Veterandagen - Lunsjtale på Akershus Slott

Lunsjtale på Akershus Slott
Forsvarsminister Espen Barth Eide

Stortingspresident,

Veteraner,

Kjære alle sammen,

Jeg er svært stolt og glad for at vi kan samles her på Akershus slott. Vi samles fordi vi ønsker å hedre de tusener av norske menn og kvinner som har kjempet for frihet, fred og rettferdighet - i Norge og ute i verden. Vi samles fordi vi vil uttrykke respekt, anerkjennelse og takknemlighet til dere som har gått i striden på vegne av nasjonen Norge. Hele det norske folk, Stortinget og regjeringen skylder dere en stor takk.

Dere veteraner er vårt vern og feste. Dere representer vår stolte historie om at Norge den gang og i dag ikke stiller seg på sidelinjen når fred opphører, når nød og konflikt truer. Dere uttrykker vår vilje til forsvar av våre grunnleggende verdier, en internasjonal rettsorden og i ytterste fall norsk suverenitet. Deres innsats skjer i forlengelsen av et politisk ønske om å vise solidaritet med andre mennesker i nød.

Vi er heldige som bor i et fritt og rikt Norge. Vi er privilegerte som kan høste av vårt overskudd for å bidra til andre skal oppleve trygghet og grunnleggende menneskerettigheter. Gjennom humanitær hjelp og bistand, gjennom å støtte politiske prosesser, og gjennom å bidra med militære virkemidler i krevende konfliktområder, tar vi vårt internasjonale medansvar.

For snart 70 år siden sto kampen om vår egen nasjons fremtid. Våre helter fra de tunge okkupasjonsårene la egen sikkerhet og interesser til side for felleskapet. De tok en høy risiko. Etter de lykkelige frigjøringsdagene i mai 1945 og frem til i dag, har mange norske kvinner og menn tatt samme valg. Også de utsatte seg selv for stor risiko for at andre skal få oppleve trygghet.

Det gjør veldig stort inntrykk å se dere her samlet. Det gjør meg ydmyk å stå her i dag foran to generasjoner av krigshelter og en svært høyt dekorert forsamling. Det fyller meg med respekt og stolthet!

Nå er det andre gang vi har denne lunsjen for veteraner, medaljemottakere, familie og pårørende. Jeg synes det tegner til å bli en fin tradisjon. I år når vi en ny milepæl. I alt skal 20 medaljer deles ut. St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Forsvarets medalje for edel dåd og Forsvarets innsatsmedalje vil i dag få nye eiere.

Det er soldater fra vårt engasjement i Afghanistan som mottar sine utmerkelser i dag. Mange av dere befant dere 2. mai 2010 i kraftige kamper mot opprørere. Plutselig ble det et hårfint skille mellom liv og død. Mange opplevde sin hittil mest dramatiske stund. I en krevende stund sto flere norske soldater i front og bidro til at liv ikke gikk tapt.

Vi vet inderlig godt at for noen har kampene i Afghanistan hatt en høy pris. Mange har fått sår som varer livet ut. Mange pårørende har måttet leve med stor engstelse og usikkerhet. Noen har mistet sine nærmeste.

I dag fylles jeg av sorg og vemod over at Christian Lian og Simen Tokle ikke får være sammen med oss. De falt i tjeneste for Norge. I dag er det familiene som vil motta utmerkelsen på Christian og Simens vegne.

Alle som har vært i Afghanistan eller i andre av de operasjoner Norge har deltatt i, har en unik historie å fortelle. Alle har vist et mot og en offervilje som det står dyp respekt av. Deres historie fortjener å bli fortalt til oppvoksende slekt.

Ufrihet, forsakelse og lidelse, kjenner heldigvis stadig færre nordmenn til. Det skal vi være glade for. Vi skal likevel aldri glemme. Vi skal alltid huske på våre forfedres innsats. Vi må holde historien levende. Som Gunnar Sønsteby sier det: «Budstikka må nå gå til nye slektsledd av unge. De må finne sin uttrykksform i kampen for sivilisasjon og demokrati. En kamp som aldri tar slutt ». Alle dere veteraner bærer denne budstikka videre på en fremragende måte.

På vegne av regjeringen og hele det norske samfunn vil jeg takke dere og uttrykke min dype respekt, beundring og takknemlighet for den innsatsen dere har gjort. Jeg vil også få lov til å rette en stor takk til alle dere som er pårørende. Dere har levd med utrygghet og store påkjenninger mens deres nærmeste har vært ute.

Med disse ordene vil jeg ønske dere velkommen til bords. Jeg ser fram til at vi skal ha et hyggelig måltid sammen og bli bedre kjent.

La meg utbringe en skål for denne dagen og særskilt for dem som i dag skal motta sine æresbevisninger.

Skål!