Logistikkberedskap i Forsvaret

Statssekretær Roger Ingebrigtsen deltok 2. mai på Forsvarets logistikkonferanse – LOGMAKT 2012 – på Sessvollmoen. Temaet på årets konferanse var logistikkberedskap. Ingebrigtsen holdt innlegg om «Logistikkberedskap i Forsvaret – krav og forventninger til Forsvaret som organisasjon i den kommende langtidsperioden».

Forsvarets logistikkonferanse er et samarbeid mellom Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) og Norsk Militært Logistikkforum. Målgruppen på konferansen er ledere og mellomledere tilknyttet Forsvarets logistikkvirksomhet. Det er også deltakere fra sivil industri

***

Forsvarets logistikkonferanse 2. mai på Sessvollmoen
Statssekretær Roger Ingebrigtsen, Forsvarsdepartementet

Logistikkberedskap i Forsvaret. Krav og forventninger til Forsvaret som organisasjon i den kommende langtidsperioden.

Må sjekkes mot fremføring

Innledning
Jeg vil gjerne takke for invitasjonen til å komme til årets LOGMAKT konferanse her på Sessvollmoen. Det er glede å få mulighet til å presentere hovedtrekkene i langtidsplanen og dele politisk ledelse og Forsvarsdepartements tanker og føringer innenfor logistikkområdet generelt, og innenfor logistikkberedskap spesielt.

Forsvarsdepartementet la like før påske frem langtidsproposisjonen for de neste fire årene – Et forsvar for vår tid. Den nye langtidsplanen handler om videreutviklingen av innsatsforsvaret.

Hva har vi oppnådd
Vi har et forsvar som er i godt skikk og som de kommende årene vil bli enda bedre. Derfor er jeg stolt og glad for å presentere hovedlinjene i Forsvarets fremtidige utvikling. Det første som er gledelig er at utgangspunktet for Forsvaret er så bra.

Ti års omstilling fra den kalde krigens invasjonsforsvar til et nytt innsatsforsvar er fullført med meget vellykket resultat. Det skal ikke stikkes under stol at det siste tiåret har vært en svært krevende tid for Forsvarets ansatte. Mange har opplevd store og vedvarende utfordringer, for noens del også periodevis usikkerhet om egen avdelings fremtid og lokalisering. Samtidig er det grunn til å merke seg at omleggingen har foregått parallelt med at Forsvaret har ytt viktige bidrag i krevende utenlandsoperasjoner og drevet suverenitetshevdelse i norske nærområder. Vi har altså slett ikke tatt noen pause i operativ virksomhet for å legge om organisasjonen – tvert om har vi levert på høyeste nivå samtidig som vi har reformert organisasjonen fra topp til bunn.

Ikke minst innenfor logistikkvirksomheten har det vært omfattende omstillinger. Dette har vært helt nødvendig for å nå de målene vi har satt. Generelt har stram styring med årsverksutviklingen og dermed driftskostnadsutviklingen vært en avgjørende forutsetning for omstillingen av Forsvaret. Dette har vi gjort for å frigjøre ressursene til de høyest prioriterte oppgavene, modernisering og nyinvesteringer. Når det spesifikt gjelder anskaffelser, er ett resultat av denne styringen at Norge i dag er blant de land i NATO som bruker aller høyest andel til investeringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet. Dette er en nødvendighet for å kunne ivareta en videre utvikling av strukturen.

Jeg vil gi stor honnør til de kvinner og menn som har gjennomført den største og mest vellykkede omleggingen i offentlig sektor i moderne tid. Jeg vet ikke om noen annen del av offentlig sektor kunne klart det samme.

Dere skal være klar over hvilken legitimitet og troverdighet dette har gitt oss i den skarpe konkurransen om etterspurte budsjettmidler til ulike gode formål. Forsvaret har vist – og viser – at det både har leveringsevne og er omstillingsdyktig. Med en slik organisasjon i ryggen er det en takknemlig oppgave å være politiker.

Vi har oppfylt de økonomiske forutsetningene i forrige langtidsplan. Forutsetningene var basert på en gjensidig avtale: Hvis Forsvaret kunne hente ut effektiviseringsgevinster gjennom å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet, skulle regjeringen tilføre friske midler tilsvarende 800 millioner 2008-kroner. Begge forutsetninger ble oppfylt. Resultatet er at vi i dag har et forsvar i balanse og med høy operativ evne., Forsvaret har levert og Regjeringen har levert. Det legger det best mulige grunnlaget for en ny langtidsplan.

Hovedsatsningsområder i LTP
Den nye langtidsplanen er blant annet basert på fagmilitære råd fra forsvarssjefen. Svært mange av forsvarssjefens råd er fulgt, men på enkelte felter har en politisk helhetsvurdering ført til noe justerte konklusjoner. Slik viser langtidsplanen både at regjeringen har stor respekt for forsvarssjefens militærfaglige råd, men også at forsvarssjefens råd ikke var politisk diktert – forsvarssjefen har levert en uavhengig faglig vurdering som i etterkant er underkastet politisk behandling og avveining. Det er slik det skal være.

De neste årene vil Forsvarets operative evne økes ytterligere. Beslutningen om kampfly definerer Norges forsvarsambisjon. Den legger grunnlaget for norsk sikkerhet og selvstendighet frem til midten av dette århundret. F-35 er ikke bare en erstatning for et aldrende kampfly. Det er en ny, høyteknologisk plattform for hele Forsvaret. Vi skal huske at i moderne krigføring er kontroll med luftrommet avgjørende skal sjø- og landstridskrefter ha relevans. Forsvarsambisjonen blir i dag definert av evnen til å holde kontroll i luften. Vi vil videre øke Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet samtidig som vi beholder brigaderammen med tre manøverbataljoner. Vi beholder og styrker vernepliktens rolle samtidig som innslaget av fast personell i Hæren øker. Vi sikrer et heimevern med lokalt nærvær og med tilstrekkelig volum og øvelsesnivå til å kunne yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske kriser og som bistand til det sivile samfunn i andre krisesituasjoner. Vi vil fortsette utviklingen av Europas mest moderne marine.

Heimevernet trenger lokal nærhet for å bidra i krisehåndtering både i krig og fred. Derfor går regjeringen inn for at Heimevernet beholder sin størrelse og alle sine 11 distrikter. Samtidig vil vi tilpasse styrkestrukturen noe med om lag 42 000 soldater i områdestrukturen og om lag 3 000 i innsatsstyrkene. Slik skal vi sikre en best mulig balanse mellom områdestyrker som kan stille med et høyt antall personell og innsatsstyrker som kan løse en større bredde av oppdrag og forsterke det øvrige Heimevernet ved behov.

Heimevernet skal utvikles videre med et sterkt fokus på oppdragsløsning innen vakthold og sikring, men også evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdragene med sivil-militært samarbeid. Regjeringen tar sikte på å øke treningen gradvis for områdestyrkene og videreføre dagens høye treningsnivå for innsatsstyrkene.

Vi har tatt grep for at Forsvarets egne støttefunksjoner skal stå best mulig rustet. Blant annet er Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller er omdannet til et statsforetak. Vi ønsker at dette høykompetente miljøet skal fortsette å konkurrere seg til større vedlikeholdsoppdrag for leverandørene til F-35 og NH-90. Gjennom etableringen av AIM Norway (Aerospace Industrial Maintenance Norway SF) legger vi til rette for at et høykompetent fagmiljø har nødvendig og relevant handlefrihet til å møte fremtiden som selvstendig foretak. Jeg er trygg på at AIM vil vise seg konkurransedyktig og bekrefte at dette var et riktig grep.

Vi har utviklet et forsvar som har moderne operative evner tilpasset vår tids komplekse trusselbilde. Vi har et moderne, fleksibelt og innsatsklart forsvar som kan respondere raskt og med stor kraft når behovet oppstår. Dernest vil jeg oppfordre til å kaste et blikk utenfor Norges grenser. Resten av Europa er sterkt preget av den globale økonomiske krisen og problemene i euro-sonen. De fleste av våre europeiske partnere har startet på en ny runde med dype kutt i forsvarsorganisasjonene. Selv Storbritannia skjærer til beinet.

I et europeisk perspektiv er Norge enestående. Vi bygger opp der andre bygger ned. Norge er nå et av de landene som bruker mest på forsvarsformål per innbygger i Europa – avhengig av hvordan man regner ligger vi enten helt på topp eller i toppen. Norges forsvar er med andre ord i en privilegert situasjon. Det skyldes en ansvarlig økonomisk politikk som gir tilstrekkelig handlingsrom til å satse på Forsvaret, en regjering og et storting som er bevisste på ansvaret for å holde oss med et sterkt forsvar, samt ikke minst en forsvarsorganisasjon som har vist seg tilliten verdig gjennom å gjøre god bruk av de ressursene det har fått til rådighet.

Terrorangrepene 22. juli og orkanene i romjulen satte et kraftig søkelys på beredskapen i Norge og Forsvarets rolle i denne. Ansvarsfordelingen mellom politi og forsvar er helt klar. Det er politiets oppgave å håndtere kriser og terroranslag på norsk jord, mens Forsvaret skal kunne bistå på anmodning. Samtidig er det slik at Forsvaret vil besitte både kapasitet og evne som kan være nyttig for sivile myndigheter. Dette er derfor også vektlagt i den nye langtidsplanen. Terrorhandlingene 22. juli 2011 har ført til økt fokus på tverrsektorielt beredskap, samfunnssikkerhet og Forsvarets bistand spesielt til politiet. Som en direkte konsekvens av terrorhandlingene har regjeringen iverksatt tiltak for å ytterligere øke Forsvarets evne til å bistå i alvorlige krisesituasjoner.

Kompetanse og rekrutering
Gjennom det siste tiåret har Forsvaret gjennomført en massiv omstilling av struktur og materiell. Men gevinstene av denne moderniseringen kan bare hentes ut om vi legger til en tredje avgjørende forutsetning: personellet.

Det stilles andre krav til personell og kompetanse i det moderne innsatsforsvaret enn i det tidligere invasjonsforsvaret. Nye oppgaver, avanserte systemer og komplekse operasjoner må møtes med en økt satsning på menneskene som skal mestre dem.

De kommende årene vil vi gjennomføre en reform av personell- og kompetanseutviklingen i sektoren vår. Dette vil være en av de viktigeste strategiske satsingene fremover og et stortingsdokument om temaet vil etter planen bli lagt frem innen årsskiftet.

Dagens arbeidsmarked innebærer stor konkurranse om arbeidskraft, og en rekke kategorier av kompetanse i Forsvaret er svært ettertraktet i det sivile arbeidsmarkedet. Dette gjelder teknisk kompetanse på alle nivåer, men også innenfor anskaffelse, forvaltning og prosjektledelse. Dette bidrar til at det stilles endrede og nye krav til forsvarssektoren som arbeidsgiver. Vi må sørge for at Forsvaret er best mulig i stand til å rekruttere, beholde, videreutvikle og ivareta sitt personell.

Forsvarssektoren må rekruttere et mangfold som møter innsatsforsvarets behov for en større bredde i bakgrunn, ferdigheter, egenskaper og erfaringer blant de ansatte. Vi skal tiltrekke oss de beste og plassere dem på rett sted. Det vil si at vi må være i stand til å anerkjenne og utnytte fordelene som ligger i personellets forskjellige evner og kompetanse. Tjeneste som geværmann i et infanterilag stiller andre krav enn tjeneste som computerekspert i cyberforsvaret. Ledelse i strid krever en annen kompetanse enn ledelse av et regnskapskontor. Vi kan ikke drive personellutvikling etter samme prinsipper som enhetsstøvelen som legger til grunn at én type skal passe til alle formål.

Også logistikkvirksomheten trenger personell med høy kompetanse og må derfor rekruttere militære og sivile arbeidstakere med høy utdanning. Det må settes inn målrettede tiltak for å beholde personell, spesielt innenfor områder som er avhengig av ingeniør- og merkantil kompetanse. Det skal også være en balansert aldersstruktur, ikke minst i verkstedene og i forsyningsavdelingene. Det er i stor grad disse som skal styrke den deployerbare logistikkstrukturen.

Det er gjensidig behov for kompetanse innenfor logistikk i hele Forsvaret. Jeg vil derfor oppfordre alle til å sikre seg bred erfaring gjennom variert tjeneste mellom forsvarsgrenene, skolevirksomhet, staber og Forsvarets logistikkorganisasjon, og selvsagt også gjennom tjeneste i Forsvarsdepartementet.

Hva betyr LTP for logistikkvirksomheten?
Vi har kommet til en ny fase i omstillingen. På samme måte som sektoren for øvrig, skal logistikkvirksomheten videreutvikles. Dette skal gjøres gjennom større vekt på kontinuerlig utvikling og tilpasning til endringer. Forsvarets logistikkorganisasjon er en premissleverandør i logistikkprosessene og har en viktig rolle i det videre effektiviseringsarbeidet. Forsvarets logistikkorganisasjon skal på sin side tilpasse egen organisasjon og oppgaver i samsvar med de strukturendringer som gjøres i andre deler av Forsvaret.

Logistikk dekker et mangfold av ansvarsområder og virksomheter innen vidt forskjellige deler av forsvarssektoren, og omfatter mange dimensjoner og karakteriseres av stor kompleksitet. Bredde, kompleksitet og omfang innen logistikk- og støttevirksomheten understreker behovet for å klarlegge brukernes behov og krav, og tilpasse leveransene i forhold til dette. Samtidig må det fokuseres på å utøve virksomheten på den mest rasjonelle måten.

For to år siden delte vi logistikkvirksomheten mellom forsvarsgrenene og Forsvarets logistikkorganisasjon. Jeg tror det var et godt og riktig grep. Forsvarets logistikkorganisasjons hovedoppgaver er å fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter, ivareta eierskapsforvaltningen av materiellet, utføre vedlikehold og ha et gjennomgående ansvar for forsyning, og forsvarsgrenene har ansvaret for drift og vedlikehold ute i garnisonene. Jeg vil gjerne berømme den innsatsen alle gjør hver dag for holde materiellet operativt både hjemme og i operasjoner i utlandet.

Den daglige virksomheten blir understøttet av den stasjonære logistikkstrukturen. Ved deployeringer støttes virksomheten av forsvarsgrenenes deployerbare logistikkenheter. Disse skal styrkes av Forsvarets logistikkorganisasjon. I samarbeid med forsvarsgrenene skal personell og utrustning øremerkes for å sikre tilgjengelighet, god reaksjonsevne og utholdenhet ned til minste deployerbare enhet, for eksempel et reparasjonslag. I langtidsplanen fremhever vi den stasjonære logistikk- og støttestrukturen som en grunnleggende viktig operativ støttekapasitet. Den er en forutsetning for både klargjøring og til å understøtte styrker i operasjoner, og må derfor virke både i fred, krise og krig. Samtidig er det fra denne strukturen vi i stor grad henter ressurser til de deployerbare logistikkenhetene.

Det skal etableres en permanent personellkadre for et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk-, sanitet- og vertslandsstøtte på det taktiske kommandonivået. Dette er gjort i erkjennelse av at logistikk er en betydelig del av en operasjon. Det presiseres at ambisjonsnivået for etableringen av ledelseselementet i hovedsak er begrenset til å utvikle en tilgjengelig og kompetent personellressurs som kan løse oppdrag med utgangspunkt i allerede etablert militær infrastruktur. Det er lagt til grunn at personellressursen etableres gjennom intern omorganisering.

Det gode arbeidet med å videreutvikle logistikkvirksomheten må videreføres. Det skal legges vekt på å øke produktiviteten og konkurransedyktigheten som logistikkleverandør til Forsvaret. Logistikken må ha evne til å tilpasse seg, slik at den kan møte konkrete oppdrag. Forsvarets behov for logistikk- og forvaltningstjenester som dekkes gjennom samarbeid med industrien og med andre land skal styrkes på de områdene der dette bidrar til å gi økt operativ evne og lavere totalkostnader.

Regjeringen har i den nye langtidsplanen lagt til grunn at logistikkorganisasjonens evne til å understøtte Heimevernets virksomhet under øvelser og oppsetning skal styrkes i løpet av perioden 2013-2016. Dette er gjort fordi Forsvarets logistikkorganisasjon har et gjennomgående forsyningsansvar for hele Forsvaret, og Heimevernet skal ikke bygge opp lokal forsyningsvirksomhet i egen organisasjon. Denne styrkingen kan påbegynnes når det frigjøres midler gjennom den planlagte reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære operasjoner i utlandet. Etter hvert som disse midlene frigjøres, skal de, sammen med frigjorte ressurser fra reformtiltak og effektiviseringsarbeid, benyttes til reelt å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren.

De operative logistikkleveransene skal videreføres, og støtten som Forsvaret kompetansesenter for logistikk - som jo er lokalisert her hvor vi ikke helt tilfeldig er sammen i dag - bidrar med, er vesentlige i Forsvarets operasjoner, både i inn- og utland.

Det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av Hærens logistikk- og støtteorganisasjon, inkludert Forsvarets kompetansesenter for logistikk. Dette skal vi gjøre for å sikre en mer effektiv organisering og styrke leveranseevnen.

Innføring av FiF 3.0
Det felles integrerte forvaltningssystemet - FIF 3.0 - skal være et effektivt verktøy for å forvalte materiell og understøtte driften av Forsvarets virksomhet. Forsvaret må være forberedt på og lykkes med kompetansebygging, endring av prosesser og organisasjonsutvikling som resultat av innføringen.

Logistikkprosjektet er et viktig tiltak for å effektivisere og modernisere Forsvaret. Løsningene skal bidra til å styrke Forsvarets omstillings- og endringsevne og vil være systemstøtte for operativ deltakelse i hele konfliktspekteret.

Løsningene berører hele Forsvaret. Det viktigste er understøttelse av forsvarlig forvaltning, og muligheten for å hente ut både kvantitative og kvalitative gevinster.

For å nå målet kreves det fullt fokus i Forsvaret, både ved kravsetting og ikke minst fra 2014 når systemet innføres. Topp- og mellomledere i Forsvaret har et vesentlig ansvar for å sikre en effektiv innføring og bruk av løsningene.

Fremtidige logistikkløsninger
Forsvarets behov for logistikkstøtte vil endres i fremtiden. Forsvaret møter høye krav til fleksibilitet og reaksjonsevne. Dette og mere til påvirker behovet for logistikkstøtte. Samtidig må Forsvaret tilpasse seg utviklingen i NATO, andre nasjoner og i industrien innenfor logistikk- og støttevirksomheten. Forsvaret skal være en aktiv pådriver slik at det etableres kostnadseffektive og helhetlige og flernasjonale løsninger.

Ikke minst innføringen av F-35 gir utfordringer, men også muligheter som vil endre dagens logistikkløsninger. Logistikkunderstøttelse basert på ytelsesbaserte konsepter er under utvikling og må benyttes der dette er hensiktsmessige operativt, økonomisk og organisatorisk. Slike konsepter er ofte basert på et flernasjonalt samarbeid mellom brukernasjoner og industrien, hvor brukerne og industrien danner langsiktige samarbeidsordninger. Leverandøren gjøres ansvarlig for å sikre en avtalt ytelse basert på et definert behov. Vi må derfor være i stand til å definere dette behovet presist.

For nytt materiell skal Forsvaret i størst mulig grad tilrettelegge for og utnytte effekten av flernasjonalt samarbeid, også og kanskje ikke minst innenfor logistikkstøtte. Mange oppgaver innenfor eierskapsforvaltning som gjøres av Forsvarets logistikkorganisasjon i dag vil i fremtiden kunne bli overført til et flernasjonalt rammeverk. Dette gjør at vi må tenke og arbeide på en annen måte. Etterforsyning av komponenter og reservedeler vil også kunne etableres i en flernasjonal ramme. Enkelte kjernefunksjoner, som for eksempel brukervedlikehold, skal i hovedsak gjøres av Forsvaret, mens tyngre vedlikehold vil kunne bli utført av eksterne aktører. Utdanning og kompetanseutvikling vil også i økende grad kunne bli dekket i en slik ramme.

Kontinuerlig effektivisering og gevinstrealisering
Forsvarssektoren skal legge stor vekt på gevinstrealisering for å sikre at driftskostnader er i balanse med tilgjengelige ressurser. Utover regjeringens anbefalte struktur- og reformtiltak skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak frigjøre i gjennomsnitt 160 millioner kroner pr år med en samlet årlig effekt på 640 millioner kroner innen utgangen av 2016, og en samlet årlig effekt på 1280 mill. kroner ved utgangen av 2020.

Dette skal gjøres på alle områder i Forsvaret – også innenfor logistikkvirksomheten. All virksomhet skal så langt som mulig dimensjoneres i forhold til et nøkternt definert behov i den operative virksomheten. Det skal være en langsiktig og helhetlig tilnærming for å effektivisere, fornye og forbedre med flere virkemidler for å øke produktivitet og kvalitet. For eksempel kan det arbeides med de områdene som oppfattes som «flaskehalser». Effektiviseringsgevinster skal også kunne tas ut gjennom samarbeid med andre offentlige virksomheter, næringsliv og industri eller andre nasjoner.

Logistikkvirksomheten skal legge vekt på å øke produktiviteten gjennom å forbedre kvalitet, prosesser, arbeidsmetoder og fornyelse av teknologi. Som bidrag til å oppnå økt produktivitet skal det fokuseres på forbedring og fornying innenfor alle områder av logistikkvirksomheten.

Forsyningsvirksomheten er viktig for all annen virksomhet i Forsvaret. Det må treffes målrettede tiltak for å fornye og forbedre forsyningsorganisasjonen for å sette den enda bedre i stand til å understøtte innsatsforsvarets behov på en mer effektiv måte.

Vedlikehold er en viktig forutsetning for å opprettholde evnen til nødvendig materiellberedskap og støtte til operasjoner. Hva Forsvarets selv skal gjøre og hva andre kan bidra med skal balanseres. Målet er gode løsninger som gir nødvendig operativ evne og kostnadseffektiv drift.

Gjennomføringen av investeringer skal forbedres gjennom ulike tiltak på de forskjellige beslutningsnivåene i Forsvaret. Gjennomføringstiden i prosjektene skal redusere, slik at omsetningsevnen øker og tildelte investeringsmidler utnyttes optimalt.

Forsvarets materiell representerer store verdier. Materiellet må derfor forvaltes på en effektiv og forsvarlig måte med fokus på ytelse, teknisk tilgjengelighet og sikkerhet i henhold til lover, bestemmelser og normer. Det skal søkes flernasjonalt logistikksamarbeid der dette er totaløkonomisk lønnsomt.

Logistikkberedskap
Forsvarsdepartementet ga i 2010 ut retningslinjer for logistikkvirksomheten. Retningslinjene er grunnlaget for utøvelse og innretning av logistikkvirksomheten i hele forsvarssektoren og beskriver den overordnete strategien for hvordan logistikken skal planlegges og utøves.

Som dere vet må operative beslutninger være basert på logistiske muligheter, og den operative prioriteringen vil utgjøre grunnlaget for logistikken. Det er dermed en grunnleggende sammenheng mellom evnen til å operere og det å ha på plass et tilstrekkelig logistikkapparat. Utviklingen av logistikkvirksomheten må harmoniseres med de til enhver tid gjeldende operative behov og krav.

Hensikten med logistikkberedskap er å sikre at vi kan bygge opp strukturen innenfor fastsatte krav til klartid, samt å forberede en logistisk utholdenhet i samsvar med oppdrag og ambisjoner. Strukturer og aktiviteter skal ikke dimensjoneres etter høyere krav til beredskap og klartider enn det som er pålagt.

Logistikkberedskap er summen av beredskap innenfor de ulike logistiske ressursområder, hvor materiellberedskap, forsyningsberedskap og transportberedskap er de mest grunnleggende. Det er ikke gitt at Forsvaret skal dekke alle disse funksjonene selv. Enkelte kan dekkes gjennom samarbeid med andre nasjoner, leverandører og sivil industri. Forsvaret skal innrettes ytterligere mot kjernevirksomheten. Andre kan ta ansvar for aktiviteter som kan ivaretas like godt eller bedre av virksomheter utenfor Forsvaret.

På sentralt nivå har flere departementer et konstitusjonelt ansvar for beredskapsplanlegging iht. sektoransvaret. For at sivil beredskapsplanlegging skal være i stand til å støtte opp under forsvarssektorens behov må forsvarssektoren selv sørge for at egne behov er kjent for relevante sivile aktører. Totalforsvaret skal sikre at samfunnets samlede ressurser, både sivile og militære, nyttes på best mulig måte ved krisehåndtering i krig og fred. Ordninger og mekanismer som over tid er etablert innenfor totalforsvaret, er hjørnesteiner i ivaretakelsen av norsk stats- og samfunnssikkerhet. Konseptet er i de senere år utvidet og modernisert slik at det nå i større grad enn tidligere vektlegger gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk krise til krig. Forsvaret har alltid bidratt med støtte til det sivile samfunn, men dette har de senere år blitt langt sterkere vektlagt som en integrert del av totalforsvarskonseptet. Terrorhandlingene 22. juli 2011 synliggjorde behovet for at Forsvaret er beredt til å yte slik bistand.

Regjeringen har igangsatt et arbeid for å sikre at nødvendige oppdateringer av de sivil-militære samarbeidsordningene. Arbeidet skal etter planen være sluttført innen utgangen av 2013. Som en del av dette arbeidet vil forsvarssektoren klargjøre sine behov i forhold til behovet for støtte fra det sivile samfunn. For å gi økt oppmerksomhet for beredskapsarbeidet, er det tatt initiativ for oppdatere deler av forsvars- og beredskapsplanene.

Den nasjonale strukturen er dimensjonerende for beredskap for materiell og forsyninger i Forsvaret. Disse ressursene er også tilgjengelige for andre behov som eksempelvis internasjonale operasjoner. Videre er de tilgjengelige for de politiske myndighetene til bruk ved fredskriser nasjonalt eller internasjonalt som naturkatastrofer eller lignende.

Ressursene må derfor organiseres slik at de er raskest og enklest mulig tilgjengelig. Det betyr mest mulig samling av ressursene, men hvor planer om geografisk spredning er lagt i tilfelle den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle endre seg. En samling av ressursene bidrar også til kostnadseffektiv drift. Men eksempelvis Heimevernets personell må kunne få utdelt nødvendig ammunisjon raskt når de blir utkalt.

Hovedprinsippet vil fortsatt være at den sivile støtten til Forsvaret i størst mulig grad, og der tidsaspektet tillater det, baseres på kommersielle ordninger og samarbeid med sivil sektor gjennom leveranse- og beredskapsavtaler. Ved en omfattende eller langvarig sikkerhetspolitisk krise kan det likevel være nødvendig å anvende beredskapslovgivningen for å sikre nødvendig støtte til Forsvaret. Forsvaret må, i samarbeid med sivile aktører, utvikle rutiner for slik støtte.

Avslutning
Ti års omstilling er i stor grad ferdig. Forrige langtidsplan er fullfinansiert og gjennomført.

Den nye langtidsplanen for Forsvaret tar vare på det beste av det som er oppnådd, den viderefører moderniseringen og den fortsetter å styrke Forsvarets operative evne. Forsvaret forvalter betydelige ressurser på vegne av samfunnet. Vi skal fortsette å sørge for at vi får mest mulig forsvar – og best mulig sikkerhet for landet – ut av hver krone.

Regjeringen legger et langsiktig perspektiv til grunn for forsvarspolitikken. Når forsvaret skal utformes har vi et tungt ansvar overfor den oppvoksende generasjonen. Beslutninger i dag skaper forsvaret i morgen. Forsømmelser i dag kan skape fremtidige hull.

Logistikkvirksomheten skal videreutvikles gjennom kontinuerlig effektivisering. Nye metoder for logistikk- og støtte vil komme med nye materiellsystemer. Nye arbeidsprosesser vil komme med FiF 3.0. Organisasjonen må kontinuerlig tilpasses strukturendringer. Dette er god logistikkberedskap. Vi skal ha et forsvar som er en forsikring for egen trygghet og våre barns fremtid.

Vi skal ha et forsvar for vår tid.

Takk for oppmerksomheten!