Medaljeseremoni for hjemkomne soldater

Medaljeseremoni for OMLT (Operational Mentor Liaison Team), 12. oktober 2012
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Soldater,

Kjære alle sammen!

Hjertelig velkommen hjem til Norge. Vi er her for å vise vår respekt og anerkjennelse til våre hjemkomne soldater. Vi er her fordi vi ønsker å uttrykke takknemlighet for den oppgaven dere har gjort på vegne av landet.

Jeg vil i dag også få takke de ektefeller, samboere, barn og foreldre som på ulike måter har båret belastningen ved å ha sin kjære langt hjemmefra. Dere er våre usynlige hjelpere. Uten den støtten dere gir vår soldater, hadde det vært umulig å løse oppgavene i Afghanistan. Tusen takk – det betyr svært mye!

I det daglige her hjemme kan vi være uenige om mye. Om skatt- og avgiftspolitikk. Om veibygging og nye museum. Høyre står mot venstresiden. Et levende og sunt demokrati kjennetegnes av debatt. Slik skal det være.

I dag når vi står foran dere er vi samlet. Vi er én nasjon. Vi er en stolt nasjon.

Dere gjør oss stolt. For vi vet at støtten i det norske folk er høy. Og vi vet at det er bred politisk enighet om oppdraget i Afghanistan. Den er bred og solid fordi norske soldater har gjort, og fortsetter å gjøre, en fremragende innsats.

Dette er en spesiell medaljeseremoni. Den er spesiell fordi dere var de siste som har støttet og veiledet våre afghanske partnere i 1. brigade. I dere ser vi avslutningen på et oppdrag som har vært krevende og som har høstet stor anerkjennelse.

Med stor profesjonalitet og dyktighet har dere fullført den siste viktige etappen i Faryab. Ledertrøyen er nå hos våre afghanske partnere i Maimana. De har fått solide ben å stå på takket være dere og deres forgjengere.

For meg er også dette en spesiell seremoni. Jeg møtte vår første OMLT-kontingent i 2009. Det var den tiden vi hadde en (bataljon-) OMLT tidvis opererende i et urolig Ghowrmach. Det jeg så den gang var en uferdig afghansk hær under kyndig veiledning av norske soldater. Vi var i front, afghanerne et skritt bak. Gradvis stod de skulder ved skulder med våre soldater. Så tok vi et skritt tilbake. Møysommelig, og i løpet av kort tid, gikk vi fra å støtte hver enkelt soldat til ledelsen av en hel brigade. Slik bygget vi opp den afghanske hær i våre områder.

Vi gjorde dette fordi vi skjønte at nøkkelen til et uavhengig Afghanistan går gjennom en troverdig og slagkraftig afghansk hær under demokratisk kontroll. Det skaper bærekraft. Det skaper troverdighet i Afghanistan. Det gjør vår egen innsats overflødig når tiden er inne.

Tiden er inne. Den siste norske soldat har forlatt Maimana i Faryab provins. Er provinsen nå et bedre sted? Bildet er fragmentert, som i resten av Afghanistan. På mange måter har det vært en svært positiv utvikling, med økt handel og bedre kår for mange i lokalsamfunnet. Samtidig er sikkerhetssituasjonen nå mer spent enn da vi kom. Det er mange som nå posisjonerer seg for å få økt lokal makt og innflytelse. Vi reiser fra et område der konfliktlinjene er dype og varige. Men på en dag som dette skal vi huske på at historien var satt i spill lenge før vi kom. Afghanistans nære fortid er en fortelling om konflikt og fraværet av et fungerende og legitimt politisk styresett.

Vi reiste til Afghanistan for å hindre at landet skulle være et fristed for al Qaida og opptrening av terrorister. Det oppdraget er utført. Takket være dere og de før dere, har Faryab nå også en hær som er i stand til å håndtere sikkerhetsutfordringene etter at vi har reist.

Arven fra en konfliktfylt fortid og en sammensatt etnisk struktur, lever derimot videre. Den vil ta tid å få bukt med. Nøkkelen til varig stabilitet ligger i en politisk løsning som er regionalt forankret. Afghanistan er nødt til å finne sin plass i regionen. Landets fremtid, dets økonomi, styresett og kultur, må utvikles på grunnlag av regionen landet hører hjemme i. Afghanerne må selv håndtere dette nå. Sikkerhet og stabilitet er forutsetninger for en positiv samfunnsutvikling. Gjennom etableringen og opptreningen av den afghanske hærens 1. brigade, har dere gitt Afghanistan et nødvendig og viktig verktøy for å ta arbeidet videre.

Nå skal vi fortsette å støtte den afghanske hær på korpsnivå og på skolenivå. Vi skal stå løpet ut sammen med våre afghanske partnere, venner og allierte. Vår oppgave er å ta videre den innsats tusenvis av norske soldater har lagt ned.

I dag er vi her for takke dere. Vi er her for å si at dere har utgjort en forskjell. Vi vil oppleve at vår deltakelse i Afghanistan vil bli diskutert i lang tid framover. Det skal vi tåle. Vi skal ønske den velkommen. Her skal vi som politisk ansvarlige stå oppreist. For meg er det viktig å understreke at dere har gjort jobben deres i tjeneste for Norge. Vår takk til dere påvirkes ikke av om noen skulle kalle vårt oppdrag i Afghanistan forfeilet eller mislykket. La det være helt klart på en dag som dette. La det også være klart at jeg ikke er i tvil om at oppdraget har vært viktig og riktig. Afghanistan er ikke lenger et arnested for terrorisme. Afghanistan er nå bedre rustet for en positiv utvikling enn da vi kom.

Lyrikeren Olav H. Hauge skriver et sted «at det gjeng an å leva i kvardagen òg». Hverdagen her hjemme er ikke som i Afghanistan. For noen kan det oppleves befriende og godt, for andre derimot, kan hverdagen bli vanskelig og tung. Det er noe vi tar på dypt alvor. Forsvarets veterantjeneste har en åpen dør for alle dere veteraner. Jeg vil oppmuntre dem som måtte ønske det å ta steget inn denne døren. Dere skal bli møtt med respekt og omtanke.

I dag vil jeg at dere skal være stolte av dere selv. Jeg vil at dere i tiden som kommer tar vare på det gode kameratskapet og de mange minnene, i visshet om at dere har gjort en fremragende og viktig jobb.

Tusen takk til dere alle for vel utført tjeneste. Lykke til videre!