havs. FSK vil også kunne bistå politiet på land. Avdelingen får gjennom sin meget grundige trening også opplæring i det vi kan kalle politimessige prinsipper for bruk av makt. Spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kontraterror vurderes styrket. Vurderingen omfatter både bistand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar ved anslag som konstateres å være et væpnet angrep på Norge. I denne sammenheng blir også Marinejegerkommandoens rolle vurdert nøye. 

President,

Forsvarets ressurser må kunne settes inn hurtig og effektivt hvis det anmodes om bistand. Tidlig varsling om mulig behov for slik bistand er avgjørende for å starte nødvendige forberedelser og redusere responstiden. Innsats fra Forsvarets enheter utløses uansett ikke før den ansvarlige politimyndighet ber om det. Den pågående gjennomgangen av bistandsinstruksen fokuserer nettopp på hvordan prosedyrer kan gjøres enda mer effektive, og forvisse oss om at prosedyrene i seg selv ikke medfører et tidstap. Samtidig skal ansvarsforhold og juridiske rammer ivaretas. Gjennomgangen fokuserer blant annet på bedret samhandling mellom Forsvaret og politiet.  Nye bestemmelser om øvelser fra departementsnivå og nedover, bestemmelser for tidlig varsling og forberedelser, en fremhevelse og klargjøring av de prosedyrer som gjelder i hastetilfeller, samt sammenslåing og dermed en forenkling av bistandsformene skal bidra til dette.

Forsvaret har et utstrakt samarbeid med sivile myndigheter, og yter i praksis nærmest daglig bistand. Forsvarets bistandsrolle øves regelmessig blant annet med basis i inngåtte samarbeidsavtaler mellom politiet og Forsvaret på ulike nivå. Etablerte gjensidige liaisonordninger styrker dialogen mellom etatene. Jeg vil i samarbeid med justisministeren legge opp til en styrket gjensidig kjennskap om sivile etaters mulige behov og Forsvarets kapasiteter gjennom kurs, øvelser og treningsopplegg.

Jeg vil støtte de initiativ justisministeren igangsetter i forhold til sivile beredskapsplaner. Kommende revisjon av Beredskapssystemet for Forsvaret vil dessuten legge særlig vekt på sivil-militær samhandling. Revisjonen vil basere seg på erfaringene fra terrorhandlingene 22. juli og senere tids nasjonale og allierte øvelser.

President,

Jeg merker meg at komiteen understreker følgende; jeg siterer;
«at det i en initialfase etter en hendelse – terrorangrep, angrep fra fremmed stat eller angrep med ukjent opphav – er viktig at militære avdelinger og befalingsmenn mobiliserer inntil bakgrunnen for hendelsen er avklart.»  (sitat slutt).

Når det gjelder terrorberedskap ønsker jeg å presisere at Forsvaret kun har et selvstendig ansvar for å håndtere terroranslag som konstateres å være et væpnet angrep på Norge i henhold til art 51 i FN-pakten. I alle andre situasjoner vil Forsvaret være i en bistandsrolle. I en innledende fase, hvor situasjonen fortsatt er uavklart, vil Forsvaret forberede seg i henhold til gjeldende beredskapsplanverk, herunder blant annet kalle inn og sette opp militære enheter. Dette innebærer derfor også en klargjøring av kapasiteter som kan være relevant i en bistandssituasjon, nettopp slik vi så den 22. juli.

Forsvaret vil også i framtiden straks sette i gang interne forberedende aktiviteter dersom en alvorlig krisesituasjon oppstår eller man har mistanke om at slikt kan oppstå. Militære styrker vil imidlertid ikke settes i aksjon før det er avklart hvem som har hovedansvar for å håndtere krisen. Slik vil vi være best mulig i stand til å håndtere alle typer kriser.

President,

Vi er bevisste på at Justisdepartementets brede gjennomgang av ulike beredskapsområder og 22. juli kommisjonens rapport kan medføre anbefalinger om ytterligere tiltak. Forsvarssektorens kontinuerlige langtidsplanlegging vil muliggjøre løpende vurderinger om innretting av Forsvarets kapasiteter for å være best mulig forberedt på å yte bistand innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.

Komiteens innstilling og forslag til tiltak er meget viktig både fordi den viser vei og forankrer det videre arbeidet.