Aftenpostens misoppfatning av Forsvaret

Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute. Dette innebærer en beredskap for krisehåndtering, og etter styrkeoppbygging kan Forsvaret også yte slagkraftig motstand i tilfelle krig. Da vil vår forsvarsevne også ytterligere styrkes av NATO. Forsvarets drift i fredstid er tilpasset behovene vi har for å vokte våre hav- og landområder, hevde norsk suverenitet, og ta vårt medansvar for internasjonal sikkerhet.

I fredstid bruker vi selvsagt ikke alt av materiell, kjøretøy, våpensystemer, fartøyer og fly hele tiden, og er heller ikke bemannet for å gjøre det. Det ville vært uansvarlig ressursbruk og kostet unødvendig mye penger i drift, vedlikehold og hyppig utskiftning.

Aftenposten viser til eksempelet fregatter, og det er et godt eksempel. Det er riktig at vi har fem fregatter og at kun tre av dem er i operativ tjeneste. Det har vært konseptet fra vi kjøpte dem. Den fjerde brukes til opplæring og den femte gjennomgår vedlikehold. Slik rulleres hele flåten og sikrer at vi til enhver tid har tre operative fregatter. Det samme prinsippet gjelder for de fleste av Forsvarets kapasiteter. Fregattvåpenets driftsbudsjett er fullfinansiert for å dekke dette operasjonsmønsteret. Og like viktig: Også Stortinget og offentligheten er informert om dette – en rekke ganger. Debatter går jevnlig i Stortinget om forsvarets omstilling og langtidsplan, og dette er vi glad for.

Bemanningssituasjonen i Sjøforsvaret er imidlertid en utfordring både militær og politisk ledelse er fullstendig åpne om og jobber med. Men at to fregatter ”ligger til kai” har ingenting med bemanningen å gjøre.

Å sammenligne drift av fregatter med drift av sykehus viser en misforstått oppfattelse av forskjellen mellom forsvars- og sykehusforvaltning. Man trenger ikke ta et sykehus jevnlig ut av operativ drift for å drive vedlikehold. Man bygger heller ikke flere sykehus enn man trenger til daglig for å kunne være forberedt på krig.

Det er ikke riktig, som Aftenposten hevder, at regjeringen hevder forsvarsbudsjettet er økt med fire milliarder siden 2011. Det ble i perioden 2009-2012 økt med 800 millioner. Og sammen med Forsvarets formidable omstillingsevne gjorde dette at regjeringen og Forsvaret i fellesskap - for første gang i historien - klarte å oppfylle alle målene i langtidsplanen. Norge får svært gode tilbakemeldinger for både budsjetter, organisering og stridsevne av våre partnere i NATO.

Det betyr selvfølgelig ikke at alt er såre vel. Men omstillingen er gjort, dagens forsvarsevne er god og morgensdagens vil bli enda bedre. Regjeringen vil fortsette å styrke Forsvaret – år for år – i tråd med planen Stortinget har vedtatt. Og ikke bare ønsker vi en kritisk debatt velkommen, vi bidrar aktivt til å skape den. For Forsvaret angår oss alle.