Tale ved landsmøtet til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO)

Tale ved landsmøtet til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) i Sandefjord,
20. – 22. april 2012
Forsvarsminister Espen Barth Eide

(Sjekkes mot framføring) 

Kjære landsmøtedelegater og gjester!

Aller først vil jeg få takke for invitasjonen til å komme til Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoners (NVIO) landsmøte her i Sandefjord. 

Dere gjør en meget viktig jobb for landets veteraner. Det er derfor et privilegium å komme hit å møte så mange av ildsjelene i NVIO. 

Siden vi snart skal markere Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai, vil jeg si noen få ord om en hendelse som fant sted i Oslofjorden like utenfor Sandefjord, og som skulle vise seg å få stor betydning for Norge. Den dramatiske hendelsen utspant seg i område Færder ved 2300-tiden om kvelden den 8. april 1940 etter at to tyske krigsskip ble oppdaget. Kaptein Welding Olsen var den første nordmann som falt i Norges kamp i 1940. Hans innsats var ikke forgjeves. Alarmrakettene, som ble avfyrt fra hvalfangerskuta, Pol III, ble observert fra de to fortene Rauøy og Bolærne. Klokken 2350 mottok kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Christian Eriksen, meldingen fra Bolærne om at fremmede krigsskip var i fjorden. De fleste av oss kjenner historien og hendelsene som senere utspant seg i Drøbaksundet og senkningen av Blücher natten til 9. april 1940. 

Veteranene fra andre verdenskrig hedres for innsatsen de gjorde i sin tid. I vår tid kommer veteranene i første rekke fra internasjonale operasjoner. 

I dag skal jeg forsøke å gi dere en del om status for implementeringen av regjeringens handlingsplan for veteraner. Men jeg går jo ut ifra at dere som forsvarsveteraner også er generelt opptatt av forsvarspolitikk og Forsvarets utvikling. Når Regjeringen akkurat har lagt frem forslag til en ny langtidsplan for Forsvaret, så vil jeg derfor gjerne få begynne med å si litt om denne, før jeg kommer tilbake til både veteranarbeid og litt om 8. mai-arrangementet. 

Et Forsvar for vår tid

Mer enn ti års omstilling fra den kalde krigens invasjonsforsvar til et nytt innsatsforsvar er nå så godt som fullført - med meget vellykket resultat. Det siste tiåret har vært en svært krevende tid for Forsvarets ansatte. Samtidig er det grunn til å merke seg at omleggingen har foregått parallelt med at Forsvaret har drevet kontinuerlig overvåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse i norske nærområder og ytt viktige bidrag i krevende utenlandsoperasjoner. Vi har altså slett ikke tatt noen pause i operativ virksomhet for å legge om organisasjonen – tvert om har vi levert på høyeste nivå samtidig som vi har reformert organisasjonen fra topp til bunn. 

Dette er den største og mest vellykkede omleggingen i offentlig sektor i moderne tid. 

De neste årene vil Forsvarets stridsevne økes ytterligere. Vi vil anskaffe verdens mest moderne kampfly i et tilstrekkelig antall til å ivareta Norges interesser i våre store interesseområder. Vi vil øke Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet samtidig som vi beholder brigaderammen med tre manøverbataljoner. Vi beholder og styrker vernepliktens rolle samtidig som innslaget av fast personell i Hæren øker. Vi sikrer et Heimevern med lokalt nærvær og med tilstrekkelig volum og øvelsesnivå. De vil dermed kunne yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske kriser og som bistand til det sivile samfunn i andre krisesituasjoner. Vi vil fortsette utviklingen av Europas mest moderne marine.

Vi har utviklet et forsvar som har moderne operative evner tilpasset dagens komplekse sikkerhetsutfordringer. 

I 1940 var Forsvaret ute av takt med tidens krav. Etterkrigsgenerasjonen handlet rett: Under den kalde krigen hadde vi et invasjonsforsvar som svarte til denne epokens utfordringer. På samme måte må vår generasjon forholde seg til vår tids utfordringer. Vi trenger et forsvar som er innsatsklart og kan respondere raskt og med stor kraft på et bredt spekter av utfordringer. Med andre ord: Vi må utvikle et forsvar for vår tid. Og det er det vi gjør. 

I den nye langtidsplanen har vi lagt vekt på å formidle tydelig hvorfor vi trenger et forsvar. 

I dagens globaliserte verden må sikkerhet og trygghet betraktes i et bredt internasjonalt perspektiv. Det er i Norges interesse å bidra til internasjonal fred og stabilitet ved å delta i innsats for å opprettholde en FN-ledet internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke mellomstatlig samarbeid. 

Forsvarets internasjonale styrkebidrag demonstrerer Norges evne og vilje til å ivareta våre forpliktelser, viser internasjonal solidaritet og bidrar til byrdefordeling.

Etter mange år med tunge bidrag i Afghanistan, vil imidlertid både Forsvarets og NATOs innsats i større grad dreies mot egne nærområder i tiden som kommer. Dels fordi oppdraget i Afghanistan går mot slutten og dels fordi det er behov for å videreutvikle andre egenskaper i vårt forsvar. Dette vil også omfatte mer øving nasjonalt og sammen med våre allierte i nordområdene. Dette er viktig fordi Forsvarets fremste oppgave tross alt er å forebygge angrep på norsk suverenitet. Gjennom tilstedeværelse og troverdige maktmidler skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel som beskytter Norges befolkning, territorium og interesser fra ytre anslag og provokasjoner. Vårt NATO-medlemskap forblir en grunnleggende del av en slik terskel. En aggressor skal vite at et angrep på Norge vil være kostbart fordi det blir møtt med resolutt slagkraft. 

I de kommende årene ser vi derfor for oss at omfanget på norske utenlandsbidrag vil reduseres. Og når vi deltar ute, vil vi i større grad søke å bidra i FN-operasjoner. Men la det være helt klart: Hvis det skulle oppstå en alvorlig situasjon som gjør det nødvendig for det internasjonale samfunn å stille med tunge bidrag på kort varsel, er vi rede til å ta vår del av ansvaret sammen med allierte og partnere. Vi gjorde det i Libya, og vi kan gjøre det igjen. En trygg verden krever vilje og evne til å bidra hvis det trengs. Akkurat nå er Syria en illustrasjon på krisene som kan oppstå. 

Videre gjør den dynamiske utviklingen i Asia og Stillehavsregionen, spesielt Kina, at USA retter mer oppmerksomhet mot denne regionen. Dette medfører at Europa får mindre oppmerksomhet. Europeiske land må i fremtiden regne med å ta en større del av alliansens byrde i det kollektive forsvaret. NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. I årene som kommer vil det være avgjørende at det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet videreføres og utvikles. 

For Norge er det viktig å ivareta egne interesser i nærområdene, ikke minst i nordområdene. For Norge er det av særlig interesse å bidra til godt samarbeid mellom Russland og det vestlige sikkerhetsfellesskap. Dette er viktig både for den internasjonale utvikling generelt og for stabiliteten i våre nærområder spesielt. 

Forsvarets tilstedeværelse og virksomhet i nord er av stor betydning. Forsvaret utfører viktige oppgaver knyttet til overvåking, etterretning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse på kontinuerlig basis. Særlig i havområdene i nord representerer Forsvaret et myndighetsnærvær som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. Forsvarets tilstedeværelse og oppgaveløsning ivaretas både i form av faste militære installasjoner og gjennom operativ aktivitet. 

Det arbeides for at Forsvarets operative hovedkvarter skal knyttes nærmere opp til den allierte kommandostrukturen. Dette vil gi alliansen en mer synlig rolle i nord og bidra til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte. NATOs nærvær i nord er legitimt og en naturlig følge av vårt medlemskap i alliansen. Det er ikke rettet mot noe eller noen, men bidrar på tilsvarende måte som nasjonalt militært nærvær til forutsigbarhet og stabilitet. 

Kombinasjonen av russiske stormaktsambisjoner, interesser i nordområdene og militære opprustning innebærer at stabiliteten i nord kan bli utfordret i fremtiden. For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet vil Norge videreføre et høyt ambisjonsnivå for militær tilstedeværelse i nord. 

Terrorisme er en kontinuerlig trussel som har fått global utbredelse. Internasjonal terrorisme med utspring i militante islamistiske miljøer er fortsatt den mest fremtredende trusselen, men vi ser i økende grad at også andre ideologiske strømninger kan være opphav til terrorhandlinger. 

Terrorangrepene 22. juli satte søkelys på beredskapen i Norge og Forsvarets rolle i denne. Ansvarsfordelingen mellom politi og forsvar er helt klar. Det er politiets oppgave å håndtere kriser og terroranslag på norsk jord, mens Forsvaret skal kunne bistå på anmodning. Når vi nå i kjølvannet av 22. juli gjennomgår Norges samlede sivilberedskap med et kritisk blikk, er det naturlig at Forsvarets sivile bistandsrolle vil kunne få en tydeligere profil enn tidligere. Spesielt HM Kongens Garde, Heimevernet og helikoptrene på Rygge vil i enda større grad enn tidligere ha sivil krisebistand som en del av sine oppgaver. Vi ser også på hvordan vårt samlede spesialstyrkemiljø best mulig kan være beredt til å bistå med hensyn til terrorberedskap og kontraterror. 

Hovedinnretningen for Forsvaret i årene som kommer er på mange områder lagt. Vi har vårt operative hovedkvarter på Reitan. Hæren er solid etablert i sør og i nord. Sjøforsvaret har moderne fartøyer med hovedbaser på Vestlandet og i Nordland. I den langtidsplanen som nå legges fram, følger regjeringen opp sitt løfte om å gå gjennom og optimalisere Luftforsvarets basestruktur. Vi skal forberede innfasing av nye kampfly og videreutvikle luftkommando- og kontrollstrukturen, og vi går inn for å styrke Forsvaret ytterligere innen Hæren, Heimevernet, cyber og etterretning. 

Gjennom det siste tiåret har vi omstilt Forsvaret i stort både hva gjelder struktur og materiell. Det vi ser er at tiden er kommet for å ha et større fokus på ett område nå: nemlig personellet. Det stilles andre krav til personell og kompetanse i det moderne innsatsforsvaret enn i det tidligere invasjonsforsvaret. Nye oppgaver, avanserte systemer og komplekse operasjoner må møtes med en økt satsning på menneskene som skal mestre dem. 

De kommende årene vil vi gjennomføre en reform av personell- og kompetanseutviklingen. Dette vil være en av de viktigeste strategiske satsingene i sektoren framover og en stortingsmelding om temaet vil bli lagt frem innen årsskiftet. Stortingsmeldingen vil igjen avstedkomme en rekke utredninger og tiltak. Totalt vil jeg derfor omtale den prosessen vi skal igjennom som en helhetlig kompetansereform. 

Veteranoppfølgingen inngår helt klar som en del av hvordan vi utvikler og tar vare på personellet. Selv om vi har lagt en del stener på veteranområdet allerede gjennom stortingsmeldingen om veteraner og handlingsplanen, så må vi helt klart videreutvikle helheten og en del av tiltakene som en del av kompetansereformen. 

Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunn at rettigheter og plikter er uavhengig av kjønn. Det er ute av takt med tiden at verneplikten er fortsatt basert på kjønn og derfor ulik for menn og kvinner. Ut fra et rettighets- og pliktperspektiv, så vel som forsvarssektorens faktiske kompetansebehov, vil derfor en kjønnsnøytral verneplikt vurderes, basert blant annet på erfaringene som nå høstes i forbindelse med sesjonsplikt for kvinner. Dette fordi vi ser jo at selv om mange tiltak for å rekruttere og beholde kvinner har vært gjennomført, så har vi fortsatt kommet alt for kort på dette området. Andre sektorer som for 10-15 år siden var like dårlig stilt som oss, som politiet og kirken, har nå løpt helt fra oss når det gjelder kvinneandel. 

Når forsvaret skal utformes har vi et tungt ansvar overfor den oppvoksende generasjonen. Beslutninger i dag skaper forsvaret i morgen. Forsømmelser i dag kan skape fremtidige hull. 

Vi skal ha et forsvar som er en forsikring for egen trygghet og våre barns fremtid. 

Vi skal ha et forsvar for vår tid. 

Det betyr ikke minst å ta fullt ut ansvar for personellet på alle måter, særlig personell som har vært villige til å gå inn i risikofylte og krevende internasjonale oppdrag for å skape et bedre liv for andre mennesker. 

Veteranpolitikk (St. meld. nr. 34 (2008-2009))

Forsvaret må derfor være en attraktiv og trygg arbeidsplass som på en god måte ivaretar medarbeiderne og deres familier. 

Deltakelse i internasjonale operasjoner har blitt og vil også i fremtiden være en viktig del av norsk sikkerhets– og forsvarspolitikk selv om vi varsler færre tunge bidrag i tida som kommer. Internasjonale operasjoner er nå en integrert del av Forsvarets virksomhet, og deltakelse i internasjonale operasjoner har blitt en naturlig del av den militære karriere- veien. 

Det er ingen tvil om at deltakelse i internasjonale operasjoner er kompetanseoppbyggende for Forsvaret, og det gir den enkelte medarbeider verdifull erfaring enten vedkommende velger å fortsette i Forsvaret eller ikke. 

Mitt utgangspunkt for veteranpolitikken er derfor at veteranene er en ressurs for samfunnet som samfunnet bedre må vite å benytte oss av. Vi må fortsette å kommunisere dette enda tydeligere. 

Samtidig er det viktig å understreke at internasjonale operasjoner ikke først og fremst er opplæring. De innebærer og krever grundige forberedelser og robust utstyr. Det trusselbildet og den sikkerhetssituasjonen våre soldater møter har i den senere tid blitt stadig mer krevende. Soldatene står overfor personlige stressfaktorer som frykt, høy arbeidsbelastning, fremmed kultur og klima, samt fravær av familie og venner. Dette er faktorer som tilsier at vi er nødt til å ha spesielt fokus på oppfølging og ivaretakelse av dette personellet. 

Denne regjeringen så tidlig behovet for å styrke oppfølgingen av og rettighetene til veteranene. 

I St. meld. nr. 34 (2008-2009), ”Fra verneplikt til veteran”, var hensikten å sikre soldatene en best mulig ivaretakelse før, under og etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, foruten å bidra til å skape større forståelse i samfunnet for personellets spesiell oppdrag, situasjon og behov. 

Vi er på langt nær i mål med veteranpolitikken, men vi har kommet et godt stykke videre i arbeidet med å ivareta veteranene på flere område. Noe av det viktigste vi har klart å få til, er økt tverrsektorielt samarbeid og en økt erkjennelse av at dette er et samfunnsansvar. 

Regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” 

Da regjeringen la frem handlingsplanen «I tjeneste for Norge» 2. mai i fjor, var dette det foreløpige siste ledd i en prosess denne regjeringen hadde iverksatt for å ivareta og anerkjenne våre veteraner på en bedre måte enn før. 

Regjeringens handlingsplan fulgte som dere vet opp de 22 satsningsområdene fra Veteranmeldingen.  6 ministre signerte på 126 nye tiltak for å ivareta personell før, under og etter utenlandstjeneste. De frivillige organisasjonene spilte en viktig rolle i utarbeidelsen av disse tiltakene, og planen ble generelt godt mottatt. 

Men – som også dere har understreket ved flere anledninger - en handlingsplan er ikke verdt stort hvis den ikke blir fulgt opp i praksis. 

De 126 konkrete tiltakene skal iverksettes i tidsrommet frem til 2013. Mange av tiltakene vil vare langt utover denne perioden. 

Det er nå omtrent akkurat ett år siden vi la frem planen. Derfor passer det fint å stå her på talestolen hos dere ett år etter og forsøke å oppsummere status: er vi der vi skal være etter ett år? 

Status ett år etter

Økonomisk tror jeg absolutt jeg kan si at vi er det. Veteranarbeidet var faktisk årets budsjettvinner, med 176 millioner kr avsatt til konkrete prosjekter. I tillegg til Forsvarets Veterantjeneste kan jeg for eksempel nevne midler til mellomlanding og levekårsundersøkelsen.

Jeg føler jeg trygt kan si at handlingsplanen blir fulgt opp. Av politikere, av embetsverket, av dere, men kanskje først og fremst av Forsvaret. Opprettelsen av Forsvarets veterantjeneste (FVT) med Robert Mood som leder, var kanskje det aller viktigste tiltaket for å få Forsvarets over 80 tiltak i handlingsplanen i havn. Det er FVT som nå leder og koordinerer arbeidet med implementeringen av handlingsplanen både innad i Forsvaret og mot andre etater. 

Noen små forsinkelser har det vært, men som hovedregel er vi svært godt fornøyd med takten i implementeringen. At Robert Mood ble kalt til nytt engasjement for FN i Syria har ikke endret på dette, nå som brigader Geir Anda har overtatt som Veteraninspektør i Moods fravær. Anda tør være godt kjent for de fleste av dere. 

En av de største utfordringene for veteranoppfølgingen har vært å sikre at de som måtte trenge oppfølging etter tjenesten skal møte et kompetent apparat som fremstår som mest mulig koordinert, både i Forsvaret og mellom andre etater.  Derfor var forrige statsråd og jeg selv svært opptatt av «den ene døren inn» til veteranoppfølgingen i Forsvaret som Veterantjenesten er ment å være. 

Levekårsundersøkelsen

Levekårsundersøkelsen var også ett av prosjektene vi satte av midler til i budsjettet.

Da handlingsplanen ble lagt frem, var det stort fokus på tiltaket levekårsundersøkelsen. 

Denne gjennomfører vi i et samarbeid med Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, og Helsedepartementet. Målet er å få økt innsikt i Forsvaret veteraners og andre utsendtes livssituasjon for videre oppfølging. Resultatene fra undersøkelsen vil også være styrende for videre forskning og danne grunnlag for flere interdepartementale tiltak.

Den praktiske gjennomføringen av levekårsundersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, som vil foreta en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer i løpet av høsten 2012. Selve rapporten med analyser vil foreligge våren 2013. Undersøkelsen vil omfatte 3000 veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner fra 1978 og frem til i dag. Jeg er glad for at veteranorganisasjonene deltar i forberedelsesfasen i prosjektet gjennom utviklingen av spørreskjemaet som skal benyttes. 

Oppfølging

Både Veterantjenesten og departementet jobber hardt med å bidra til å sikre koordineringen på tvers av samfunnssektorene på veteranområdet. Et overordnet prinsipp i handlingsplanen er at skadet personell skal følges opp av samfunnets ordinære helse- og omsorgstjenester og sosialfunksjoner. Dette setter høye krav til disse tjenestenes fleksibilitet, rådgivning og veiledning og ikke minst kompetanseoppbygging. 

Koordineringen omfatter både de sektorene som sender ut personellet og de tjenesteytende sektorene, i hovedsak helsevesenet, arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Bufetat. 

Noe av det viktigste vi jobber med er derfor å videreføre det gode samarbeidet mellom de seks departementene som utgjør den interdepartementale arbeidsgruppen vi kaller IDA. 

Det er dette samarbeidet som gjør at vi nå ser begynnelsen på en helt annen bevissthet rundt og en erkjennelse av veteranenes unike kompetanse og erfaringer. I tillegg til deres spesielle behov. For selv om de aller fleste veteraner kommer styrket hjem, vet både dere og jeg at noen trenger oppfølging.  Også der eventuelle skader ikke er synlige. Disse skal møte et kompetent apparat som fremstår som mest mulig koordinert. 

Den interdepartementale arbeidsgruppen (IDA) skal videreføres for å sikre at handlingsplanen implementeres, evalueres og videreutvikles. IDA eier bl. a Pilotprosjekt Østerdalen og utgjør styringsgruppen i dette.

Pilotprosjekt Østerdalen

Her har Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Forsvaret, Bufetat, NAV og kommunene Elverum og Åmot inngått et samarbeidsprosjekt. Målet er å utvikle gode modeller for samarbeid på tvers av sektorer. Et samarbeid som sikrer koordinert og effektiv oppfølging av den enkelte veteran. Prosjektet ble etablert i januar 2011 og har en varighet på 2–3 år.

Vi er nå inne i en fase der etatene utprøver ulike modeller og vinner erfaringer.  Jeg er glad for å kunne informere om at samarbeidet på tvers av sektorer så langt har vært positivt. Et hovedmål er at resultatene og erfaringene fra pilotprosjektet vil kunne overføres og tas i bruk i andre av landets kommuner, og det er godt kjent i andre såkalte forsvarskommuner allerede.

Pilotprosjekt Østerdalen skal evalueres, og erfaringene vil kunne danne grunnlag for utvikling av nye tiltak. 

De pårørende
Ivaretagelse av de pårørende inngår som del av pilotprosjektet. I tillegg arbeider Forsvaret nå bl.a. med å få på plass en felles mal for oppfølging av alvorlige hendelser. Det skal også etableres rutiner for å sikre at pårørende som sliter etter hendelser skal få relevant behandling og oppfølging.

Samtidig er også støtte og hjelp knyttet til familiære utfordringer, både før, under og etter tjeneste et samfunnsansvar. Det tverrsektorielle samarbeidet som er etablert som en følge av handlingsplanen adresserer også disse problemstillingene. 

Både pårørende, veteraner og de som er i opptrening til utenlandsoperasjoner kan bruke Forsvarets veteransenter Bæreia både til forberedelse og rekreasjon. Bæreia var også en av årets budsjettvinnere, og tar dere turen dit nå vil dere se at en rekke oppgraderinger av senteret pågår. 

Erstatningsordningene

Jeg vet at dere er opptatt av erstatningsordningene og de endringene som har skjedd og skjer på dette feltet.  En slik viktig endring er etableringen av en uavhengig klagenemnd som behandler klager over vedtak fattet av Statens pensjonskasse. Jeg vet dere synes det tok lang tid før vi fikk på plass nemnda. Men det er svært viktig at veteranene har tillit til at erstatningssakene behandles på en kompetent, effektiv og rettssikker måte. Etter hva jeg erfarer har nemndas avgjørelser så langt blitt godt mottatt av veteranene, og jeg håper at også veteranorganisasjonene deler dette inntrykket. 

La meg også minne om at Stortinget den 13. desember i fjor vedtok regjeringens forslag om at det skal etableres en todelt kompensasjonsordning. Todelingen innebærer at veteraner som er berettiget til kompensasjon etter den opprinnelige ordningen, gis mulighet til å få inntil 65 G dersom de samme beviskrav og bevistema som gjelder i forsvarspersonelloven § 12b er oppfylt. Samtidig vil den opprinnelige ordningen med tak på 35 G på lempeligere vilkår, videreføres slik den er i dag.

Forslag til endret forskrift er ute på høring, med høringsfrist den 12. mai i år. Arbeidet er høyt prioritert fra departementets side, og vi forventer at endringene kan tre i kraft i løpet av mai. Når denne ordningen kommer på plass, er det mitt syn at vi har fått på plass et meget godt erstatningsrettslig vern som likebehandler eldre og yngre veteraner. 

Belastningsproblematikken

I likhet med dere har Forsvaret over lengre tid hatt fokus på belastningsproblematikk. «Forskrift om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner» beskriver som et minimum dobbelt så lang hviletid som innsatstid.  Styrkeprodusentene skal selvfølgelig overholde bestemmelsen gitt i forskrift. Enkelte kompetansemiljøer er imidlertid små, og har i perioder en utfordring med å overholde dobbel hviletid.  FST vil nå utforme særlige prosedyrer for disse i samarbeid med styrkeprodusentene. 

Internasjonalt samarbeid - NORDEFCO

«I tjeneste for Norge» tar også opp aspekter ved det internasjonale samarbeidet på veteranfeltet. Dette skal bidra til erfarings- og kunnskapsutveksling. Det er særlig innenfor det nordiske samarbeidet at veteranarbeidet er satt på dagsorden. På mitt første nordiske forsvarsministermøte som statsråd nå i november var dette ett av hovedpunktene på agendaen. Det pågår også en utvikling mot økt samarbeid på dette området i NATO. I tillegg ser vi for oss muligheter innenfor bilateralt samarbeid også med land utenfor Norden. I første rekke Nederland og Storbritannia.

Jeg er stolt av at vi har påtatt oss å være verter for en baltisk/nordisk veterankonferanse i år. Som mange av dere sikkert er klar over allerede vil konferansen finne sted i tidlig på høsten, mens vår hjemlige veterankonferanse i år som i fjor legges på et litt senere tidspunkt. 

Tiltakene i handlingsplanen legger til rette for bedre oppfølging av og informasjon til familie og pårørende. Tilbudene omfatter støtte og hjelp knyttet til familiære utfordringer, både før, under og etter tjeneste. Samfunnet har et ansvar for denne oppfølgingen, og ansvaret gjelder liver ut. 

Åpenhet

Planen inneholder tiltak som skal føre til større åpenhet om norsk deltakelse i internasjonale operasjoner, uten at dette går på bekostning av operasjons- og personellsikkerheten. Målet er økt forståelse for og anerkjennelse av den innsatsen norske kvinner og menn gjør ute, uavhengig av eventuelle diskusjoner om operasjonen som sådan. 

Jeg håper og tror at dere som er veteraner har lagt merke til den økte åpenheten vi nå forsøker å få til rundt våre utenlands operasjoner. Både i Libya og i Afghanistan og i andre sammenhenger har mediene vært tettere på - og det har resultert i både bøker, reportasjer, dokumentarer og filmer med mer informasjon. Hver måned kan dere nå se at Forsvarets veterantjeneste legger ut en månedsrapport fra Afghanistan som også har med for eksempel skader og sykdom. Som et nytt eksempel har jeg lyst til å trekke frem at jeg tror dere i tiden som kommer vil se en økt åpenhet rundt det spesialstyrkebidraget vi nå har i Kabul. En åpenhet vi ikke er vant med å se rundt spesialstyrkenes virke. 

Samarbeid med arbeidstaker- og veteranorganisasjoner

Som jeg allerede har nevnt var arbeidstaker- og veteranorganisasjonene verdifulle medspillere gjennom arbeidet med så vel Veteranmeldingen som handlingsplanen. Vi anerkjenner fullt ut den helt spesielle kompetansen dere har. Ikke minst fordi dere har et helt annet og nært forhold til den enkelte veteran - noe vi i departementet ikke kan få i samme grad. Jeg er sikker på at dere også vil fortsette å være viktige bidragsytere i den viktige implementeringsdelen frem mot 2014 – og enda lenger.

Oppsummert vil jeg derfor beskrive implementeringen av regjeringens handlingsplan som hovedsakelig å være i rute, både med hensyn til tiltak som var planlagt implementert i 2011 og tiltak som er planlagt implementert over handlingsplanens virkeperiode 2011-2013. 

Men vi skal ikke bli så ensporet opptatt av handlingsplanen at vi hopper bukk over eventuelle nye utfordringer eller nye løsninger vi måtte komme over underveis. Jeg var inne på at veteranene også er en viktig del av kompetansereformen. Handlingsplanen er ikke hundre prosent utfyllende, men en viktig start. Vi må fortsette å finne gode tiltak. Her er dere avgjørende, og dette landsmøtet viktig i så måte. 

8. mai

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen, 8. mai 2012 er også en viktig del av Regjeringens arbeid for samfunnets anerkjennelse av veteranene.

Regjeringen vil markere Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai med Akershus festning som sentral arena og lokale program over det ganske land, mye takket veteranorganisasjonenes imponerende innsats. 

Programmet i Oslo er allerede lagt ut på internett. Det har vært viktig for regjeringen å synliggjøre veteranene i bybildet, og vi mener at en marsj gjennom bygatene, passering av Stortinget og gudstjeneste i Domkirken bidrar til dette. 

Ett av tiltakene i handlingsplanen er en permanent utstilling om de internasjonale operasjonene på Forsvarsmuseet. Denne vil åpnes 8.mai med både H. M Kongen og Statsministeren tilstede. Jeg håper selvfølgelig å se mange av dere på utstillingen. 

Vi er klar over at det vil være grupper som føler at de burde hatt en plass i programmet for 8.mai. Imidlertid er programmet nå tøyd til det ytterste, og vi har nådd grensen for hva som er mulig å få til.   

Avslutning

NVIO er med sine medlemmer, med sin synlighet og sitt høye aktivitetsnivå, en veldig viktig bidragsyter i arbeidet med å utvikle veteranpolitikken. Jeg vet at organisasjonen er et viktig forankringspunkt for mange veteraner, og at dere gjør en kjempe jobb gjennom kameratstøtteordningen, som jeg ser at dere ikke bare ønsker å videreføre, men også forsterke. 

Jeg vil også gi uttrykk for at vi har en nær og meget god dialog med deg, Odd Helge, som jeg forstår ønsker å fortsette som president for en ny to-års periode. Jeg ser frem til å fortsette det gode samarbeidet. 

I forbindelse med handlingsplanarbeidet bidro NVIO på en meget konstruktiv måte, og mange av tiltakene er preget av deres bidrag. NVIO besitter mye innsikt og kompetanse, som er helt avgjørende i arbeidet for å bedre veteranenes vilkår. 

Regjeringen vil fortsette å jobbe for at veteraner får økt anerkjennelse i samfunnet generelt. Dere er også viktige i det arbeidet. Gjennom aktivitet bidrar dere til å gjøre norsk deltakelse for internasjonal fred og sikkerhet kjent, og dere skaper arenaer og rammer for kameratskap og samhold. Dette arbeidet ønsker også regjeringen å støtte. 

Lykke til med landsmøtet og takk for oppmerksomheten!