Gratulerte Etterretningstjenesten med 70-årsdagen

Etterretningstjenesten 70 år, 21. november 2012

 «E-tjenesten som grunnlag for utvikling av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og krisehåndtering»

Av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

(Sjekkes mot fremføring) 

Ærede jubilant, kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen!

Mange av oss lar de runde årstall passere i stillhet. Det kommer gjerne med årene. «Bortreist på dagen» heter det. Noen ganger er nok det riktig. Andre ganger er nok det mer en omskrivning av «vennligst ikke minn meg på at jeg begynner å bli gammel».

For en utenforstående skulle en tro at også dagens jubilant ville ønske å holde en lav profil. Ja, for en som finner sitt levebrød i å opptre behersket i godt skjermede kilde- og analysesituasjoner, hadde «bortreist på dagen» gitt mening.  

Alderdom kan gjøre så mangt med en. Einar Førde minnet oss om dette da han sa at «Di eldre eg blir, di oftare innser eg at eg mest aldri tek feil». Ja, vi gror gjerne mer fast i holdningene våre. Der det tidligere var rom for tvil og undring, gjør alderdommen oss mer skråsikre. 

Ingenting ville imidlertid vært mer feil å si om dagens jubilant. Sannheten er at vi har en Etterretningstjeneste som aldri har grodd fast. Vi har derimot en tjeneste som gjentatte ganger har lykkes med å tilpasse seg store endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Gjennom okkupasjonstid, kald krig, tøvær og et nytt internasjonalt trusselbilde.

Derfor har vi en Etterretningstjeneste som har både god grunn til å feire og invitere til et seminar om seg selv. Vi har en Etterretningstjeneste som er trygg på sin rolle.

Slik har det ikke alltid vært. Midten av 1960-tallet var en vanskelig tid for tjenesten. Det var brytninger internt og tidvis personstrid. Og det var uenighet om organisering. Det var behov for en tydeligere grenseoppgang. Resultatet var en tjeneste som ble mer lik den vi har i dag – en etterretningstjeneste med blikket rettet utover.  

På en dag som denne vil jeg berømme Etterretningstjenesten for dens våkenhet og for evnen til å lese en ny tid. På en dag som denne er det mange å takke.

Jeg vil gi honnør til dem som var med og bygget ut tjenesten tidlig under 2. verdenskrig. Den Etterretningstjenesten som ble drevet under krigen var meget viktig for Norge og den allierte krigsinnsatsen. Samarbeidet mellom agenter i et okkupert Norge og England, gjorde det mulig å gjennomføre operasjoner med mindre sannsynlighet for egne tap. Det var en svært krevende og farlig oppgave. Mange satte eget liv i fare i arbeidet med å overvåke og kartlegge tysk aktivitet. Noen var utdannet agenter. Andre var usynlige hjelpere, kontaktmenn eller kurerer. Vi står i en dyp og varig takknemlighet til alle disse. De var sanne helter og pionerer i tjenestens tidlige historie. 

Lærdommene fra krigsutbruddet og okkupasjonstiden var mange. En var at norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk ikke kunne være uten en adekvat Etterretningstjeneste. I en ny fase preget av kommunistisk ekspansjon og fare for ny krig, fikk tjenesten derfor en helt sentral rolle. I dag vil jeg takke dem som bidro til å bygge ut tjenesten under den kalde krigen. Vi fikk en tjeneste som bidro til at vi ikke bare ble lyttet til, men vant tillit og fikk innflytelse hos sentrale allierte og i NATO. Vi står på skuldrene til generasjoner av dyktige analytikere og innsamlere.

Endelig ønsker jeg å takke alle dem som har bidratt til å videreføre og omstille tjenesten inn i et nytt og annerledes paradigme. Vi har en organisasjon som takket være kloke valg fortsetter å stille viktige bidrag for oss her hjemme og samarbeidspartnere utenlands. Vi skal ikke glemme at fordi tjenesten leverer gode og unike produkter, er den i seg selv viktig for å knytte oss nærmere sikkerhetspolitiske partnere.

Som forsvarsminister er det ikke vanskelig å være stolt av den tjenesten vi har i dag. Jeg er stolt fordi den har et særdeles godt omdømme. I denne bransjen vet vi at et slikt omdømme tar lang tid å bygge. En kultur fundert på profesjonalitet, troverdighet og etterrettelighet skapes ikke over natten.

Konfliktforebyggende, konfliktdempende og tillitsskapende

Det å følge utviklingen av tjenesten gjennom 70 år, er en reise i våre egen nære historie. Det er fortellingen om en okkupasjonstid som gradvis ble avløst av et verdensbilde preget av blokkdeling og kald krig. Det er fortellingen om operasjoner for å skaffe oversikt over sovjetisk militær kapasitet og aktivitet i våre nærområder. Og det er beretningen om en tjeneste som også kartlegger kommunismens fremvekst i mer fjerne områder. Etterkrigstiden kom til å bli E-tjenestens store ekspansjonstid.

Vår geografi kom til å spille en avgjørende rolle. I en tilspisset internasjonal situasjon ble vår del av verden et strategisk viktig område i internasjonal sikkerhetspolitikk. En rask utbygging var påkrevd. Gjennom et sinnrikt system av lyttestasjoner, radarer og lyttekabler ble lille Norge en viktig kilde til informasjon om utviklingen i Sovjetunionen. Vi bygget opp tjenesten til å bli en strategisk varslingsstasjon for spenning og kriser.   

Fordi vi raskt evnet å bygge opp en solid etterretningstjeneste i nordlige områder, fikk Norge en fremskutt rolle i Alliansen. Det ga oss troverdighet og det styrket vår politiske betydning. Ja, ­mange hevder at tjenesten var Norges viktigste bidrag til den vestlige alliansens sikkerhet og styrke i en sikkerhetspolitisk krevende tid.  

Det ga oss også et stort ansvar. Et ansvar Etterretningstjenesten viste seg skikket for. De vurderingene Norge gjorde, fikk betydning utover våre egne grenser. Takket være en solid egenkapasitet kunne E-tjenesten gi et nyansert bilde av den potensielle trusselen fra Sovjetunionen og Warszawapakten.

Vi kunne satset på innsamling og overlatt analyse til andre. Vi gjorde heldigvis begge deler. Det at vi hadde så god innsikt i den militære situasjonen i nord, gjorde oss i stand å foreta selvstendige vurderinger. Derfor kunne vi argumentere på selvstendig grunnlag om sikkerhetspolitiske spørsmål med våre allierte og samarbeidspartnere. Slik kunne Norge innta en balanserende rolle der det var nødvendig.

Konfliktforebyggende, konfliktdempende og tillitsskapende er derfor den litt usynlige, men like fullt den røde tråden i tjenestens historie. Det er evnen til å kunne forstå og analysere et bredt kildetilfang som grunnlag for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Og det er evnen til å utøve sin rolle opp mot politiske myndigheter på en måte som ivaretar og hegner om tjenestens integritet og selvstendighet.

Vi som politikere må forstå og utnytte både mulighetene og begrensningene som Etterretningstjenesten arbeider innenfor. God etterretning må følges av gode og helhetlige beslutninger. Det handler om å sette tjenestens vurderinger og prediksjoner inn en bredere sammenheng. Den britiske etterretningseksperten David Omand minner oss om dette. I følge ham må etterretningsvurderinger forstås som et impresjonistisk maleri, og langt mindre som et fotografi. Det er en tosidighet i dette både vi som oppdragsgivere og den enkelte analytiker, må forstå og handle etter.  

Fra kald krig til et mer diffust trusselbilde

Dette ble ikke mindre relevant i overgangen til en ny sikkerhetspolitisk tid med et nytt og mer diffust trusselbilde. Det har påvirket hele Forsvarets innretning og det har endret Etterretningstjenestens oppgaver betydelig. I en tid med store omstillingsbehov i Forsvaret satset vi på Etterretningstjenesten. Ja, på mange måter kompenserte vi reduksjonen av Forsvarets struktur og avdelinger, med å bygge ut Etterretningstjenestens kapasitet. Tjenesten fikk en viktig rolle i å øke vår bevissthet om nye farer vi kunne bli utsatt for.

Granskningen av de hemmelige tjenestene på 1990-tallet var en vanskelig tid for Etterretningstjenesten. Det ble stilt spørsmål ved tjenestens etterlevelse av viktige rettslige og politiske prinsipper. Heldigvis kom tjenesten godt ut av granskningen. Like fullt var det viktig at vi i 1998 fikk et klarere lovgrunnlag.  Slik loven formulerer det skal Etterretningstjenesten «kartlegge og motvirke ytre trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser».

Det er med andre ord fundamentale interesser for vårt land Etterretningstjenesten skal ivareta. I en raskt omskiftelig verden, tilsier dette en dynamisk og fleksibel innretning av tjenesten. Vi må forstå endringer i samfunnet og vi må fortsette å analysere de sikkerhetsmessige utfordringene som Norge står overfor. Det krever kontinuerlig oppmerksomhet. Og det krever mot og evne til å treffe tidlige og gode valg som kan tjene våre nasjonale interesser.

I vår tid er nasjonale interesser et tøyelig begrep. Nettopp derfor fikk vi med ny instruks bestemmelser om hvordan Etterretningstjenesten også skal kunne støtte andre relevante departementer. Flere her i dag har kunnet trekke på tjenestens ressurser, enten det dreier seg om energi, fiskeri eller miljøutfordringer. Det er alle områder av nasjonal strategisk betydning, der Etterretningstjenesten besitter viktig innsikt.

Vi snakker gjerne om kunder eller oppdragsgivere. Med utenriksministeren blant oss, tror jeg kundeperspektivet vil bli behørig omtalt. At han han mer enn en gang har vært «butikkeier» for så å bli kunde, gjør ­ham dessuten godt kvalifisert til å si mer om dette.     

Både utenriksministeren og jeg har sett en etterretningstjeneste som er kommet tettere på det politiske nivået enn hva var tilfelle på 1990-tallet. I dag holder tjenesten daglig sin e-briefer, og kontaktpunktene er mange og hyppige mot politisk ledelse og i enda større grad mot embetsverket. Etterretningstjenestens produkter inngår i dag i utarbeidelsen av det sikkerhetspolitiske grunnlaget for utviklingen av Forsvaret.

Dette har vært en riktig og viktig utvikling. I en tid med mer sammensatte og omskiftelige sikkerhetsutfordringer, er norske myndigheter avhengige av et oppdatert situasjonsbilde. Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner har også gjort det nødvendig at Etterretningstjenesten arbeider tettere opp mot politiske myndigheter.  Og sist dreier dette seg om at norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i dag har et langt bredere utsyn - fra Sør-Sudan og Afghanistan til det å forstå og analysere grunnleggende utviklingstrekk i fremvoksende stormakter som Kina og India.

Veien er derfor lang fra et altoppslukende fokus på en invasjonstrussel fra øst, til et utsyn av mer global karakter. E-tjenesten har endret fokus i tråd med de sikkerhetspolitiske endringene. En ting er likevel uendret. Tjenestens primære oppgave er som for resten av Forsvaret, å ivareta norske interesser i vårt nærområde.   

Etterretningstjenesten i dag – prioriterte oppgaver

Derfor er nordområdene det saksfeltet som Etterretningstjenesten skal følge tettest. Det er regjeringens viktigste satsningsområde. Vi skal fortsatt være blant de beste på nordområdene. Vi skal være blant de fremste på å forstå utviklingen i Russland, både politisk og militært. Bred innsikt og forståelse for utviklingen i nordområdene, er avgjørende for å kunne føre en god sikkerhetspolitikk. Dette er og forblir den lange og ubrutte linjen i tjenestens historie – med nye perspektiver og nye virkemidler.

Vi trenger en tjeneste som fortsetter å være en varslingstjeneste for potensielle kriser eller episoder i et sårbart område. Vi er avhengig av å kunne oppdage dette tidlig nok for å kunne utøve best mulig krisehåndtering. Det er simpelthen fordi det er her vi har våre strategiske interesser. Og det er fordi det påligger oss et stort internasjonalt ansvar for å ivareta sikkerhet og stabilitet i våre nordområder. Og dette er et ansvar vi tar, og skal fortsette å ta med det aller største alvor.

Å motvirke trusselen fra internasjonale terrorisme, er en annen sentral del av vår sikkerhetspolitikk der Etterretningstjenesten yter en viktig innsats. Et mer diffust trusselbilde­, og et mer tilslørt skille mellom utland og innland, gjør samarbeid påkrevd. Et tett samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste er derfor avgjørende. Vi trenger å utnytte de samlede ressursene best mulig. Oppgavene og rollene er forskjellige og de er avklart. Det er prinsipper vi er tjent med å hegne om.

Vårt åpne samfunn er sårbart. 22. juli var en slik grusom påminnelse og en vekker. Utfordringen er ikke alene fra radikale islamske grupperinger. Radikalisering og terrorhandlinger kan oppstå midt blant oss, i hjertet av Oslo. Bildet er komplekst, avveiningene vi må gjøre, vanskelige. Til dette hører også faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen og regionale konflikter, med norske statsborgere ved frontlinjen. Igjen, fordrer dette at våre hemmelige tjenester opptrer aktpågivende og evner å samarbeide godt. Sammen med Justis- og beredskapsministeren er dette et saksfelt jeg har vedvarende stor oppmerksomhet mot.  

Et tredje område der E-tjenesten yter viktige bidrag, er til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner. På lik linje med andre støttefunksjoner som sanitet og vakthold, har Etterretningstjenesten en selvskreven plass i operasjoner der Forsvaret deltar. Det er fordi de fleste operasjoner som gjennomføres i dag er etterretningsdrevet. Den militære sjef er avhengig av gode etterretninger for å kunne gjennomføre en operasjon. Vi så dette allerede på Balkan, der etterretningen bidro med vital informasjon som forhindret tap av menneskeliv. Operasjonen i Afghanistan har forsterket dette behovet. En solid oppsatt National Intelligence Cell redder liv. Den gjør det forsvarlig å sende norske soldater i skarpe operasjoner.   

En stor og viktig endring er også et mer direkte samarbeid med forsvarsgrenene.  Vi ser i dag en tjeneste som er langt mer integrert i Forsvarets operative virksomhet også her hjemme. Tjenestens permanente tilstedeværelse ved Forsvarets operative hovedkvarter er et uttrykk for dette. Den speiler behovet for tettere kontakt mellom Etterretningstjenesten og de operative oppgavene Forsvaret er satt til å løse. Det er en forlengelse av det vi har sett ute. Et slikt tettere samvirke vil tjene oss også her hjemme.

Dette gjelder også i utviklingen av Forsvarets kapasiteter. Mens det under den kalde krigen handlet mer om å varsle om et mulig angrep, ser vi i dag en tjeneste som yter mer direkte støtte til styrkeproduksjonen i forsvarsgrenene. Vi setter kravspesifikasjoner til vårt materiell at det vil kunne klare seg godt i moderne stridføring. Det handler om å kunne anvende avanserte systemer, taktikk og utvikle beskyttelsestiltak. Og det dreier seg om å forstå kapasiteter, hensikt og motiver hos en potensiell motstander. Dette kan Etterretningstjenesten.       

Jeg har allerede pekt på behovet for å forstå og analysere de store geopolitiske endringene vi ser rundt oss i dag. Fremveksten av nye stormakter og slutten på vestens hegemoni, påvirker også oss. Vi har sett at globalisering bringer oss nærmere konfliktområder og kan få konsekvenser for vår sikkerhetspolitikk. På samme tid seiler nye alvorlige grenseoverskridende trusler opp på vår dagsorden. Det er derfor viktig at Etterretningstjenesten følger etter.

Den raske teknologiske utviklingen, særlig når det gjelder kommunikasjon, skaper nye utfordringer. Cyberangrep er ikke lenger et fremtidsfenomen. Det er en noe vi daglig utsettes for. Slike angrep gjør oss sårbare og kan representere en klar trussel mot vår territorielle integritet og politiske handlefrihet. Også her har Etterretningstjenesten en viktig rolle sammen med vårt nye Cyberforsvar og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

«Rettidig, pålitelig og relevant kunnskap om verden rundt oss»

Verden er ikke blitt et sikrere sted og den er ikke blitt enklere å forstå. Det gjør Etterretningstjenestens oppgaver mer krevende og utfordrende. Presise svar og prediksjoner om verden rundt oss, er ikke noe Etterretningstjenesten er forunt å gi. Sherman Kent, en av grunnleggerne av moderne etterretningsanalyse, minner oss om dette når han sier at «Estimating is what we do when we don’t know».  

Det kan også oppleves utfordrende for tjenesten at en ny åpenhetskultur er introdusert. De to siste årene har brakt tjenesten fram i offentligheten på en måte som savner sidestykke i Etterretningstjenestens historie. Jeg tror dette er en riktig vei å gå. Jeg tror det er riktig fordi tjenesten kan bidra til en mer engasjert og informert debatt om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Vi trenger dette i en mer uoversiktlig tid.

Det vil alltid være dem som hevder at åpenheten kan bli større. Til det jeg vil si at åpenhet er viktig, men den har også sine klare grenser. Etterretningstjenestens arbeid handler om nasjonale interesser og rikets sikkerhet. Det handler om å kunne beskytte sine kilder, kapasiteter og metoder. Og det handler ikke minst om å bygge videre på tjenestens gode omdømme.   

Etterretningstjenestens fremste oppdrag er derfor uendret. Det skal fortsatt være rettet mot å understøtte politiske og militære beslutningstakere. Det skal bidra til at vi kan ta kloke dag-til-dag beslutninger og utøve langsiktig planlegging. For å gjøre dette trenger vi «rettidig, pålitelig og relevant kunnskap om verden rundt oss».  

Vi trenger Etterretningstjenesten. I dag og i fremtiden.

Gratulerer med 70 årsdagen!